Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
stortingsvalg 2025
Lekkasjedryss over høgskoler og universiteter før valget
Før valget reiste Sigrun Aasland og hennes regjeringskolleger rundt med budsjettlekkasjer til universiteter og høgskoler. Her er oversikten.
Publisert
Sist oppdatert
De siste ukene i valgkampen har forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og flere av hennes regjeringskolleger reist rundt i landet og drysset små og store beløp utover universiteter og høgskoler.
Lørdag 23. august fikk Universitetet i Stavanger (UiS) storfint besøk på campus, da statsminister Jonas Gahr Støre troppet opp og hadde med seg 30 studieplasser i psykologi. Med seg hadde han også to rogalendinger i regjeringen, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Begivenheten var forhåndsannonsert som «en nyhet av vesentlig betydning for universitetet, Rogaland og for Helse-Norge». Penger til studieplassene kommer i statsbudsjettet for 2026, kunne de love.
Samme ettermiddag gjorde forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland samme øvelse i Kristiansand, og fikk servert kake i solsteken av rektor ved Universitetet i Agder (UiA) Sunniva Whittaker med følge.
Også UiA får 30 studieplasser i psykologi på statsbudsjettet for 2026.
— Dette er virkelig en merkedag for UiA og for Agder, etter mange års knallhard jobbing, sa rektor Sunniva Whittaker under feiringen.
Styrker fagskolene
Helt på tampen av valgkampen kom dessuten nyheten fredag ettermiddag om at regjeringen vil styrke fagskolene med 68 millioner kroner som skal gå til 900 nye studieplasser.
Budsjettlekkasjen kom i forbindelse med en markering av at kunnskaps- og næringsparken Construction City er åpnet på Ulven i Oslo, hvor blant andre Fagskolen i Oslo holder til.
Samtidig ble det kjent at regjeringen vil styrke Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) med 15 millioner til deres tilsyns- og akkrediteringsarbeid.
Støres kvantesprang
Det største pengedrysset havnet hos UiT Norges arktiske universitet, eller det vil si hos de 18 vitenskapelige institusjonene som står bak det store, nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050. Jonas Gahr Støre serverte gladnyheten sammen Sigrun Aasland under et besøk på Norges fiskerihøgskole ved UiT 26. august.
Hvert år fram til 2036 skal det settes av 100 millioner kroner på statsbudsjettet til forskningsprosjektet på polhavet, lover regjeringen, til sammen én milliard.
Dagen etter hadde Støre reist videre til Trondheim. Dit hadde han med seg 750 millioner fordelt på fem år i en kvantesatsing, som skal koble forskning på kvanteteknologi og næringsutvikling tettere sammen.
Støre hadde med seg både Sigrun Aasland og digitaliseringsminister Karianne Tung da nyheten ble annonsert hos Kongsberg Seatex i Trondheim. Blant de glade tilhørerne da statsrådenes budsjettlekkasje ble sluppet, var blant andre konsernsjef Alexandra Gjørv i Sintef og NTNU-rektor Tor Grande.
Noe hadde Støre gledet seg spesielt til:
— Her kommer mitt billige talepoeng i dag: Dette er et kvantesprang. Det har jeg gledet meg til å si i hele dag, sa Støre fra scenen.
Et skritt nærmere museum
Støre var i Tromsø 8. august også, og da hadde han og næringsminister Cecilie Myrseth med seg penger til forprosjekt for nytt universitetsmuseum i byen: 65 millioner kroner til et obligatorisk forprosjekt, som alle statlige bygg må ha. Forprosjektet skal etter planen være ferdig i 2026 og museet skal kunne tas i bruk om sju år.
Det nye museet skal ligge midt i byen og skal erstatte dagens museum som ligger i lite egnede lokaler utenfor byen, sør på Tromsøya.
Rektor Dag Rune Olsen peker på at Riksrevisjonen allerede for 20 år siden slo fast at universitetsmuseet holdt til i bygg som ikke gjorde det mulig å forvalte og formidle Nord-Norges natur- og kulturhistorie etter lov og forskrift.
— Dette er derfor også en gledelig dag for de neste generasjoner, for dette sikrer natur- og kulturhistorien i nord, særlig kunnskap om samisk og kvensk kultur og historie. Det skal vi nå skape en arena for i Tromsø sentrum, sa Olsen om budsjettlekkasjen.
