Universiteter og høgskoler fikk 711 millioner mindre fra Forsknings­rådet

I 2025 fikk statlige universiteter og høgskoler til sammen 44,5 milliarder i bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. 

De eksterne inntektene var totalt på 10,5 milliarder kroner. Medregnet i dette er inntekter fra Norges forskningsråd, regionale forskningsråd, EU og annen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. 

Bevilgningene økte fra 2024 til 2025 med 2,8 prosent. Pris- og lønnsvekst er ikke medregnet.

Samtidig sank de eksterne inntektene fra 2024 til 2025 med 3,04 prosent, tilsvarende en nedgang på 330 millioner kroner. Disse tallene er heller ikke justert for lønns- og prisvekst.

15 av 21 statlige universiteter og høgskoler får reduserte eksterne inntekter.

711 millioner mindre

Det er særlig inntektene fra Forskningsrådet som går ned. 13 av 21 statlige universiteter og høgskoler fikk mindre penger fra Norskes forskningsråd i 2025 sammenlignet med 2024.

Totalt er nedgangen på 474 millioner kroner fra 2024 til 2025. 

Fra 2023 til 2025 er nedgangen 711 millioner kroner. 

Størst nedgang er det ved disse universitetene: UiT Norges arktiske universitet med 95 millioner nedgang, OsloMet med 40,5 millioner nedgang og NTNU med 138 millioner nedgang fra 2024 til 2025.

— Dette er en utvikling vi kommer til å følge svært nøye framover, og vi vil vurdere fortløpende om det er tiltak vi kan og bør iverksette, sier prorektor for forskning og innovasjon ved UiT, Jørgen Berge.

Forskningsrådet sier til Khrono at de følger med på utviklingen, men at det ikke er noen enkel forklaring på nedgangen i universiteter og høgskolers inntekter fra dem. Se Forskningsrådets kommentar nederst i saken.

tilstandsrapporten 2023

Eksterne inntekter øker mer enn de statlige

Motsatt trend fra 2019—2022

De eksterne inntektene utgjorde i 2025 23,6 prosent av bruttobevilgningen til de statlige universitetene og høgskolene. 

Khrono kartla i 2023 utviklingen fra 2019 til og med 2022, og fant den gangen at de eksterne inntektene økte relativt sett mer enn bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Nå går utviklingen motsatt vei.

At økningen i de eksterne inntektene uteblir, er særlig kritisk i en situasjon der departementet selv snører igjen pengesekken.

UiT: Grunn til bekymring

Jørgen Berge sier at nedgangen i UiTs inntekter fra Forskningsrådet åpenbart gir grunn til bekymring. 

Inntektene fra Forskningsrådet gikk ned fra 302 millioner i 2024 til 207 millioner i 204, etter flere år med økning. På den annen side økte EU-tildelingen i 2025 fra 105,5 millioner i 2024 til 158 millioner i 2025.

— Vi er selvsagt veldig fornøyde med at vi ser en så stor og sammenhengende økning på finansiering gjennom EU, da dette har vært et viktig innsatsområde for UiT de siste årene. Vi har høye ambisjoner, og vi ser at vi lykkes i større og større grad. Det er vi glade for og stolte av, sier Berge.

statsbudsjettet 2026

29 av 36 universiteter og høgskoler får kutt i budsjettene

Han sier videre at nedgangen i inntekter fra Forskningsrådet kan ha en hel rekke forklaringer som til sammen gir slikt utslag.

— Og vi må heller ikke miste av syne at det nok er en sammenheng mellom EU og Forskningsrådet. Når flere lykkes i EU, er det færre igjen som søker gjennom Forskningsrådet, sier han.

— Hvor viktige er de eksterne inntektene for UiT, nå og framover?

