Professoren som dropper powerpoint og underviser med håndskrift og god tid

Det hersker en klarert ro i auditoriet Utsikt ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Det er ikke utelukkende fordi vi befinner oss rett ved skogkanten på Sogn i Oslo, eller fordi salen rommer idrettsstudenter med antatt lavere hvilepuls enn gjennomsnittsnordmannen.

Nei, vi befinner oss midt i undervisningssituasjonen hvor Jonny Hisdal, professor i fysiologi, er på full fart inn i hypofysen, epifysen, binyremargen og gud vet hva i sin gjennomgang av kroppens hormonsystem. 

Stresspotensialet er stort i mengden informasjon som kommer fra den lærde underviseren. Men roen i rekkene er påfallende. 

Og gjett hva: Det skyldes undervisningsformen.

skjermbruk

Mener akademia må våkne: — Skjermene er vårt nye folke­helseproblem

Old school - men elektronisk

Khrono har de siste dagene skrevet om hvorvidt forelesningssalen skal være forbudt sone for studentenes egne skjermer på tilhørerplass. Universitetslektor Lars Dehlis utspill om å kaste ut studenter som bruker pc, skjermbrett eller telefon har skapt mange reaksjoner.

Framme på underviserplassen på idrettshøgskolen står Hisdal foran tavle av typen elektronisk. Professoren, som blant annet har mottatt Studenrosa ved NIH, var også i finaleheatet da Morgenbladet kåret landets beste universitets- og høgskoleundervisere i 2016.  Nå skriver han inn alle sine poenger for hånd, med et skriveredskap tilpasset formatet. 

Det han sier inn i mikrofonen han har festet på hodet, blir i likhet med notatene lagret til et dokument som kan deles til studenter etter forelesningen, både til de som var der og de som ikke var der.

Debatt ● Emil Berger og Mette Skaldehaug

Skjermforbudet stenger studenter ute

Er imot skjermforbud blant studenter

Hisdal, som er professor i klinisk fysiologi ved Universitetet i Oslo, er innimellom innleid timelærer ved idrettshøgskolen, i tillegg til at han har en hovedstilling som fysiolog ved Oslo universitetssykehus.

I forelesningen Khrono deltar på, går Hisdal rolig gjennom hormonsystemet, mens han skriver ned sine poenger uten å se i verken medbragte notater eller manus. Studentene i auditoriet følger nøye med, og de fleste noterer ned for hånd. Noen få unntak på pc.

— Jeg er mer opptatt av dyp læring enn at studentene bare skal gjengi riktig svar på eksamen. Det viktigste er at de forstår, og at de kan se sammenhenger. Og jeg er overbevist om at denne langsomme metoden det er å skrive ned lærdommen for hånd, er den beste for å oppnå dette. 

— Er det fordi det er gammeldags, eller fordi du har et bevisst forhold til hva som gir læring? 

— Det siste. Jeg er helt oppdatert på teknologi – jeg kan lage både videoforelesninger og powerpoint-presentasjoner. Men min erfaring er at studentene lærer mest på denne måten, derfor bruker jeg den. Skulle noen likevel velge å ta ned mine notater på en pc eller annen skjerm, så er det helt i orden for meg. Jeg har liten tro på skjermforbud, som Dehli snakket om. Så lenge studentene ikke forstyrrer de andre eller meg, får de gjøre som de vil for meg. 

Å gå rolig fram i undervisningen er et meget bevisst valg fra Hisdals side.

— Det som er viktig, skriver jeg på tavlen, og jeg lar studentene få tid til å skrive ferdig. Jeg lager også tegninger, det synes jeg er en veldig god måte å lære på. Enkle strektegninger gir perspektiv, plassering i kroppen og en følelse av størrelse. Jeg bruker farger aktivt. Vanlige nerveceller tegnes alltid i gult, mens iniberende internevroner tegnes i rødt. Det skaper assosiasjoner mellom farger og former. Dette bidrar til variasjon i læringen.

Skjermbruk

Politikere støtter foreleseren som forbyr skjerm. — Veldig fornuftig

Gi studentene muligheter for saktere læring

Problemet med powerpoint, mener Hisdal, er at det fort blir altfor mye informasjon, altfor raskt. 

— Mange overvurderer hvor mye studentene kan få med seg i en forelesning der slidene i en presentasjon flyr forbi. Du kan vise hundre slides, men hvis studentene bare husker ti, er resten i praksis bortkastet. Da er det bedre å fokusere på kjernen. For mange detaljer skaper støy og gjør det vanskeligere å lære. Læring krever modning og tid til å gå i dybden. Powerpoint blir altfor raskt og overfladisk. 

Det er undervisernes jobb å legge til rette for en god læring, sier Hisdal.

— I dag konkurrerer vi også med mye annet i studentenes liv – jobb, press og lite søvn. Da må vi gjøre undervisningen så god at de faktisk velger å komme hit til campus for å få med seg forelesingene. Mitt mål med en forelesning er å overføre mest mulig kunnskap til studentene. De må selvsagt jobbe videre selv for å lære stoffet godt. Her får de et rom der ting går litt saktere, der fokus er på at de skal forstå sammenhenger.

I andre halvdel av undervisningstimen skjer det noe som kanskje ikke er så veldig vanlig i et høgskoleauditorium: Foreleser Hisdal ber studentene snu seg til sidepersonen og drøfte den nyerfarte lærdommen.

Dette gjør han basert på egne erfaringer som student.

— Det jeg trodde jeg kunne første gang, kunne jeg egentlig ikke. Først senere, særlig når man skal lære det bort, ser man om man virkelig har forstått det. Det er selve syretesten, sier Hisdal.

campus

Khronos podkast: Går det mot mobilfrie soner på universitetet?

Lite engasjerende med powerpoint

Studentene er såre fornøyd med Hisdals metode. 

— Jeg synes det fungerer veldig godt. Å få det skrevet ned på denne måten, gjør det lettere å følge med, og lettere å notere underveis og vi får flere knagger å henge pensum på, sier Johanne Tjøndal.

— Jeg føler at man husker det mye bedre når man bruker tegninger og bilder. Det setter seg mer i hodet, i hvert fall for meg, sier Noor Giilhus.

— Er det vanskelig for dere som er yngre å plutselig skulle ta notater med penn og papir?

— Jeg vet ikke om det er så vanskelig, selv om det er uvant. Men det er i alle fall mer engasjerende når han både bruker tavle og involverer oss som sitter i rommet. Det blir også mer liv i undervisningen når du har en foreleser som snakker mer fritt som Hisdal gjør, som ikke er låst til et manus, sier Marcus Andreas Hansen. 

— Er dere enige med ham i at powerpoint ofte går veldig fort og ikke fester seg like godt? 

— Ja, jeg synes det er vanskeligere å henge med hvis man sitter i halvannen time med opplesning fra lysbilder, sammenlignet med når man får tid til å tenke selv og høre en friere forklaring, sier Tjøndal.

— Og det er lite engasjerende, fordi man er ikke en del av forelesningen på samme måte, sier Hansen.