Nybygg på campus Blæstad
Også Universitetet i Innlandet får penger til nytt bygg i forslaget til statsbudsjett for 2026. Det ble klart da Sigrun Aasland 18. august besøkte universitetets campus på Blæstad utenfor Hamar med 140 millioner kroner til et nybygg.
Blæstad huser universitetets landbruksutdanninger som holder til på en gammel gård, delvis preget av gammel bygningsmasse som ikke tilfredsstiller dagens behov og krav. Nybygget på 2600 kvadratmeter skal inneholde undervisningsarealer, laboratorier, auditorium, bibliotek, kantine og kontor- og studentarbeidsplasser.
Det er fylkeskommunen som skal bygge, mens Universitetet i Innlandet får kompensert for høyere husleie.
— Heller enn at Kunnskapsdepartementet bygger nytt eller rehabiliterer lokalene, så gjør fylkeskommunen det. Da skal vi sørge for at universitetet kan leie seg inn i lokalene og sikre enda bedre læringsforhold og forskningsfasiliteter, sa Aasland da hun presenterte nyheten for studenter og ansatte.
Studier i Kirkenes
Utenriksminister Espen Barth-Eide og kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng tok turen til Kirkenes 28. august for å lansere en ny nordområdestrategi. I strategien ligger også en satsing på fleksibel og desentralisert utdanning, og statsrådene kunne love 6 millioner til UiT.
— Vi er glade for at regjeringen har hørt oss på at det koster mer å være til stede i en hel landsdel og skape fleksible, desentraliserte studier enn å samle flest mulig på få steder, sa prorektor for utdanning Rikke H. Gjærum.
Medisin i Haugesund
Det kom også løfter om noen flere studieplasser i medisin i valgkampens hete. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre hadde 20 medisinplasser med seg til et besøk i Haugesund.
På en pressekonferanse i Haugesund lovet han penger på statsbudsjettet for 2026 til studieplassene, som er en del av Universitetet i Bergens regionale studiemodell Vestlandslegen. Opplegget er at studentene tar de tre første årene i Bergen og de tre siste i Haugesund.
I 2023 bevilget regjeringen 20 studieplasser i medisin som gikk til opptrapping av tilbudet i Stavanger, og i fjor var turen kommet til Førde.
— En naturlig del av valgkampen
Johannes Bergh, forskningsleder for politikk, demokrati, sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning, sier at budsjettlekkasjer som dette er helt vanlig i valgkamper.
— Alle disse budsjettlekkasjene som løftes fram i valgkampen, har de noen effekt for partiene?
— På et generelt nivå kan man se det slik at det nettopp er partienes oppgave i valgkampen å gi velgerne løfter om hva de ønsker å få til de neste fire årene. Lekkasjer fra et faktisk budsjettforslag, er jo meget konkrete løfter i denne sammenhengen, og en mulighet regjeringspartier har, sier Bergh.
Han legger til at det er vanskelig å måle effekten av løftene, og på et overordnet nivå mener han lekkasjene gir mening, nettopp fordi de retter seg inn mot det valgkampen handler om.
— Man legger merke til at noen lekkasjer er veldig konkret rettet inn mot enkelte steder, eller utvalgte fagfelt, og man vil vel tro at det vil sikre noen flere stemmer i de regionene eller fagområdet, sier Bergh.
— Er det spesielt at regjeringen benytter denne muligheten så tydelig?
— Det er helt vanlig, og akseptabelt. Opposisjonen kommer jo også med en rekke løfter, men regjeringen har mulighet til å tydeliggjøre sin politikk noe mer, sier Bergh.
— Fortsatt spennende
— Hva synes du ellers om valgkampen?
— Det har ikke vært veldig tydelig hva som har vært de viktigste sakene, og sånn sett har den vært litt uoversiktlig. Hvis man skal trekke fram noe, har det likevel kanskje handlet mye om økonomiske saker og skattepolitikk, sier Bergh.
— Sånn sett skiller årets valgkamp seg veldig fra valgkampen i 2021 da klima og klimapolitikk stod helt sentralt, legger han til.
— Er utfallet av valget så spennende som mange vil ha det til?
— Jeg opplever det som veldig spennende. Det har kanskje blitt tydeligere den siste uka at de rødgrønne er et hestehode foran, særlig grunnet MDGs store framgang, men det er fortsatt veldig spennende, og det kan vippe alle veier, sier Bergh.