Hvorfor krever opptaket at vi skal rangere skolebarn?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen mener at «Karakterbasert opptak er det beste alternativet når mange søkarar skal rangerast mest mogeleg effektivt og rettferdig.» (side 41 i høringsnotatet om opptak til UH). Dermed må alle skoler i landet fortsette med karakterer i alle fag og de må ensrette opplæringen slik at alle blir vurdert på samme grunnlag. 

Rommet for å utvikle utdanningen må skje innenfor det snevre handlingsrommet som blir igjen. Slik vil det bli om ikke høringssvarene ber regjeringen om å åpne for mer nytenkning, slik høringsnotatet nesten åpner for i punkt 7.7.2.3. 

Det er så innarbeidet i skolen. Elevene får karakterer i fagene fra 8. klasse. Alle elever skal rangeres i alle fag. 

opptak

Nye opptaksregler vedtatt. Tilleggs­poeng fjernes om tre år

Og hvorfor? En hovedgrunn er opptaksordningen til universiteter og høgskoler. For at den skal fungere må rangeringen være tilstrekkelig findelt. Men verken læreplanmålene eller karakterbeskrivelsene gir grunnlag for gradering i seks karakterer. 

Det blir kanskje effektivt, slik det hevdes i høringsnotatet, men det er langt fra rettferdig. Det største problemet er likevel hvordan karaktervurderingen påvirker opplæringen. Internasjonalt finnes det mye forskning på dette, og kortversjonen er at karakterer er uheldig for både læring og trivsel.

Hva er så forskjellen på en elev med gode karakterer og en med mindre gode? Er det sånn at elever med gode karakterer kan mer, forstår mer og vet mer? Sier karakterene noe om nytteverdien dette mennesket kan bidra med i samfunnet? 

Debatt ● Siri Flagestad Kvalheim

Opptaksregler til høyere utdanning: Bingo eller fair play?

Vil de være bedre arbeidskraft for en arbeidsgiver? Lite tyder på det. Betyr gode karakterer at du blir en god student i høyere utdanning? Her er det en viss korrelasjon, men så er det kausalitet da. Den er det gode grunner til å stille spørsmål ved.

Det er viktig å merke seg at karakteren i et fag ikke handler om hva eleven kan, men hvor godt eleven presterer i forhold til læreplanen for det aktuelle året. 

Loven, eller nærmere bestemt opplæringsforskriften § 9-15, slår fast at karakterene skal «gi informasjon om kompetansen til eleven … ut fra kompetansemåla i læreplanen …» Dersom en åttendeklassing har strevd seg fram til å mestre brøk, desimaltall og prosent, vil dette dessverre ikke gi grunnlag for karakteren i matematikk, siden disse ferdighetene hører til læreplanen for 7. klasse. 

Debatt ● Per-Odd Eggen

Ny opptaksordning må ikke få spenne beina under Fullførings­­reformen

Skolen bryr seg i det hele tatt i liten grad om hva en elev kan, samme hvor nyttig eller imponerende det er, hvis det ikke er en del av et læreplanmål. Og helst bør det kunne formuleres skriftlig, som svar på et spørsmål fra læreren. 

Ca. halvparten av elevene ender opp med karakterene 4, 5 eller 6, og de under snittet med 1, 2 eller 3. Det er lett å tenke at god karakter er et resultat av god kompetanse. 

Samtidig er det viktig å stille spørsmålet: Kan det være slik at en god karakter fører til god motivasjon og mestringsfølelse og at kompetansen er et resultat av karakteren i stedet for omvendt? 

Debatt ● Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik

— At mange studentar ikkje er godt nok studieførebudde, kan universiteta i stor grad takke seg sjølve for

Er det etisk forsvarlig å gi en sluttvurdering som fører til demotivasjon og dårlig mestringsfølelse? Dersom en elev er født sent på året, er umoden og strever med motivasjonen, er det da til elevens beste å bli rangert som dårlig? 

Udir skriver så fint at «Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring.» Da er det viktig å stille spørsmålet om rangering med karakterer bidrar til dette. 

Karakteren 2 betyr med dagens lovverk at eleven har «lav kompetanse i faget». Merkelappen kunne i en del tilfeller vært hengt på skolen i stedet for på eleven, og vært uttrykk for at opplæringen passet eleven dårlig.

Debatt ● Per-Odd Eggen

Nei til å tenke nytt. Svar til Folkestad og Ryssevik

Å være høytpresterende i norsk skole, betyr å få gode karakterer. Forskning tyder på at også høytpresterende elever kan få større læringsutbytte dersom vi slutter med et flerdelt karaktersystem. Undersøkelser viser at karakterfokuset ofte står i veien for god læring, også for de som er høytpresterende. 

Er det er en sammenheng mellom dårlige karakterer, mistrivsel og problematisk adferd? Disse spørsmålene blir stilt i offentlige debatter, men det blir i liten grad stilt spørsmål ved rangeringsregimet. 

Betydningen av karakterer og poeng på vitnemålet blir i stedet ganske ukritisk forsterket. Her bidrar politikere med å gi «fritt skolevalg» til elevene med de beste karakterene, og med opptaksordningen til universiteter og høgskoler. En opptaksordning som er bekvem for UH-sektoren, siden videregående opplæring gjør jobben for dem. 

Samtidig tvinger universitetene og høgskolene alle skolene til å holde på et dysfunksjonelt karaktersystem. Mange skoler, både offentlige og private, ønsker å minske karakterfokuset, men dette setter opptaksordningen en effektiv stopper for. 

Debatt ● Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik

Ikkje engstelege, men usamde

Det bør stilles spørsmål ved hvorfor konservative krefter i UH-sektoren skal ha anledning til å hindre nytenking i skoleslagene under.

18. juni er det høringsfrist for ny opptaksordning. Den legger opp til fortsatt karakterbasert opptak. Høringsnotatet åpner så vidt for opptaksprøver i punkt 7.7.2.3, men gir all makt til den enkelte UH-institusjon og dermed ingen frihet til videregående utdanning. 

Jeg håper likevel mange høringssvar vil signalisere at grunnskole og videregående skole bør få lov å utvikle og prøve ut alternativer til denne tvangstrøyen. 

Derfor må universiteter og høgskoler pålegges å begynne utviklingen av gode opptaksprøver. Skolene bør på sikt kunne velge vurderingsordninger som er det beste for å oppnå god læring, i stedet for at målet skal være som i dag — effektiv rangering for UH-sektoren. 

studentopptak

Her har karakterene fra videregående ingenting å si