valgkampintervjuet
Sigrun Aaslands fire valgkampløfter til sektoren
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland er i valgkampmodus. Hun peker på fire punkter som blir viktige hvis Arbeiderpartiet vinner valget.
Noen få uker gjenstår før valgurnene stenger 8. september klokken 21.
Før den tid vil Khrono å intervjue sentrale politikere fra de største partiene for å høre hvilken politikk de ønsker innen forskning og høyere utdanning i den neste stortingsperioden.
Da Senterpartiet valgte å bryte ut av regjeringssamarbeidet i vinter, måtte Arbeiderpartiet (Ap) stokke om på statsrådskabalen. Inn kom Sigrun Aasland (Ap) som da var statssekretær i Klima- og miljødepartementet.
Når forsknings- og høyere utdanningsministeren blir bedt om å utpeke de viktigste sakene for partiet de neste fire årene, trekker hun fram fire saker:
- Forutsigbar og langsiktig finansiering på noen prioriterte forskningsfelt der Norge er verdensledende.
- Solid og forutsigbar finansiering av sektoren.
- Alle studenter skal få tilbud om å dra på utveksling.
- Bygge minst 12.000 nye studentboliger i stortingsperioden og øke studiefinansieringen.
— Tenker strategisk
Vi møter en Aasland i full valgkampmodus. Fra valgboden til Arbeiderpartiet på Grünerløkka i Oslo deler hun ut flygeblader både syklende og gående.
Partiet hennes flyr høyt på målingene. Ap er nok en gang Norges klart største parti, og et gjennomsnitt av meningsmålingene for august viser så langt at partiet vil få en oppslutning på 27,6 prosent. Det vil i så fall bli deres beste valgresultat siden 2013 (30,8 prosent).
På en måling nylig ble Arbeiderpartiet kåret til partiet med den beste politikken på forskning og utdanning. Det fikk Aasland til å juble.
— Hvorfor skal velgerne som er opptatt av forskning og høyere utdanning stemme på Arbeiderpartiet?
— Det er fordi vi tenker strategisk om de store viktige samfunnsspørsmålene som vi skal løse. Og fordi vi styrer fornuftig i balanse mellom frihet og ansvar, og har respekt for akademisk frihet og selvstyre. Og så er det fordi vi er opptatt av faktisk lik rett til utdanning, og at det skal være flere veier inn i høyere utdanning, bedre studiefinansiering og flere studentboliger.
Tullestudier?
Partiet har også et punkt som går rett inn i hjertet av sommerens store debatt om tullestudier. I partiprogrammet skriver Ap at de ønsker å «sikre at mindre og sårbare språk- og kulturfag innen humaniora og samfunnsvitenskap kan opprettholdes for å sikre nasjonal kunnskapsberedskap».
Stortingsrepresentant Peter Frølich (H) pekte tidligere i sommer på en rekke studier han mener er tullete, og mener politikerne i litt større grad bør styre hvilke studieplasser som tilbys.
Aasland har tatt sterkt avstand fra utspillet, og mener at det ikke finnes tullestudier.
— Vi må prioritere tydeligere fremover, men det er veldig viktig at vi som politikere ikke peker på enkeltfag eller studier som vi synes er unyttige. For det har vi ingen forutsetninger for å vurdere, sier Aasland.
Samtidig er hun tydelig på at universitetene og høgskolene må gjøre vanskelige prioriteringer i tiden fremover. Hennes forgjenger i statsrådsstolen, Oddmund Hoel, ville at den økonomiske bevilgningen til sektoren skulle tilbake til 2019-nivå. Den tankegangen er ikke Aasland med på.
— Da Senterpartiet gikk ut av regjeringen, var Støre tydelig på at vi skal se fremover, ikke bakover. Vi skal ha solid finansiering av både forskning og utdanning i Norge. Men det er ingen hemmelighet at alle sektorer kommer til å stå ovenfor vanskelige prioriteringer fremover. Det er ingen sektor som kommer til å vokse ubegrenset.
Vil ikke røpe egen framtid
Aasland holder kortene tett til brystet om hva som venter henne etter valget. Hun stiller ikke til valg som stortingsrepresentant, og på spørsmål om hun ønsker å fortsette som forsknings- og høyere utdanningsminister dersom Arbeiderpartiet kommer i regjering, svarer hun følgende:
— Det er det velgerne som bestemmer først og fremst, og dernest statsministeren som bestemmer hvem som skal sitte i regjeringen. Når det er sagt, synes jeg dette er en veldig artig jobb. Jeg føler at det er mye som er ugjort og at jeg har store ambisjoner, men dette er en type jobb der man må utrette mens man kan, sier Aasland.
Det er 24 år siden Trond Giske (Ap) ga seg som kunnskapsminister etter valget i 2001. Før Aasland overtok som forsknings- og høyere utdanningsminister i februar i år, hadde ingen annen arbeiderpartipolitiker hatt ansvaret for sektoren siden Giske.
— Mener du at Arbeiderpartiet er tjent med å fortsatt ha ansvaret for denne sektoren i et eventuelt nytt regjeringssamarbeid?
— Absolutt! Og ikke minst mener jeg at landet er tjent med at vi har statsrådsposten.

Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager