Forsker kritiserer Aune-utvalgets nye karakterskala

Forslaget til ny universitets- og høyskolelov er på høring, og på grunn av koronakrisen er fristen utsatt fra 22. mai til 5. juni.

Et av forslagene til lovutvalget er å innføre en ny karakterskala i høyere utdanning. I dag er det ikke mulig å benytte andre karakterskalaer enn bokstavkarakterene A–F eller bestått/ikke-bestått. Sistnevnte får svært mange studenter kjennskap til nå under koronakrisen, i og med at skoleeksamener er lagt om til hjemmeeksamen og vurderingsformen ved de fleste eksamener endret til bestått/ikke bestått.

• Les også: Anbefaler å ikke bruke bokstavkarakterer

Lovutvalget mener det i tillegg til dagens to skalaer bør gis mulighet til å benytte en tretrinns karakterskala med utmerket/ bestått/ikke bestått.

Begrunnelsen er å minske karakterpresset på studentene, samtidig som det nye, øverste karakternivået vil gi studentene motivasjon til å stå på, heter det i NOU 2020:3 «Ny lov om universiteter og høgskoler» som lovutvalget under ledelse av Helga Aune overleverte 13. februar. Videre sier utvalget at en underveisvurdering vil kunne gi studentene en pekepinn om hva de bør forbedre, enten for å komme helt til topps eller for å bestå faget.

Fakta

Nye forslag til UH-lov ble presentert 13. februar

• Leder av Universitets- og høgskolelovutvalget, Helga Aune, overleverte utredningen i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim torsdag 13. februar.
• Utvalget har hatt i oppgave å gå gjennom og vurdere regelverket for universiteter, høgskoler og studentvelferd, blant annet samskipnadsregelverket.
• Blant temaene utvalget har sett på er ledelsesmodeller ved universiteter og høgskoler, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midlertidige stillinger.

Les også: Hele utredningen

Kritisk Nifu-forsker

Forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) er kritisk til å innføre en ny karakterskala. Hun peker blant annet på at dagens karakterskala med karakterer fra A til F gir studentene bedre mulighet til å vise fram hva de er gode på.

Tidligere har blant annet studentrepresentant i styret ved Universitetet i Bergen, Gard Aasmund Skulstad Johanson, kritisert forslaget fra lovutvalget om en ny tretrinns karakterskala.

— Det kan være en fordel overfor arbeidsgivere, for eksempel, at man kan få vise fram sine fortrinn. Det er det mindre muligheter for i en bestått/ikke bestått skala, selv om man inkluderer «utmerket» på toppen, sier Elisabeth Hovdhagen.

— Jeg tror det er bra med en finmasket karakterskala, der arbeidsgivere og verden rundt har fått med seg verdien av A til F. Bestått betyr godt nok, men sier ikke så mye mer enn det. Spørsmålet er hva man skal bruke den nye karakteren «utmerket» til. Jeg ser ikke helt hva den bringer av nytte, bortsett fra kanskje å skille ut masterstudenter som skal gå videre til en doktorgrad, sier hun.

Tror ikke på mindre stress

Hovdhaugen tror heller ikke at den foreslåtte karakterskalaen vil føre til mindre stress og karakterpress for studentene.

— Min erfaring fra Sverige er at et slikt system ikke er mindre stressende. Masterstudenter i disiplinfag, for eksempel, vil jobbe hardt for å få «utmerket», og karakterpresset vil være like stort, sier hun.

Forskeren peker også på flere andre konsekvenser ved å innføre en ny karakterskala, blant annet at man ikke kan ta opp fag for å forbedre karakterer.

— Et annet moment er at undervisningen må legges opp annerledes hvis man endrer karakterskala. Det ser vi under koronakrisen i dag, der eksamener blir gjort om og vurderingene endret til bestått/ikke bestått. Da kreves det en annen måte å undervise på, sier hun.

Hovdhaugen mener at innføring av en ny karakterskala burde vært utredet grundig.

— Man kan redusere kompleksiteten i en finmasket karakterskala, men ikke omvendt. Før man gjør en slik endring burde man se nøye på hvilke konsekvenser endringen får, og også undersøke hvordan karakterskalaer brukes i andre land, sier hun.

«Trenger flere verktøy»

Professor i biovitenskap ved Universitetet Bergen, Christian Jørgensen, står bak innspillet til UH-lovutvalget.

Store deler av innspillet som han sendte inn til er referert i lovutvalgets utredning.

Jørgensen sier til Khrono at han tenker at den nye karakterskalaen kan være et supplement til de to skalaene som finnes i dag; A-F-skalaen og bestått/ikke bestått.

—Vi har ikke vondt av litt flere verktøy i verktøykassen vår. Jeg kan ikke forstå at det skulle være negativt, sier han.

Han sier at de største fordelene han ser med den foreslåtte skalaen er at den vil gi mindre karakterpress og stress for studentene, mer fokus på dybdelæring og mindre fokus på eksamen. Samtidig vil den nye nivået «utmerket» bidra til at flinke studenter strekker seg over bestått-nivået.

— En slik skala ville gitt mer formativ vurdering med innleveringer underveis og mer samarbeid og deling blant studentene, samtidig som «utmerket» ville gitt drahjelp til de flinkeste. Uten alle mellomnivåene ville vi også fått færre klagesaker, sier han.

Passer ikke for alle

Han påpeker likevel at karakterskalaen han har foreslått ikke vil passe for alle typer kurs.

— Det vil for eksempel passe veldig godt i kunstfag, der det er problematisk å sette A-F-karakterer, men kanskje ikke så godt på klassiske universitetskurs med forelesninger og en stor slutteksamen. Det forutsetter en undervisning der man bruker tid på å heve studentene. Det er mer arbeidskrevende, men kan gi store gevinster for studentenes læring, sier han.

Et av motargumentene han har hørt er at en slik karakterskala som han har foreslått ikke er vanlig utenlands. Jørgensen påpeker at det heller er Norge som skiller seg ut fordi her brukes hele skalaen med bokstavkarakterer.

— Jeg tror ikke at folk forstår hvor sære vi er i Norge på karaktersetting fra før. I USA, for eksempel, brukes nesten bare A og B, eventuelt med pluss eller minus, mens C er dårlig og F er stryk. Med høye skolepenger er det et sterkt press for å levere gode karakterer til studentene, mens vi i Norge har statsfinansiert utdanning og kan gi både E og D, sier han.

Ugraderte karakterer brukes

I utredningen viser lovutvalget til at en tretrinns karakterskala ikke harmonerer med Bolognaprosessen og den etterfølgende innføringen av A–F-karakterskalaen. Men utvalget påpeker, i likhet med Jørgensen, at Norges A–F-skala skiller seg fra skalaen i andre land ved at hele skalaen benyttes her i landet.

Videre viser lovutvalget til at ugraderte karakterskalaer ikke er ukjent i Norge og var i bruk ved enkelte utdanningsinstitusjoner før innføringen av kvalitetsreformen. Blant annet var graderingen «bestått med laud / bestått / ikke bestått» brukt ved Universitetet i Oslo, påpeker utvalget som også viser til at tretrinnskalaen er vanlig ved de eldste universitetene i Sverige.

Utdanningsinstitusjonene har også i det siste tatt til orde for å gå bort fra A–F- karakterskalaen i et forsøk på å senke karakterpresset ved enkelte studier. annet viser utvalget til at Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har vedtatt å bruke bestått/ikke-bestått i stedet for A–F ved enkelte innledende emner ved de juridiske fakultetene, som et tiltak for å dempe karakterpresset og begrense gjentak av eksamen.