Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
statsbudsjettet for 2026
Lave forventninger i sektoren. Spenning om dronesatsing ved NTNU
Statsråd Sigrun Aasland legger turen til NTNU Trondheim for å presentere neste års statsbudsjett onsdag. Slikt skaper forventninger.
Publisert
Sist oppdatert
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland, vil førstkommende onsdag presentere sitt forslag til statsbudsjett for 2026 ved NTNU i Trondheim. Der skal hun blant annet besøke studenter som arbeider med dronesystemer og satellitter.
Det skjer parallelt med at forsvarsminister Tore O. Sandvik har annonsert at Forsvaret skal omprioritere 1,5 milliarder kroner de neste ti årene og rette det inn mot droneteknologi.
NTNU har i en innspillsrunde ønsket seg teknologistudieplasser, og derfor er man nå spent på hva Aasland kan ha med seg i statsbudsjett-kofferten til Trøndelag.
Truer med å ikke flytte inn i nytt milliardbygg
En rekke lekkasjer fra budsjettet kom i forbindelse med sluttspurten av valgkampen, men ut over disse er forventningene i sektoren ikke spesielt høye, etter de siste års stillstand og kutt, og beskjeder om at «festen er over». Det kan være langt mellom nye godsaker for kunnskapssektoren i budsjettforslaget. Og ennå er ingen store kutt, eller omdisponeringer, offentlig kjent.
FAKTA
Lekkasjene som kom under valgkampen
- Lørdag 23. august fikk Universitetet i Stavanger (UiS) storfint besøk på campus, da statsminister Jonas Gahr Støre troppet opp og hadde med seg 30 studieplasser i psykologi.
- Også UiA får 30 studieplasser i psykologi på statsbudsjettet for 2026.
- Helt på tampen av valgkampen kom dessuten nyheten fredag ettermiddag om at regjeringen vil styrke fagskolene med 68 millioner kroner som skal gå til 900 nye studieplasser.
- Samtidig ble det kjent at regjeringen vil styrke Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) med 15 millioner til deres tilsyns- og akkrediteringsarbeid.
- Hvert år fram til 2036 skal det settes av 100 millioner kroner på statsbudsjettet til forskningsprosjektet på Polhavet 2050, lovte regjeringen, til sammen én milliard.
- Til Trondheim hadde Støre med seg 750 millioner fordelt på fem år i en kvantesatsing, som skal koble forskning på kvanteteknologi og næringsutvikling tettere sammen.
- Støre var i Tromsø 8. august også, og da hadde han og næringsminister Cecilie Myrseth med seg penger til forprosjekt for nytt universitetsmuseum i byen: 65 millioner kroner til et obligatorisk forprosjekt, som alle statlige bygg må ha. Forprosjektet skal etter planen være ferdig i 2026 og museet skal kunne tas i bruk om sju år.
- Også Universitetet i Innlandet får penger til nytt bygg i forslaget til statsbudsjett for 2026. Det ble klart da Sigrun Aasland 18. august besøkte universitetets campus på Blæstad utenfor Hamar med 140 millioner kroner til et nybygg.
- Utenriksminister Espen Barth-Eide og kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng tok turen til Kirkenes 28. august for å lansere en ny nordområdestrategi. I strategien ligger også en satsing på fleksibel og desentralisert utdanning, og statsrådene kunne love 6 millioner til UiT.
- Det kom også løfter om noen flere studieplasser i medisin i valgkampens hete. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre hadde 20 medisinplasser med seg til et besøk i Haugesund.
Ved Universitetet i Oslo er spenningen stor knyttet til kompensasjon for husleie i det nye milliardbygget for livsvitenskap. Kommer ikke disse, vil ikke UiO flytte inn, sier universitetets ledelse.
— Universitetet i Oslo (UiO) har helt konkrete forventninger til statsbudsjettet for 2026. Mer kompensasjon for husleie i det nye Livsvitenskapsbygget må på plass, sier rektor Ragnhild Hennum.
Planen er at UiO skal flytte inn i det helt nye milliardbygget i løpet av våren 2026. UiO har anslått at universitetet trenger 132 millioner mer i 2026, og 198 millioner mer hvert av de neste tre årene. Livsvitenskapsbygget var i utgangspunktet et av UiOs selvforvaltende bygg, men i 2021 ble det besluttet at det skulle overføres til Statsbygg. Dermed ble det en del av statens husleieordning.
