Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
statsbudsjettet 2026
Regjeringen satser tungt på teknologi. Nullvekst for universiteter og høgskoler
Realveksten for universiteter og høgskoler er på 0,1 prosent. Regjeringen mente alvor med at sektoren skulle holde seg på 2019-nivå. Men noen kan juble.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen foreslår 48,2 milliarder kroner i rammebevilgning til universitetene og høgskolene i 2026. Det er en økning på 57,6 millioner kroner utover prisjusteringen, eller 0,1 prosent vekst sammenlignet med årets budsjett.
Hvis bevilgningene justeres til 2026-kroner, så er summen for 2026 bare 200 millioner kroner mer enn bevilgningen som kom i 2019, eller en vekst på 0,4 prosent. Regjeringen holder seg dermed til budskapet som tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) gjentok gang på gang, at bevilgningene til universiteter og høgskoler skal holde seg på 2019-nivået.
Noen kan likevel juble. NTNU og Universitetet i Oslo er åpenbart to vinnere blant universiteter og høgskoler i årets budsjettforslag. De er likt prioritert i flere teknologisatsinger. I tillegg får UiO den veldig etterlyste og etterlengtede husleiekompensasjonen for det nye Livsvitenskapsbygget.
— Vi fortsetter med bevilgninger i verdenstoppen til universitetene, høgskolene og forskningsmiljøene. Neste år prioriterer vi strategiske investeringer i forskning, tungregning og nye studieplasser som det er særlig behov for. Det skal gi oss kunnskapen og arbeidskraften vi trenger framover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Se alle sakene våre om statsbudsjettet for 2026 her.
Mer vekst for forskning og utvikling
Av hele budsjettforslaget for 2026 beregner regjeringen at til sammen 51,3 milliarder kroner går til forskning og utvikling. Det er en nominell økning på om lag 2,6 milliarder kroner fra 2025-budsjettet, og innebærer en realøkning på 1,8 prosent, heter det i pressemeldingen.
Medregnet Skattefunn-ordningen, er FoU-innsatsen på om lag 55,2 milliarder kroner. FoU som del av BNP (brutto nasjonal produkt) blir beregnet til 0,95 prosent ekskludert Skattefunn, og 1,02 prosent inkludert Skattefunn.
Regjeringen trekker fram at den prioriterer store forskningssatsinger innenfor tungregning, teknologi, Polhavet og forsvar — og nye studieplasser på prioriterte områder.
Fra før av var det gjennom valgkamplekkasjer kjent at det skulle komme godt med penger til prosjektet Polhavet 2050, samt satsing på kvanteteknologi. Nytt er det at det også kommer studieplasser, både til NTNU og Universitetet i Oslo (UiO). Begge universitetene får 50 nye studieplasser innen kvanteteknologi.
Aasland peker på at regjeringen er i gang med en offensiv satsing på forskning og kunnskap.
— Vi prioriterer teknologi, internasjonalt samarbeid, forsvar og infrastruktur. Det trenger vi for å ruste Norge for framtiden og utvikle næringslivet, velferden og et trygt samfunn, sier Aasland.
Prioriterer kvanteteknologi og helse
Regjeringen legger på bordet penger til mange nye studieplasser. Satsingen er særlig tydelig på teknologi, sykepleie og arbeidsplassbasert utdanning av barnehagelærere.
— Økt mangel på arbeidskraft og behov for omstilling av norsk økonomi gjør at vi må prioritere utdanningstilbud som svarer best mulig på behovene i samfunnet og arbeidslivet. Satsingen på kvanteteknologi både her i Norge og internasjonalt gjør at denne kompetansen vil bli enda mer etterspurt framover. Derfor vil vi opprette 100 nye studieplasser i kvanteteknologi, sier Aasland.
Regjeringen legger også penger på bordet til flere studieplasser i helsefag: 155 studieplasser i sykepleie, 60 studieplasser til profesjonsstudiet i psykologi og 20 studieplasser i medisin. De to siste satsingene var kjent fra budsjettlekkasjene som kom under valgkampen.
I tillegg kommer utvidet kapasitet på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), audiografutdanningen og fleksibel utdanning i Øst-Finnmark.
— Vi fortsetter arbeidet med å utdanne flere leger i Norge, og vi møter det store behovet mange norske kommuner har for flere psykologer, sykepleiere og audiografer. Det er viktig for helsen og velferden til unge og gamle i hele landet, sier Aasland.
Se Khronos direktesending i Stortingets vandrehall med reaksjoner på statsbudsjettet:
Abelia: Fornøyd med teknologisatsing
Øystein Eriksen Søreide er administrerende direktør i Abelia.
— Norge har hatt en negativ utvikling på FoU som andel av BNP, og ligger bak mange land i Europa. Vi er derfor veldig fornøyd med at denne andelen øker, og at det satses særlig på teknologirettet forskning. Det er viktig for fremtidens Norge at regjeringen vil satse på tungregning, kvanteteknologi og andre nye muliggjørende teknologier, sier Søreide i en føsrte kommentar til forslag til statsbudsjett
Han er samtidig svært kritisk til at regjeringen vil stoppe innføringen av Kompetansespor, også omtalt som tech-visum.
