Her er de nominerte til Årets navn i akademia

— Nå er det høytid i Khrono. Juryen har en spennende oppgave foran seg igjen, og vi er i gang med å finne fram til årets tre finalister, og dermed vinneren av Årets navn i akademia 2025, sier redaktør og juryleder Tove Lie. 

Prisen deles ut 11. desember, men før den tid skal det presenteres tre finalister. 

I år er det sjette gang Khrono deler ut prisen, som skal «gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet».

Det er Khronos lesere som har nominert kandidater. Noen er nominert flere ganger, og de som er nominert, representerer noen av sakene som har vært debattert, både i Khrono og i samfunnsdebatten for øvrig, det siste året: geopolitikk, USA, krig og konflikt, dominerer naturlig nok årets liste med navn. 

Men også de mer interne og viktige sakene for akademia selv er representert: kritikken av det «råtne» publiseringssystemet i akademia, Forskningsrådets til tider kontroversielle avgjørelser av søknader om forskningsmidler og mer helsefaglige nominasjoner.

årets navn i akademia

Hvem mener du bør bli Årets navn i akademia?

Amerikansk akademia

Ikke alle som er nominert lar seg sette i en eller annen bås eller under en mellomtittel. Men noen av dem gjør det.

Både Curt Rice, Hilde Restad, Hilmar Mjelde, Iver B. Neumann og Tore Wig har uttalt seg tydelig om USA og ikke minst om forhold knyttet til amerikansk akademia. Rice, som er direktør for Fulbright Norge, har sagt til Khrono at han er bekymret for at hele Fulbright-ordningen skal kollapse. I nominasjonen heter det at «gjennom hele 2025 har Curt Rice uttalt seg åpent og kritisk om Trumps universitetspolitikk. Hans engasjement har ikke vært uten risiko heller, tilknyttet et regime som verdsetter lojalitet».

Hilde Restad, førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole, og Hilmar Mjelde, professor ved Høgskulen på Vestlandet, er nominert i et tospann. Om dem heter det at de er to av de ansatte ved norske universiteter og høgskoler som har brukt mye av sin tid på å forklare hvordan vi kan forstå utviklingen i USA.

Tore Wig har uttalt seg om utviklingen i USA, og blant annet sagt at Donald Trump har gjort skade på det amerikanske samfunnet. Wig er professor ved Universitetet i Oslo og forsker særlig på ekstremisme. Om han heter det at han er «nominert for sitt offentlige engasjement rundt demokratienes fall og trusler mot akademisk frihet internasjonalt».

Iver B. Neumann har vært en synlig og tydelig vaktbikkje fra akademia: «Han har ikke sittet i elfenbenstårnet og tisket i lunsjen om at verden går av hengslene — han har tatt det ut i offentligheten, med en tydelig stemme og med faglig ryggrad. Han snakker ikke bare om verden, men inn i den», heter det i leseres nominasjon av Neumann. Han er også aktuell med boken Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene

FAKTA

Årets navn i akademia

Hvert år kårer Khronos jury Årets navn i akademia. 

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2025.»

Disse sitter i juryen:

• Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
• Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen
• Arve Hjelseth, professor NTNU
• Minda Holm, seniorforsker Nupi
• Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

Tidligere vinnere:

• 2020: Nesnastudentene
• 2021: Cecilie Hellestveit
• 2022: Kierulf-utvalget
• 2023: Inga Strümke
• 2024: Kristoffer Rytterager og en anonym student som vant over Kunnskapsdepartementet i Høyesterett

Krig og konflikt

Det er også flere forskere som uttaler seg om og forklarer krig og konflikt: Pål Nygård (BI) og Eli Morken Farstad (USN) og Historikere for Palestina avslørte Oljefondets investeringer i israelske selskap. I nominasjonen heter det at «Historikere for Palestina ikke bare avdekket hvordan norske investeringer bidrar til brudd på folkeretten, men løftet også Oljefondets etiske praksis opp som et sentralt politisk tema». Og i etterkant har avsløringene, med hjelp av Aftenposten og andre medier, fått konsekvenser. 