Dette var en endring som ble gjennomført etter at Stortinget hadde vedtatt at prosjektet skulle gjennomføres og at byggingen var i gang. Stortinget vedtok også at UiO skulle få full kompensasjon for kapitalkostnadene basert på kostnadsrammen i 2021.
— Siden har kostnadsrammen sprukket flere ganger uten at UiO har hatt noen mulighet til å påvirke dette. Vi har tvert imot lagt vekt på å unngå enhver endring i bygget ut over de opprinnelige planene. Men konsekvensen av kostnadsoverskridelsene er i sin helhet overført til oss, og de utgjør ukompenserte kapitalkostnader på nesten 200 mill. kroner, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.
UiO-ledelsen har skrevet til sitt styre at etter deres syn er statens husleieordning ikke egnet for et teknisk avansert bygg som Livsvitenskapsbygget. Slik er det beskrevet i styrepapirer for et år siden:
«Anlegget er konstruert for økt samhandling og konvergens på tvers av fagmiljøer ved UiO og OUS innen kjemi, farmasi, livsvitenskap og laboratoriemedisin (...) De p.t. økte ukompenserte husleiekostnadene truer måloppnåelse og gevinstrealisering. I en tid med generelt strammere økonomi og negativ vekst i sektoren, vil økte kostnader for UiO føre til redusert faglig aktivitet og evne til å løse samfunnsoppdraget.»
NTNU-ønsker: Polhav og studieplasser
Etter at Sigrun Aasland har presentert neste års forslag til statsbudsjett for kunnskapssektoren på NTNUs campus Gløshaugen onsdag, skal hun møte studenter som arbeider med dronesystemer og satellitter.
Hun skal også få presentert forskning på tungregning og kvanteteknologi.
NTNU var nettopp stedet der Aasland sammen med Støre under årets valgkamp presenterte lekkasjen om 750 millioner til satsing på kvanteteknologi over fire år.
Den gangen sa de ingenting om studieplasser innen dette området. I sitt innspill til statsbudsjettet for 2026 har NTNU bedt om 30 nye studieplasser i kvanteteknologi og 100 innen IKT.
Som begrunnelse for ønsket om studieplasser innen kvanteteknologi, viser NTNU til at dette er en ny strategisk satsing fra regjeringen
«NTNU ønsker å bidra til denne strategiske satsingen og vil derfor be om nye fullfinansierte studieplasser som skal brukes i de eksisterende program, skriver NTNU som begrunnelse.»
Om IKT-plassene skriver NTNU:
«Regjeringen har lagt frem ny nasjonale digitaliseringsstrategien for perioden frem til 2030. Strategien definerer et tydelig og ambisiøst mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. NTNU vil være en sentral aktør i arbeidet med å nå målene i digitaliseringsstrategien.»
Mange lekkasjer i valgkampen
De siste ukene i valgkampen reiste Sigrun Aasland (Ap) og flere av hennes regjeringskolleger rundt i landet og drysset små og store beløp utover universiteter og høgskoler.
Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder fikk sine største ønsker for statsbudsjettet innfridd. De fikk de 30 studieplasser hver i psykologi.
Regjeringen vil styrke fagskolene med 68 millioner kroner som skal gå til 900 nye studieplasser, og Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) styrkes med 15 millioner til sitt tilsyns- og akkrediteringsarbeid.
To konkrete satsinger på forskning
På forskningsområdet annonserte Støre-regjeringen i løpet av valgkampen at den hvert år fram mot 2036 vil sette av 100 millioner kroner til forskningsprosjektet Polhavet 2050. Dette i tillegg til nevnte kvantesatsing på totalt 750 millioner kroner.
Forskningsrådets overordnede råd for forskningsprioriteringer i statsbudsjettet 2026 er at offentlige FoU-investeringer må økes til minst 1,2 prosent av BNP over den kommende femårsperioden for å utløse mer forskning og innovasjon av høy kvalitet for økt nasjonal sikkerhet og rask omstilling.
Det er ikke kjent om de to nevnte forskningssatsingene vil komme fra omprioriteringer innenfor Forskningsrådets budsjett, eller om det vil være friske penger.
Museum i Tromsø, de venter fortsatt i Stavanger
Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Tromsø 8. august, og da hadde han og næringsminister Cecilie Myrseth med seg penger til forprosjekt for nytt universitetsmuseum i byen: 65 millioner kroner til et obligatorisk forprosjekt, som alle statlige bygg må ha.
