29 av 36 universiteter og høgskoler får kutt i budsjettene

Totalt sett er veksten i rammen for universiteter og høgskoler i forslag til statsbudsjett på 0,1 prosent. De statlige opplever totalt sett en vekst på 0,3 prosent, de private en nedgang for første gang på 12 år, og den er på 2,7 prosent.

I alt er det 29 av 36 private og statlige universiteter og høgskoler som opplever kutt i sine budsjetter, når summene korrigeres for en prisvekst på 3,6 prosent.

Blant de private er det 13 av 15 som opplever kutt i budsjettene. Blant de statlige er det 16 av 21 som opplever kutt i budsjettene.

statsbudsjettet 2026

Regjeringen satser tungt på teknologi. Nullvekst for universiteter og høgskoler

Ulike årsaker til kutt

Tallene går fram av «Orientering om forslag statsbudsjettet 2026 for universiteter og høgskoler.» 

Totalbevilgningen for 2026 sammenlignes med summen ved saldert budsjett i 2025. Deretter beregnes realvekst eller kutt og det er lagt til grunn en prisvekst på 3,6 prosent av Kunnskapsdepartementet. 

Hovedforklaringene til kuttene hos de fleste er at de har produsert mindre studiepoeng, at man fortsatt utfaser koronastudieplasser, og i tillegg departementets satsingskutt.

Satsingskuttet for de private høgskolene utgjør til sammen 312 millioner kroner i 2026. Satsingskuttet for alle universiteter og høgskoler, de private inkludert, utgjør totalt 346 millioner kroner og er kalt: «Reduksjon for å frigjere midlar til omprioriteringar.»

Årets vinner

Årets budsjettvinner er uten tvil Universitetet i Oslo som har en vekst i sine budsjetter på 6,5 prosent. Blant de statlige opplever også Norges handelshøyskole (0,1 prosent), Norges idrettshøgskole (2,5 prosent), NTNU (0,5 prosent) og Universitetet i Agder (0,2 prosent) vekst. 

— Vi er glade for at det er et budsjett som satser på høyere utdanning og forskning, og for at Universitetet i Oslo er blitt hørt om husleien til Livsvitenskapsbygget. Nå gleder vi oss til å flytte inn i det nye, flotte bygget til neste år. Vi er dessuten fornøyde med satsinger og studieplasser innen kvante, fremtidsteknologier, tungregning og infrastruktur, sier Ragnhild Hennum, rektor ved Universitetet i Oslo, i en første kommentar til budsjettet.

Blant de private er det bare Lovisenberg diakonale høgskole (1,3 prosent) og Steinerhøyskolen (0,3 prosent) som opplever vekst i sine budsjetter i forslag til statsbudsjett.

Det som ble lagt fram 15. oktober er bare et forslag. Nå skal Arbeiderpartiet i gang med å forhandle med sine støttespillere i MDG, SV, Rødt og Senterpartiet.

 Senterpartiet har signalisert allerede at de vurderer å aldri møte til forhandlingsbordet, grunnet mangel på distriktsprofil i budsjettet. 

statsbudsjettet 2026

Regjeringa dropper sletting av studiegjeld i 101 kommuner

UiS: Glad for studieplasser, men ikke mer

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, kan juble over 30 studieplasser i psykologi, men ellers er det ikke mye å feire i årets statsbudsjett.

— Endelig legger regjeringen en av sine satsinger til Universitetet i Stavanger, slik at vi kan starte opp profesjonsstudiet i psykologi neste år. Men det har vært et mønster de siste årene der universitetet har fått del i alle trekkene, men vi har ikke fått ta del i satsingene, sier Mohn til Khrono.

Han er betenkt over at Universitetet i Oslo og NTNU har fått tildelt 100 nye studieplasser i kvanteteknologi uten utlysning eller konkurranseutsetting.

— Det gjør at fremoverlente og ambisiøse universiteter som vårt stiller uten en sjanse. Det samme gjelder bygg, der vi også ser at det er gått enorme investeringer til de etablerte universitetene de siste årene, mens vi har et museum som har stått og blødd i nærmere 20 år nå, sier Mohn til Khrono, rett i etterkant av at statsbudsjettet ble lagt fram.

Reduksjon for alle i nord

Både UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Samisk høgskole opplever reduksjon i sine budsjetter. For Nord universitet handler det om 3,5 prosent. 

UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

For Samisk høgskole handler det om et kutt på 1,1 prosent.

— Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT. Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet, i en nyhetsmelding på universitetets nettsider.

statsbudsjettet 2026

Fikk mer i budsjettet: Betyr kortere ventetid hos Nokut

— Må redusere aktivitet

Samisk høgskole hadde forventet en større bevilgning i statsbudsjettet. De trekker fram at det foreslås 132 millioner kroner til Samisk høgskole for neste år. Dette er en økning på 3,2 millioner, men likevel seks millioner mindre enn behovet er for at høgskolen skal kunne opprettholde dagens tilbud.

I tillegg bevilges det 9,3 millioner kroner til Samiske veivisere og faglig analysegruppe. Av dette er det 300.000 kroner i økning, som dekker pris- og lønnsveksten.

— Vi hadde nok forventet en god del mer i statsbudsjettet, med tanke på at vi grundig har argumentert for det samiske samfunnets kompetansebehov i årene som kommer, sier rektor Liv Inger Somby.

Dersom høgskolens budsjettramme ikke øker med minst seks millioner kroner ved behandling av statsbudsjettet i desember, må høgskolen redusere aktivitet og tilbud.

Ber rødgrønne støttepartier om skjerming

Steinar Sæther i Forskerforbundet trekker i en pressemelding fram at budsjettforslaget betyr nullvekst i bevilgningene til universiteter og høyskoler. På grunn av et kutt i grunnbevilgningen til «inndekning for nye satsinger», vil institusjonene reelt sett få mindre frie midler til vanlig drift. 

Han legger til at det kommer på toppen av flere år med magre budsjetter. De siste statsbudsjettene har universiteter og høyskoler fått realnedgang i bevilgningene, til tross for høy oljepengebruk. Det gjør Sæther, som er leder i Forskerforbundet, bekymret.

— Etter flere år med stramme budsjetter, er universitetene og høyskolene i en presset økonomisk situasjon. Mange har allerede sagt opp ansatte og lagt ned studietilbud. Til tross for noen sterke, tematiske satsinger, vil ikke denne situasjonen endre seg. Jeg er redd vi vil se flere nedleggelser av små, men viktige studietilbud, og nye kutt i blant annet forskningstid og antall ansatte, sier han.

Han har en klar oppfordring til Senterpartiet, SV, Rødt og MDG, som nå skal i budsjettforhandlinger med regjeringen.

— Det beste for samfunnet ville vært å investere mer i forskning og utdanning. Men tidligere budsjettforhandlinger har ofte ført til økte kutt i kunnskapsbevilgningene. Det har vi ikke råd til nå. Universitetene og høyskolene trenger hver eneste krone for å kunne gi studentene skikkelig oppfølging og holde forskningsaktiviteten oppe. Nye kutt vil bety lavere kvalitet, sier han.