Intervju

«Vi kan ikke bare stå sammen.»

Marte Heian-Engdal ga ut bok om Gaza i 2024. Hun er nominert med begrunnelsen «hennes saklige, grundige, selvstendige balanserte og alltid velinformerte analyser og formidling om Gaza-krigen og andre konflikter i Midtøsten».

Om Julie Wilhelmsen heter det at hun «greier å formidle det som skjer i den forferdelige Ukraina-krigen, sett fra Putins ståsted, uten å bli 'putinianer'» og om Kenneth Ruud som ble leder for Forsvarets forskningsinstitutt bare et par måneder før Russland invaderte Ukraina: Ruud har videreutviklet instituttet i tråd med kraftig opptrapping av forsvaret, og samtidig argumentert for en sterkere kobling mellom sivil og militær forskning. «Koblingen utfordrer akademias grunnleggende behov for åpenhet og forsvarets behov for hemmelighold. Ruud deltar aktivt i debatten om avveiningen mellom disse, med dyp innsikt i både akademias og forsvarets behov».

I 2024 var Hege Hermansen en av finalistene i Årets navn i akademia. Den store saken da var akademisk boikott — en sak som også har vært debattert i 2025, kanskje særlig ved NTNU. Hermansen er nominert i år også.

Å bruke stemmen i offentligheten

I fjor var fusk og akademisk ytringsmot to av temaene som var i finalen i Årets navn i akademia. Studenten som ble frifunnet for fusk i Høyesterett ble fjorårets navn, men advokat Magnus Stray Vyrje var også nominert. Han forsvarte studenten. Vyrje er nominert også i år. I nominasjonen heter det at Vyrje de siste årene har vært en profilert og offentlig kritiker av praksis i fuskesaker og forståelsen av plagiat. 

Det er ikke bare studenter som fusker. Khrono har det siste året skrevet mye om forskningsfusk. En av dem som vier fritiden sin til å ettergå publisert materiale, er tidligere kreftforsker Morten Oksvold. Han er nominert til Årets navn i akademia. Om Oksvold heter det at han er del av et internasjonalt nettverk som har avslørt mange hundre tilfeller av forskningsjuks. I et Khrono-intervju forklarer Oksvold dette engasjementet med et ønske om at samfunnet skal bevare tillit til forskning og at samfunnet skal få nytte av den.

Flere er nominert med begrunnelse at det har brukt stemmen sin høgt og klart i offentligheten:

Glenn Diesen og oppropet for Glenn Diesen har også fått flere nominasjoner. Diesen har fått mye kritikk for sine bånd til Russland. I en av nominasjonene heter det at «han utfordrer etablerte forståelser av Ukraina-krigen med velbegrunnede analyser som både provoserer, nyanserer og tvinger fram nødvendig intellektuell uenighet». Om oppropet heter det at det var et forsøk på å «på prinsipielt grunnlag gi vår støtte til professor Diesens rett til å skrive og si det han mener — uavhengig av hva vi ellers måtte synes om innholdet i hans ytringer».

Glenn A. Hole, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, blir også trukket fram som en med meningers mot: Om han heter det at han gjennom sitt arbeid og offentlige innlegg har bidratt til å fremme en mer åpen og sannferdig forskningskultur, der fakta og metodisk kvalitet står over politisk styring og ideologiske preferanser. Videre heter det at han har løftet fram hvordan akademia bør ta større ansvar for å inkludere mennesker som har falt utenfor arbeidslivet.

Kristian Gundersen, professor ved Universitetet i Oslo er nominert «for sitt mot og upopulære ytringer i mediene». Gundersen har også vært nominert tidligere.

