Skjermforbud

Politikere støtter foreleseren som forbyr skjerm. — Veldig fornuftig

Guri Melby utelukker ikke at Stortinget kan gripe inn dersom sektoren selv føler de ikke har kontroll på studentens skjermbruk.

Venstre-leder Guri Melby har sans for førstelektoren Lars Dehils mobilforbud i forelesningssalen.
Publisert

Sist uke skrev Khrono om psykolog og førstelektor Lars Dehli som har innført totalt forbud mot alle skjermer under forelesningene sine. Ser han studenter med skjerm, kan han finne på å kaste vedkommende ut av forelesningssalen. 

Khrono har tatt en ringerunde til medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. De liker førstelektorens initiativ, men mener det må være opp til universitetene og høgskolene, og ikke politikerne, å bestemme om det skal innføres retningslinjer for mobilbruk i forelesningssalene.

— Ros til professoren som tar grep! Jeg synes det han gjør virker veldig fornuftig, sier Venstre-leder Guri Melby.

— Jeg mener det ligger godt innenfor den pedagogiske friheten, og jeg vil tenke at for mange studenter vil et slikt skjermforbud, eller lignende tiltak, være fornuftig å innføre, sier hun.

For grunnskolen har myndighetene allerede tatt grep mot skjermbruk. I 2024 kom Utdanningsdirektoratet med en nasjonal anbefaling om å begrense elevenes tilgang til mobiltelefoner i skoletiden, inkludert forslag om mobilfrie klasserom og friminutt.

 Anbefalingen har fått bred oppslutning: Rundt 96 prosent av norske grunnskoler har i dag innført restriksjoner på mobilbruk, ofte gjennom lokale regler eller mobilforbud.

Skjermforbud hos Venstre

Det er ikke bare studenter som lar seg friste av skjermer. Melby, som Khrono ikke fikk kontakt med før etter flere timer, opplyser at årsaken til dette var skjermforbudet innført under Venstres workshop.

— Det er ikke bare elever og studenter som sliter med skjermbruk. Det kan være nyttig med skjermforbud i mange situasjoner i arbeidslivet også, sier Melby.

Hos Venstre har de tydelige rammer for når de har skjermfri sone og når det er greit å bruke mobilen. Slik bør det være for studentene også, mener Melby. 

— Det er viktig at han har god dialog med studentene, og at han begrunner de retningslinjene han har innført. Og at det tas hensyn til studenter med spesielle behov og livssituasjon, sier Melby.

Full tillit

I høyere utdanning har vi med fagfolk og voksne mennesker, påpeker Melby, og mener det bør være opp til hver enkelt professorer og institusjon hvilken linje man legger seg på.

— Jeg tror styring av retningslinjer innad i institusjonene, løses best av institusjonene selv. Jeg har full tillit til dem, sier Melby.

Det kan hjelpe for forelesere som ønsker å innføre utradisjonelle retningslinjer, å få ryggdekning fra institusjonen de jobber under.

— Jeg backer professoren, og synes det han gjør høres bra ut, sier Melby.

Innblanding fra Stortinget

Melby er bestemt på at de som styrer og jobber på universiteter og høgskoler er fullt ut kapable til å utforme retningslinjer selv, men hun utelater ikke at Stortinget kunne involvert seg.

— Hvis de hadde gitt Stortinget tydelig tilbakemelding om at de ikke greier å løse det selv, så kunne Stortinget vurdert å gi anbefalinger, slik vi har gjort overfor grunnskolene.

Skal den negative utviklingen i studietid og konsentrasjonsevne hos studenter bli forverret, mener Melby det må tas grep. 

— Vi er nødt til å sikre at vi opprettholder faglig kompetanse, og vi er nødt til å innføre tiltak hvis studentene fortsetter å studere mindre, og i større rad får forverret konsentrasjonsevne og arbeidsevne, sier Melby.

