Forskerne leverte rapport om Oljefond-investeringer i juni. Ble ikke hørt

Aftenposten skrev 4. august om at Oljefondet har kjøpt seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder Israels bombefly. Dagen etter dokumenterte E24 og VG at Oljefondet også er investert i et selskap som leverer kameraer til det israelske forsvaret (IDF).

Kritikken mot både Oljefondets sjef, Nicolai Tangen, finansminister Jens Stoltenberg og Etikkrådet har vært kraftig de siste dagene.

— På en måte har jeg lyst å si «endelig», sier førsteamanuensis i historie ved BI, Pål Nygaard.

Denne saken kunne nemlig blitt debattert i offentligheten for flere måneder siden. En gruppe forskere, blant dem Nygaard, kunne allerede i juni fortelle at flere av selskapene Oljefondet har aksjer i, kan være problematiske.

Palestina

Da de nektet å forlate rektors kontor ringte NTNU politiet. — En skamplett

Sendte til både departement og Norges Bank

«Med bakgrunn i et behov for skjerpede aktsomhetsvurderinger i land i krig og konflikt, ønsket vi i Historikere for Palestina å undersøke praksisen til de 64 israelske selskapene som Statens Pensjonsfond Utland (SPU) var investert i. Vi har tatt utgangspunkt i retningslinjene som Finansdepartementet har gitt til Etikkrådet og Norges Bank, og spurt i hvilken grad disse selskapene overholder kravene», heter det i rapporten som ble sendt til Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet 30. juni. 

Og videre:

«Konklusjonen vår er at flertallet av disse enten burde vært satt under observasjon eller ekskludert i tråd med gjeldende reglement».

Klassekampen skrev om rapporten tidlig i juli. Fri Fagbevegelse skrev om investering i israelske selskap allerede i slutten av juni. 

Men så ble det stille i flere uker, helt til avsløringene i de store avisene kom denne uken og Pål Nygaard plutselig var intervjuet i mange av landets største aviser 5. august.

— Jeg opplever at vi ble møtt med en kald skulder da vi sendte rapporten, sa Nygaard til Aftenposten tirsdag.

midtausten

Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake

— Urettferdig

Til Khrono sier Nygaard at denne saken har fått han til å tenke på hvem det er som har legitimitet og autoritet i det offentlige ordskiftet. Han sier at det de seksten forskerne har skrevet i rapporten, er noe som er blitt pekt på av andre tidligere.

— Jeg er historiker, jeg er hvit, en femti år gammel gubbe og er forsker ved BI. Det gir altså autoritet og legitimitet.

— Når rapporten deres nå blir løftet og drøftet, er det da fristende å rope «hva var det jeg sa»?

— Det er godt å se at Jens Stoltenberg, Nicolai Tangen og Etikkrådet ikke kan si at det ikke foregår brudd på menneskerettighetene knyttet til disse selskapene. Samtidig føles det litt urettferdig: Andre har varslet dette før, men så kommer jeg — denne hvite gubben — og er i monitor.

Aftenposten har gjengitt Etikkrådets sekretariatsleder Aslak Skancke sitt svar til forskergruppen da den sendte rapporten: «Førsteinntrykket er at mye av det som påpekes, nok faller utenfor hva retningslinjene er ment å ramme. Vi skal likevel gjennom dette grundig og vurdere rapportens innhold nærmere.»

— Vi mottar veldig mye informasjon. Den informasjonen går ikke Finansdepartementet gjennom for å vurdere enkeltselskaper. Det er det Etikkrådet som gjør. De gir råd til Norges Bank. Så tar Norges Bank beslutninger, sa finansminister Jens Stoltenberg under en pressekonferanse 5. august da han fikk spørsmål om rapporten.

Israel

Fem israelske rektorer utfordrer Netanyahu i krast brev

Ville påvirke

Historikerne har altså gått gjennom 64 israelske selskap som Oljefondet har investert i. Før de leverte rapporten, skrev de en kronikk i Aftenposten. 

Allerede der viser de til funnene sine, og historikerne skriver blant annet at «som faghistorikere har vi kompetanse på kildegraving. De siste månedene har vi gått gjennom hvert enkelt av de israelske selskapene det norske oljefondet er investert i. Hva gjør egentlig disse selskapene, og kan de knyttes til folkerettsbrudd, krigsforbrytelser og andre brudd på oljefondets etiske retningslinjer? Dette er jobben Etikkrådet burde ha gjort, eller gjør altfor sakte. De tusenvis av palestinske sivile som drepes, lemlestes og utsultes av den israelske okkupasjonsmakten, har nemlig ikke tid til å vente, så derfor har vi tatt skjeen i egne hender».

Innlegget ble publisert 3. juni, dagen før Stortinget skulle behandle et forslag fra stortingsrepresentanter fra SV om å trekke Statens pensjonsfond utland ut av investeringer i israelske selskaper som bidrar til okkupasjon og krigsforbrytelser. Forslaget ble nedstemt.

— Jeg var kanskje naiv, sier Nygaard.

— Målet vårt var å påvirke de politiske prosessene. Det var blant annet derfor vi valgte nettopp Aftenposten som mottaker av kronikken, for da tenkte vi at den kom til å bli lest av stortingsrepresentantene. Vi tenkte at når vi kunne vise at mange selskap bidrar til brudd på menneskerettighetene, så ville noen stoppe opp og si at denne saken måtte utredes mer grundig, sier han, og viser til saken der professor Benedikte Moltumyr Høgbergs innlegg på Facebook (som ble gjengitt i Nettavisen) fikk utsatt Stortingets behandling av den nye sivilbeskyttelsessloven.

Debatt ● 89 vitenskapelige ansatte

Vitenskapsakademiet må bruke utestemmen for palestinsk akademia

Politiske grunner?

Nygaard sier han oppfatter tilbakemeldingene forskergruppen fikk på rapporten, blant annet fra finansminister Jens Stoltenberg, som litt arrogant.

— Vi fikk inntrykk at oppfatningen var at denne rapporten var noe man ikke ville forholde seg til.

— Dere kaller dere Historikere for Palestina. Tror du dere blir oppfattet som en politisk gruppe, og at rapporten derfor ble lagt bort?

— Jeg har tenkt den tanken. Noen kan ha tenkt at «dette er palestinafolk» og så avfeid oss.

Nygaard sier at når de 16 forskerne gikk i gang med arbeidet, var det to grunnprinsipp som lå i bunnen: De er solidariske med palestinerne, og de er historikere.

— Vi ville bruke kompetansen vår som historikere. Vi hadde et svare strev med å komme i mål før sommeren, og har ikke snakket om hva vi skal gjøre videre. Men det er nok av andre selskap å se på, sier Nygaard.

— Ja, hvorfor akkurat disse selskapene av de nesten 9.000 som Oljefondet har investert i?

— Vi har fått spørsmål om hvorfor vi bryr oss om Palestina. Det synes jeg blir en uverdig diskusjon: Skal man kritiseres for å bry seg om en bestemt sak, med begrunnelsen om at da må man bry seg om alle tilsvarende saker?

Nygaard kaller seg selv en slags aktivist, og sier at han føler behov for å bidra med noe, en handlingsplikt.

— Gjennom engasjement for Palestina har jeg møtt mennesker som også engasjerer seg for mennesker i Sudan, Kongo, Ukrania og Tibet. Jeg har aldri hørt så mye om situasjonene i disse landene før. Så man skal ikke utelukke at vi historikere ser på investeringer i flere land.