I fjor var Eirik Hovden en av finalistene. Han er førsteamanuensen som ble plassert som nummer en av den sakkyndige komiteen, men så fikk beskjed om at han ikke var kvalifisert til samme stilling. Også i år er han nominert, men begrunnelsen at han fortjener en oppreisning.

Sunniva Whittaker var leder i Universitets- og høgskolerådet fram til august i år, og er også rektor ved Universitetet i Agder. Hun utmerker seg som tydelig, inkluderende og verdibasert, og står for et akademia som både forsvarer kunnskapens uavhengighet og tar ansvar for samfunnsutviklingen, heter det i nominasjonen.

Hans Christopher Aargaard Terjesen, forsker ved OsloMet, er også nominert: «Han kombinerer faglig tyngde, formidlingsevne og engasjement på en måte som gjør forskningen relevant og tilgjengelig. Han viser hvordan kunnskap kan bidra til et klokere og mer menneskelig samfunn»

Svenn-Erik Mamelund fortalte i Khrono i sommer om hvordan søknaden hans hadde fått dårlig tilbakemelding, og han karantenetid, hos Forskningsrådet. 

— Det føles som voksenkjeft, sa han.

I nominasjonen heter det at Mamelund viser hvor viktig det er at forskere står fram med egne erfaringer for å peke på strukturelle utfordringer. Det krever både faglig integritet og personlig mot å stå frem med kritiske perspektiver, heter det. Mamelund var i finalen i 2020 også, den gang for sin innsats i formidlingen av pandemi og pandemiforskning. 

Begrunnelse: Rettssikkerhet

Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg har fått flere nominasjoner. I et ferskt intervju med Khrono sa hun at konspirasjonsteoretiker er et hedersord. Høgberg dro i håndbrekket og bremset lovforslaget som ville overført viktige fullmakter fra Stortinget til regjeringen. De som har nominert henne skriver blant annet at de nominerer henne for hennes uredde utfordring av det samlede politiske maktapparatet i forbindelse med forslaget til endringer i sivilbeskyttelsesloven og for at hun vekket det politiske Norge i et øyeblikk som kunne blitt fatalt uten hennes årvåkenhet.

En annen jussprofessor fra Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring, er også nominert. Om henne heter det at hun har vært tydelig i det offentlige ordskiftet tidligere i høst i sak om utprøvende behandling for pasienter som ikke har andre tilbud, og i saker hvor det rettes kritikk mot rettssikkerheten til pasienter i spesialisthelsetjenesten. «Dette er saker som, om ikke hun var en tydelig stemme, hadde manglet det juridiske blikket. Og det er helt nødvendig».

Også Foreningen Rettssikkerhet for alle og Vigdis Bollerud er nominert med begrunnelse rettssikkerhet: «Fordi at de tørr å være en tydelig stemme i kampen mellom Jørgen Hattemaker (oss «vanlige nordmenn») og Kong Salomon (staten Norge)».

De som formidler

Flere av finalistene er nominert med begrunnelse i at de har formidlet kunnskapen sin til et bredt publikum. NRKs programleder Torkil Jemterud, som står bak Abels Tårn, er en av disse. Professor Gunhild Sætren er en annen. Om henne heter det at hun har i 2025 vært en brobygger mellom akademia og storsamfunnet, og hennes arbeid har formet viktige debatter om beredskap, tillit og læring — både lokalt og i arktiske samfunn. Hun har også vært på God morgen Norge og fortalt om sin forskning. 

Zander Venter, seniorforsker ved NINA, har sammen med journalister fra NRK produsert saken «Europa fra grønt til grått» (2025) som oppfølging av tilsvarende sak for Norge i 2024. Han er kanskje ikke en akademisk kjendis, heter det, men: «Få andre akademikere kan vise til handlinger som har satt dagsorden så bredt».