Forprosjektet skal etter planen være ferdig i 2026 og museet skal kunne tas i bruk om sju år. Dette var et sentralt punkt i UiT Norges arktiske universitets innspill til statsbudsjettet for 2026.
I Stavanger venter de fortsatt på penger til en etterlengtet rehabilitering av arkeologisk museum, selv om de opprinnelige planene om et nybygg nå er lagt til side.
Mer til studentene
Universitets- og høgskolerådet (UHR) ønsker styrking av studentøkonomien som en av sine hovedprioriteringer for statsbudsjettet for 2026.
UHR støtter studentenes krav om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) og at den skal økes til 1,5 G. I 2023—24 var studiestøtten på 1,16 G, ifølge tall fra Lånekassen.
Første del av UHRs innspill har det nylig avgåtte Stortinget sluttet seg til, da et flertall i Stortinget i mai i år gikk inn for å knytte studiestøtten til G i løpet av stortingsperioden som nå nettopp har startet.
Økt satsing på forskning er en annen av UHRs viktigste innspill til statsbudsjettet for 2026.
«UHR forventer at regjeringen satser offensivt på FoU i årene fremover og prioriterer åpne,
konkurransebaserte virkemidler, der kvalitet er hovedkriteriet», står det i innspillet.
Medisin i Haugesund
Det kom også løfter om noen flere studieplasser i medisin i valgkampens hete. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre hadde 20 medisinplasser med seg til et besøk i Haugesund.
På en pressekonferanse i Haugesund lovet han penger på statsbudsjettet for 2026 til studieplassene, som er en del av Universitetet i Bergens regionale studiemodell Vestlandslegen. Opplegget er at studentene tar de tre første årene i Bergen og de tre siste i Haugesund. I 2023 bevilget regjeringen 20 studieplasser i medisin som gikk til opptrapping av tilbudet i Stavanger, og i fjor var turen kommet til Førde.
Ellers er det Griegakademiet som har vært helt sentralt i Universitetet i Bergens ønsker opp mot statsbudsjettet.
Nybygg for Griegakademiet har stått på prioriteringslisten til Universitetet i Bergen lenge. I budsjettforliket i Stortinget om statsbudsjettet for 2025 ble det satt av 10 millioner i oppstartsbevilgning, men denne ble forsøkt fjernet i revidert budsjett for 2025.
Rektor Margaret Hagen var rasende og kalte tilbaketrekningen av oppstartsbevilgningen for sjokkerende og et løftebrudd, mens forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland beroliget med at det var «budsjett-tekniske årsaker». Og i forhandlingene om det reviderte statsbudsjettet kom bevigningen på plass igjen. Det førte til at det ble arrangert ad hoc grunnsteinsnedlegging for nytt Griegakademi på Møllendal i Bergen, med statsråd Aasland som utøver.
Noen andre ønsker
Også Universitetet i Innlandet får penger til nytt bygg i forslaget til statsbudsjett for 2026. Det ble klart da Sigrun Aasland 18. august besøkte universitetets campus på Blæstad utenfor Hamar med 140 millioner kroner til et nybygg.
OsloMet har flere studieplasser til sin campus på Romerike på topp på sin ønskeliste før statsbudsjettet. Inntil videre ligger denne campusen fortsatt på Kjeller i Akershus, men skal flyttes til Lillestrøm om noen år. 500 nye treårige studieplasser til Romerike er OsloMets ønske, og det er særlig sykepleie, informasjonsteknologi, økonomi og administrasjon det handler om.
Universitetet i Sørøst-Norge har søknad om 12 millioner kroner til infrastruktur og aktiviteter knyttet til Fensfeltet på topp. På Fensfeltet i Nome kommune har man har påvist Europas største forekomst av sjeldne jordmineraler.
Nylig vedtok styret ved USN å kjøpe aksjer for 30.000 kroner i Fensenteret, som er et kompetansesenter knyttet til feltet.
Det blir en travel høst i Stortinget der Arbeiderpartiet sikre flertall for alt dette og mer til dette i forhandlinger med SV, MDG, Rødt og Senterpartiet. Det endelige resultatet pleier å bli klart i desember.
Endringslogg
13. oktober, kl 10.30
Saken er oppdatert med en presisering om at oppstartsbevilgning til Griegakademiet ble forhandlet inn igjen i revidert nasjonalbudsjett.