— Ved UiT ser vi at et av de områdene der vi i fremtiden må styrke oss, er på samarbeid med det private næringslivet. Vi skal selvsagt ikke redusere våre ambisjoner når det kommer til finansiering gjennom Forskningsrådet, men om vi skal lykkes bedre, må andre faktisk lykkes dårligere. Det vil ikke hjelpe å bli relativt sett litt bedre, vi må bli reelt bedre enn de andre institusjonene som er i samme situasjon som oss, og som satser på å øke eksternfinansieringen, sier han.

NTNU: Nedgang fra Forskningsrådet

NTNU har en nedgang i eksterne inntekter fra Forskningsrådet, regionale forskningsråd, EU og annen bidrags- og oppdragsaktivitet på 85,9 millioner kroner fra 2024 til 2025.

Hvis man ser på inntekter fra Forskningsrådet isolert, er nedgangen på 138 millioner fra 2024 til 2025.

— Selv om vi har gått litt ned i ekstern forskningsfinansiering det siste året, er jeg godt fornøyd med at vi gjennom hele perioden fra 2021-2025, ser økende bevilgninger over det europeiske rammeprogrammet, sier prorektor for forskning og innovasjon Toril A. Nagelhus Hernes.

Hun sier at EU-tildelingen viser at NTNU har høy kvalitet i forskningsaktiviteten og er et internasjonalt anerkjent universitet som det er attraktivt å samarbeide med.

— Samtidig ser jeg at vi kan gjøre det enda bedre på den nasjonale konkurransearenaen, sier prorektoren.

— Hva er det som gjør at man sliter såpass med inntekter fra Forskningsrådet?

— Jeg vil ikke si at vi sliter med inntekter fra Forskningsrådet, for nylig fikk vi eksempelvis tilslag på en rekke KI-sentre, kvantesentre og SFI-er som vi koordinerer eller er partner i, så noe av årsaken henger nok også sammen med tidspunktene for utlysninger og tildelinger av større satsinger som passer NTNUs profil og våre samarbeidspartnere godt, sier Hernes.

Hun legger imidlertid til at konkurransen om midler både fra Forskningsrådet og EU er blitt hardere og at dette kan forklare hvorfor mange av søknadene som har fått gode evalueringer, ikke har fått bevilgninger fra for eksempel Forskningsrådets konkurransearena Fripro.

Også utfordringer hos OsloMet

Ved OsloMet har inntektene fra Forskningsrådet gått ned med 40,5 millioner fra 2024 til 2025. 

 — Konkurransen om midlene er blitt tøffere, blant annet på grunn av en mer utfordrende økonomisk situasjon for universitetssektoren, står det i OsloMets årsrapport for 2025.

Prorektor for forskning og utvikling, Tanja Storsul, påpekte nylig overfor Khrono  at OsloMet fikk mange prosjekter i 2020 som ble avsluttet i 2024.

— Vi har fått nye og gode prosjekter etter dette, men ikke mange nok, sa Storsul.

Sammensatte årsaker

Områdedirektør for forskingssystemet og internasjonalisering i Forskningsrådet, Benedicte Løseth, sier at det trolig er flere og sammensatte årsaker til nedgangen i universiteter og høgskolers inntekter fra Forskningsrådet.

— Prosjekter som ble opprettet da vi hadde høyere tildelingsnivåer i 2019 og 2020, er delvis avsluttet. Det ble gjort relativt få nye tildelinger i 2023 på grunn av reduserte tildelingsrammer. Dette ser vi trolig ettervirkninger av nå. Tildelingsnivået til universitets- og høgskolesektoren har tatt seg betydelig opp i 2024, og ytterligere i 2025, hvor det i realverdi er på et høyere nivå enn i 2022. Utbetalingene til sektoren vil derfor trolig ta seg opp de kommende årene, sier hun.

Løseth legger til at nedgangen også kan henge sammen med regnskapstekniske forskjeller mellom institusjonene og Forskningsrådet. 

— Nye måter å utbetale på, med faktura i stedet for forskuddsvis, kan ha gitt utslag, samt at Forskningsrådet i 2025 gikk over fra netto- til bruttobudsjettering, sier hun.