Professor Solfrid Bratland-Sandas engasjement trekkes også fram: Hun blir invitert til å delta i debatter under Arendalsuka og til å holde keynote på fjorårets Folkehelsekonferanse. Hun skriver fast for Bøbladet, og hun er også stadig rundt og formidler på Lørdagsuniversitetet i regi av USN, heter det om professoren ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Om han heter det at han er en mye brukt foredragsholder i offentligheten og skribent og forfatter av mange titalls vitenskapelige artikler og fagbøker. «Han er kort og godt en av Norges mest aktive akademikere med et stort samfunnsengasjement». 

Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er også nominert.

Professor Tore Rem fikk tildelt Humsam-prisen i vår. I nominasjonen av han heter det at Rem, som ved siden av å være en fremragende litteraturforsker og biograf har en unik evne til å formidle sine tanker og erfaringer til mennesker langt utenfor akademia. «Hans siste bok, Tidligere frisk mann, er en gripende, for ikke å si, hjerteskjærende, beretning om det å leve på nåde».

Svalbard

Frå trafikklæraropplæring til isbjørnkurs på Svalbard

Fagskoler og tilgjengeliggjøring

På listen ellers står Jeroen van der Sluijs, som er nominert for å ha nådd opp i konkurransen og lede et stort europeisk forskningsprosjekt, professor og leder for det nasjonale KI-utvalget Anders Malte Sørensen, som er nominert for å være som en slags akademias supermann, og Sebastian P. Mikkelsen som har jobbet og fått patent på egen teori innen KI.

Universitetet i Sørøst-Norges rektor Pia Bing-Jonsson er nominert for sitt engasjement for og samarbeid med fagskolene. 

Gerd Berget, professor på OsloMets Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, forsker blant annet på universell utforming, informasjonsgjenfinning og tilgjengelig litteratur. «Hun gjør viktig arbeid for å gjøre biblioteker nå og i fremtiden til et sted alle kan bruke på lik linje, heter det i nominasjonen».

Tullestudier

Også to politikere er nominert. Simen Velle (Frp), som nylig sa til Khrono at han mener det er riktig å gjøre en kost-nytteanalyse av hvilke studieretninger som lønner seg for fellesskapet, og Peter C. Frølich (H). Midt i julivarmen skrev han følgende i sosiale medier: «Det er godt mulig jeg tråkker noen på tærne nå. Men har vi ikke litt for mange tullestudier i Norge?» Dette ble en stor debatt om dimensjonering, politisk styring, autonomi og akademisk frihet, som varte i flere uker.

arendalsuka

Rektorer fornøyde med at utdanning er på dagsorden

De som skal avgjøre hvem som blir Årets navn i akademia er juryen Tony Burner, Karianne Bjellås Gilje, Arve Hjelseth, Minda Holm og Khrono-redaktør Tove Lie. Lie er juryleder.

— Det er mange gode kandidater i år også, sier Lie, som er glad for engasjementet fra Khronos lesere. 

— Juryen har mye å diskutere, sier Lie.

Formuleringen i formålsparagrafen til prisen, … i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, er viktig, sier Lie. Det er mange priser i akademia, men Årets navn i akademia er unik i sitt slag.

— Noen tenker at dette er en pris for lang og tro tjeneste, men det er dbatt og offentlig ordskifte som er viktig. Og det er ikke slik at man må ha vært omtalt i mange saker i Khrono for å kunne bli vurdert, understreker Lie.

— I en av nominasjonene blir det sagt at vedkommende ikke er en akademisk kjendis. Må man være det for å kunne bli Årets navn?

— Nei, absolutt ikke. Men det er viktig at nominasjonene kommer med gode begrunnelser og treffer på formålet, sier jurylederen. 

Prisen er en tegning av den prisbelønte illustratøren Øivind Hovland. 

Årets utdeling skjer 11. desember med alle finalistene til stede i Khronos lokaler i Oslo. Utdelingen blir strømmet direkte. Før den tid vil du kunne lese intervju med tre finalister i Khrono.