Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
finalist årets navn i akademia
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Iver B. Neumann blir stoppet på gaten av folk som er urolige for verdenssituasjonen. Han er en av tre finalister til Khronos kåring Årets navn i akademia
Publisert
Han viser oss inn på kontoret til det som var Fridtjof Nansens vinterstue i den ærverdige murvillaen på Lysaker i Oslo.
FAKTA
Årets navn i akademia
For sjette år kårer Khrono Årets navn i akademia. Her er kriteriene:
«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2025.»
Disse sitter i juryen:
- Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
- Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen
- Arve Hjelseth, professor NTNU
- Minda Holm, seniorforsker Nupi
- Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)
Tidligere vinnere:
- 2020: Nesnastudentene
- 2021: Cecilie Hellestveit
- 2022: Kierulf-utvalget
- 2023: Inga Strümke
- 2024: Kristoffer Rytterager og en anonym student som vant over Kunnskapsdepartementet i Høyesterett
— Det var jo strømkrise da også, så man fyrte ikke opp hele huset. Da satt hele familien her inne, sier Neumann.
Bordet vi sitter ved er fullstendig dekket av papirer.
Statsviteren, sosialantropologen og direktøren ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) Iver B. Neumann er høyt og lavt for tiden.
På onsdag skal han på NRKs Urix og på lørdag NRKs Helgemorgen.
Han holder foredrag et par ganger i uken, forteller han.
Nå blir han intervjuet av Khrono fordi han er en av de tre finalistene til vår kåring Årets navn i akademia.
I sin begrunnelse viser juryen til at 2025 har vært et år preget av uro og usikkerhet i verdenspolitikken, og nevner Gaza-krigen, krigen i Ukraina og Donald Trumps inntog i Det hvite hus.
«I en slik situasjon er det godt at vi har akademikere som er beredt til å forklare og hjelpe oss å forstå den nye virkeligheten. Én slik akademiker er FNIs direktør Iver B. Neumann, som i 2025 har vært en tydelig og utrettelig stemme i offentligheten», skriver juryen.
Du kan se hvem som blir Årets navn i akademia 11. desember klokken 16:00. Prisutdelingen sendes direkte på Khrono.no.
Tidligere denne uken ble en annen av finalistene i kåringen presentert, «Historikere for Palestina».
Han har opplevd det én gang før
— Jeg har jobbet med hvordan det internasjonale systemet funker i 40 år. For andre gang i mitt liv står vi nå i en situasjon hvor hele greia kastes om på, sier Neumann.
Forrige gang var ved slutten av den kalde krigen, og begynnelsen på noe nytt, forteller han.
— Sånn er det nå også. Da mener jeg rett og slett det er en borgerplikt å dele kunnskapen, sier han.
Også da Sovjetunionen falt, var mediene på Russland-ekspert Neumann hele tiden. Til slutt måtte han si stopp for å få tid til forskning.
Og nå ringer journalistene nesten daglig igjen.
— Jeg har jo den fordelen at jeg har vært der før.
– En plikt å kommunisere
I tillegg til utallige medieopptredener kom han med boken Hva skjer med verden? i høst.
I forordet viser han til at akademikere som har skrevet en doktorgrad, må forsvare den offentlig.
Grunntanken er at når samfunnet har betalt for gildet, har det også rett til å høre hva som ble resultatet.
«En gave krever en gjengave. Norske skattebetalere har i tredve år betalt for at jeg har kunnet sitte og lese og skrive», står det.
– Jeg snakket med en journalist som hadde ringt en etnolog for å spørre hvorfor vi feirer pinse. Hun sa hun var spesialist på faste helligdager, så dette kunne hun ikke uttale seg om, forteller han.
– Slike forskere kan være veldig viktige, men når man faktisk jobber med samfunnsvitenskap og mennesker, så mener jeg man har en plikt til å kommunisere hva man driver med til et videre publikum, og ikke bare til forskere.
Skjønner at folk er bekymret
Han opplever et sug etter informasjon blant folk. Det gjør riktignok at det blir vanskelig å finne tid til forskning.
– Jeg blir stoppet på gaten og spurt om ting. Det skjer ikke så ofte, men det skjer.
– Hva spør folk om da?
– Nei, de er urolige, da. Særlig etter at jeg har vært på TV, hender det at jeg får e-poster der folk sier de ble beroliget. Og noen sier de ble enda mer bekymret. Det er et slags terapiaspekt i dette også. Jeg opplever ikke dét som noen plikt, men det er noe som også påløper når man engasjerer seg.
– Hvor godt begrunnet synes du folks frykt er?
– Jeg synes den er godt begrunnet. Det handler jo om at verden har krympet, sier han.
– Og det er en reell mulighet for at en lokal konflikt i Midtøsten eller Ukraina-krigen skal eskalere. Så dårlig som USA håndterer situasjonen i Ukraina, gjør at det er en reell mulighet for at konflikten sprer seg til å involvere flere vestlige land direkte. Dette er ikke fantasifostre folk har skapt seg. Dette er reelt, altså.