— Norge sliter med å tiltrekke seg utenlandske talenter, og vi er som land langt mindre attraktive enn andre europeiske land. Det er uforståelig at regjeringen vil stanse Stortingets vedtak om innføring av Kompetansespor, sier Søreide.
Forsknings-satsingene
I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet heter det at regjeringen vil ha med seg næringslivet og forskningsmiljøene på å skape verdier med norske kvanteløsninger. Satsingen skal gå over minst fem år og blir på totalt 750 millioner kroner, og er kjent fra valgkampen.
— Denne satsingen vil knytte norsk næringsliv og forskningsmiljø tettere sammen for å bygge Norge videre som teknologinasjon. Vi vet at kvanteteknologi vil få stor betydning for norsk konkurransekraft og nasjonal sikkerhet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Regjeringen trekker også fram at fremtidig velferd er avhengig av konkurransekraften i norsk næringsliv, og at denne må styrkes gjennom at grunnforskning og teknologiutvikling skjer parallelt.
Også her velger regjeringen å satse målrettet på tiltak ved NTNU og UiO. Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner årlig framover til en forskningssatsing på fremvoksende teknologier. Midlene blir fordelt likt mellom NTNU og UiO, og fases inn med halvparten i 2026.
Regjeringen vil sette av 380 millioner kroner over to år til å etablere en nasjonal infrastruktur for tungregning.
— Det stadig økende volumet og mangfoldet av data, kombinert med nye og mer avanserte algoritmer, gir store muligheter til å utvikle ny kunnskap, produkter og tjenester. For å kunne utnytte disse mulighetene, er det nødvendig med økt regnekraft. Det sørger vi for nå, sier Aasland.
Forsvar og Polhavet
Regjeringen vil også styrke forskning på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, med 132 millioner kroner årlig over fem år. Satsingen skal lyses ut gjennom Forskningsrådet og skal bidra til å styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, og styrke Norges økonomiske sikkerhet og konkurranseevne.
— Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Da må hele samfunnet bidra til å verne om våre grunnleggende verdier og sikkerhetsinteresser. Derfor styrker vi forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling som skal bidra til Norges sikkerhet, sier Aasland.
Polarforskning er viktig for å ta vare på Norges sikkerhet og geopolitiske interesser, og for å håndtere og forstå raske klimaendringer. Slik begrunner regjeringen at den vil bruke én milliard kroner på forskning i Polhavet. Regjeringen forplikter seg til å finansiere programmet Polhavet 2050 med 1 milliard kroner, fordelt over de neste 10 årene, med oppstart i 2026. Denne satsingen også kjent fra valgkampen.
— Norge har flere verdensledende polarforskningsmiljøer, særlig innenfor hav og klima. Med satsingen Polhavet 2050 tar vi denne forskningen et langt steg videre. Det er ingen tvil om at Norge skal fortsette å være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner, sier Aasland.
Fagskoler og Nokut
Fra lekkasjene under valgkampen er det også kjent at regjeringen vil bevilge 68 millioner kroner til 900 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning.
Med dette har regjeringen lagt til rette for totalt 2900 nye studieplasser ved fagskolene siden 2021.
— Skal Norge fortsette å være gode på innovasjon og grønn omstilling, må flere ta høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolene leverer kompetanse som næringslivet etterspør, og gjør det mulig å kvalifisere seg til et arbeidsliv som stadig endrer seg, sier Aasland.
Som del av satsingen på nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning foreslår regjeringen å bevilge 15 millioner kroner til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Pengene skal gå til mer tilsyn og flere akkrediteringer i høyere yrkesfaglig utdanning.
Hvor er taperne?
I statsbudsjettet for 2025 var realiteten at 26 av 33 statlige og private universiteter og høgskoler fikk realnedgang i sine bevilgninger på statsbudsjettet for 2025, justert ifølge regjeringens forventede lønns- og prisvekst på 3,8 prosent.
I et budsjett som i praksis er et nullbudsjett, slik forslag til statsbudsjett for 2026 er, og der regjeringen har gjort tydelig prioritering av teknologi og helse, må det også være tapere. Det ser så langt ut til at NTNU og UiO er blant vinnerne.
I fire år på rad har Støre-regjeringen byttet ut det Solberg-regjeringen kalte ABE-kutt (avbyråkratiseringskutt), med et satsingskutt. Penger ble hentet inn som en gitt prosentsats og brukt til konkrete satsinger.
Satsingskuttet for 2026 er foreslått til 346 millioner kroner og er kalt: «Reduksjon for å frigjere midlar til omprioriteringar.»
I 2025 ble dette kuttet redusert og endte på 167 millioner i 2025. Dette kuttet heter nå «Reduksjon for å frigjøre midler til omprioriteringer innenfor det samla budsjettforslaget».
Satsingskuttet på statsbudsjettet for 2023 var på 0,5 prosent og 254,4 millioner kroner. I 2024 er dette kuttet doblet til 437 millioner og rundt 1 prosent av totalbevilgningen til universiteter og høgskoler.