 Voksne og skarpe mennesker

Frp mener det ikke bør innføres nasjonale rettingslinjer som innskrenker foreleserens evne til å gjøre det mener er best i deres forelesningssal.

— Dette er voksne og skarpe mennesker som klarer å ta egne valg, sier Simen Velle.

Han synes det må være opp til hver foreleser hvilke retningslinjene de velger å ha i sine forelesninger. 

— Det er de som er tettest på studentene, og de bør derfor ha myndighet til å styre egne retningslinjer, i egen forelesningssal, mener Velle.

Velle mener egenstyringsevnen til forelesere er et viktig verktøy i verktøykassen.

— Vi på Stortinget kan ikke styre hver sal, på hver institusjon, rundt om i Norge. Det skal være opp til hver enkelt foreleser, sier han.

Simen Velle står ved talerstol i Stortinget under muntlig spørretime.
Simen Velle (FrP) synes er viktig at UH-sektoren vår styre retningslinjene sine selv.

Har forståelse for Dehli

Velle skjønner veldig godt at Lars Dehli ønsker å ha skjermforbud i forelesningen sin, og roser ham.

— Jeg synes det er kjempebra at vi har årvåkne forelesere som følger med på studentene deres, og ser hvilke tiltak som bør iverksettes.

Frp-politikeren stoler på professorens evner til å gjøre vurderinger selv. 

— Eksempelet til Dehli understreker at ting fungerer som det skal. Han oppdaget et problem, og gjorde noe med det. Slik han har myndighet til å gjøre.

Kan bli ekskluderende for de med dysleksi

Hege Bae Nyholt i Rødt har forståelse for ønsket om mindre skjermbruk i undervisningen, men advarer mot løsninger som kan virke ekskluderende.

— Telefonen er en distraksjon, og læring fungerer best som en gjensidig prosess der man har blikkontakt med den som underviser, sier hun.

Samtidig understreker hun at et eventuelt skjermforbud må ha tydelige unntak.

— Det må være unntak for studenter med tilretteleggingsbehov, for eksempel dysleksi. Ellers kan det bli ekskluderende, og det er ikke lov.

Hun mener at pedagogiske grep som å begrense skjermbruk kan ha noe for seg, så lenge det gjøres på en inkluderende måte.

— Det viktigste for meg er at ingen blir forhindret fra å delta. Hvis studenter med dysleksi ikke får bruke nødvendige hjelpemidler, er det veldig alvorlig.

Rødt-politiker Hege Bae Nyholt, er opptatt av at det må tilrettelegges for dem med dysleksi.

Ansvaret bør ligge lokalt

Når det gjelder hvorvidt politikere bør gripe inn, er hun tydelig på at ansvaret først og fremst ligger lokalt.

— Det er opp til utdanningsinstitusjonene å vurdere dette. Jeg har mye tillit til foreleserne, og de bør ha høy grad av frihet til å velge metoder, mener Nyholt.

Likevel mener hun det er legitimt å diskutere utviklingen.

— Skjerm er en distraksjon i livene våre, men for noen er det helt nødvendig. Vi trenger en bevisstgjøring og en klargjørende politikk som kan gi skjermen en mindre dominerende plass.

Sander Delp Horn synes det er bra det har oppstått en debatt om skjermbruk innad akademia.

Håper flere kan hente inspirasjon

Sander Delp Horn (Ap) tar imot en debatt om skjermbruk i akademia med åpne armer, og håper at flere forelesere kan hente inspirasjon fra Dehli.

— Det er spennende med en foreleser som går foran og innfører slike retningslinjer, sier han.

— Jeg synes det er bra at Dehli tørr å gå de rundene som han mener trengs og teste ut om skjermforbud kan ha noe for seg.

Horn mener institusjonene klarer å styre uten innblanding fra Stortinget.

— Slik som situasjonen ser ut nå, ser vi ikke at politiske vedtak for skjermbruk i akademia er nødvendig, sier Horn.

 

Powered by Labrador CMS