Om Trump: – Ble heftigere enn jeg hadde trodd
Det siste året har det vært «overveldende mye nytt», oppsummerer Neumann. Og at Donald Trump ble gjenvalgt, har vært altoverskyggende.
– Ble du overrasket over hvor heftig det ble med Trump?
– Det ble heftigere enn jeg hadde trodd. Jeg hadde trodd at det skulle bli heftig, men at han skulle gå løs på de demokratiske institusjonene på den måten han har gjort, at han skulle angripe hele nyhetsindustrien og alliere seg så nært med tekno-oligarkiet, er rett og slett slående.
– Hva ble du mest overrasket over?
– Angrepet på det juridiske systemet er det som virkelig plager meg. For det er et angrep på demokratiets grunnvoll. En annen ting som plager meg, er at Trump prøver å få personlig lojalitet fra en rekke mennesker i statsapparatet, sier han, og viser til da Trump i høst kalte inn over 800 toppoffiserer til et ekstraordinært møte på en marinebase.
– Han sa at «deres lojalitet er til meg». Sånn har vi ikke hatt det siden midten av 1700-tallet. Hele ideen om demokratiet hviler på en idé om at man i statsapparatet er tro mot systemet. Det er systemet man jobber for, ikke den lederen som til enhver tid bemanner staten. Og det forsøker Trump å sette til side, sier Neumann.
Hva skjer med USA etter Trump?
På spørsmål om utviklingen kan snus hvis USA får en moderat og demokratisk president, svarer Neumann at det første spørsmålet er om det blir frie og rettferdige valg. Hvis demokratene gjenvinner Kongressen i mellomvalget om et snaut år, kan de gi Trump motstand.
Men det kan også hende han blir fristet til å stoppe eller manipulere mellomvalget, sier han.
Videre har Trump vist at han ikke respekterer valgnederlag, sier Neumann.
Og hvis Trump faktisk taper presidentvalget og gir fra seg makten, er spørsmålet om USA blir som før.
– Da tror jeg svaret er nei. For det er en dyp splittelse mellom omtrent to like store deler av befolkningen som vil helt forskjellige ting. Det blir veldig vanskelig for demokratene å rulle tilbake alle reverseringene av demokratiet. For det andre vil republikanerne før eller siden komme tilbake til makten. Så jeg tror vi har å gjøre med en destabilisering av USA jeg ikke tror man kan rette opp helt.
Akademisk boikott av Israel
Han kan være krass i formuleringene og er ikke redd for å mene noe.
Blant annet har han sammenlignet Trump med en mafia-boss, han har sagt at krig er Russlands «nasjonale idé», og at politikere og intellektuelle i Norge har sviktet ved å ikke diskutere Norges forhold til Nato, EU og USA.
Og han har sagt at «vi framstår som hyklere» når vi behandler Russland og Israel ulikt når det gjelder akademisk boikott.
– Jeg har alltid av prinsipp ment at vi skal være tilbakeholdne med boikott, og spesielt akademisk boikott, fordi vitenskap faktisk er et globalt anliggende. Men gitt hva Israel har gjort i Gaza, har jeg skiftet mening her. Det skyldes at så mange av universitetene i Israel på så mange måter har vært med på den krigføringen og det folkemordet som Israel har bedrevet. Så jeg har blitt sterkere tilhenger av intellektuell boikott av Israel.
– Hvordan balanserer du kommentatorrollen og forskerrollen?
– Det er det mange som har slitt mye med. For meg er det ikke så vanskelig. De fleste tingene jeg jobber med, tar masse tid, og så blir de publisert i tidsskrifter og på forlag hvor veldig få leser dem. Da er det kollegene mine som leser dem. Det er min vitenskapelige produksjon. Så har jeg en annen produksjon, hvor det går fort å skrive ned, som for eksempel kronikker eller denne boken jeg ga ut i august. Der passer jeg på å være faglig fundert, men også framsette ting for egen regning. Da nevner jeg det i arbeidene.
Blir inspirert av Harry Potter
Han viser oss rundt i det herskapelige huset som Fridtjof Nansen bodde, arbeidet og holdt selskaper i, og til og med tegnet selv. Den gamle stuen, som nå brukes som møterom, er dekorert med malerier av Erik Werenskiold, som bodde rett i nærheten.
– Jeg liker bjørnen best, sier Russland-eksperten foran et maleri av en bjørn.
På veggen på kontoret henger bilder av hans forgjengere, tidligere direktører ved Fridtjof Nansens Institutt.
– Jeg blir inspirert av Harry Potter. Du husker jo at Humlesnurr har tidligere rektorer på veggen. Så når det kommer noe vanskelig, for eksempel om politikk, så ber jeg Kåre Willoch tre ned til meg, ler han.