FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier

Arendal (Khrono): Alle skal ha tak i Fremskrittspartiets leder nå i dagene og ukene før valget. Statsministerkandidaten som ikke er statsministerkandidat, er på plass under Arendalsuka og har tatt seg en tur innom partiets stand midt i sentrum av begivenhetene.

Det renner over med folk som vil hilse på, ta bilde og snakke med henne.

stortingsvalget

Valgkampintervjuet

• 8. september er det stortingsvalg i Norge
• Khrono vil i ukene og dagene før valget bringe intervjuer med sentrale politikere fra partiene på Stortinget om forskning og høyere utdanning

Tendenser til knebling

Listhaug som leder det kanskje mest USA-vennlige av de større partiene i Norge, er ikke begeistret for den akademiske utviklingen i Donald Trumps rike.

— Den type holdninger til akademia vi nå har sett i USA, at politikere går inn og styrer meningene til folk, er jo ikke bra. Utgangspunktet må være at alle typer meninger skal slippe til under den akademiske friheten.

— Høyere utdanning har vært en politisk slagmark USA i mange år før Trump ble president. Det er også påstander om at den mer liberale delen av den politiske delen av USA styrte etter samme, begrensende prinsipper før ham. Så kommer det altså en motreaksjon som vi ser nå.

— Og jeg synes det er synd at det skal være utgangspunktet for politikken rundt høyere utdanning, og at man ikke lenger kan styre under ytringsfrihet. Det er en type knebling som er ille, uansett hvem det er som står bak.

Listhaug mener det har vært tendens til at det legges bånd på aktiviteter også i Norge.

— Jeg har hørt tilbakemeldinger fra sektoren, at det er noen tilfeller der du må ha visse holdninger og meninger for å få tilgang til forskningsmidler. Hvis dette stemmer, er det jo veldig synd. Ytringsfrihet må gå alle veier.

usa

Vil ha politisk styring av forskningspengene

Unødvendige fag

Innimellom travelheten en valgkamp byr på, har Listhaug også fått med seg sommerens tullestudie-debatt.

— Jeg er jo helt enig i at det finnes en del studier som vi ikke burde bruke offentlige penger på. Dette er en del av den store sløsedebatten. Hvordan bruker vi offentlige midler? Dette er skattebetalerne sine penger, og det må vi forvalte med respekt, også når det kommer til høyere utdanning. Det er viktig at vi utdanner folk til yrker der vi trenger det. Og da er det en del studier som kanskje ikke har førsteprioritet.

— Har du noen spesielle i sikte?

— Nei, det er jo kjønnsstudier og den type ting.

— Hva er «den type ting»?

— Studier som er svært smale og som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. Men det jeg kan si er at Norge trenger å utdanne nok ingeniører, lærere, sykepleiere, leger og jurister og andre utdanningsretninger som trengs i arbeidslivet med de offentlige midlene i utdanningssektoren. Og der bør ikke kjønnsforskning og en del andre fag ha samme prioritet.

utdanning

Tullestudier? De finnes ikke, mener ministeren

Studiestedenes autonomi

— Hvordan harmonerer dette med den armlengdes avstanden mellom politikk og akademia som er tradisjonen i Norge? 

— Vi bruker milliarder av offentlige kroner på høyere utdanning i Norge. Og da skulle det bare mangle at politikerne var opptatt av og har innflytelse på hvilke studietilbud som gis.

— Hvordan skal dette arte seg i praksis? Skal det utarbeides konkrete direktiver i tilskuddsbrevet?

— Vi har allerede fremmet flere forslag i Stortinget om hvordan dette kan gjøres. Vi har blant annet hentet inspirasjon fra Danmark om hvordan dimensjoneringen styres av hvor mange som ender i relevant arbeid etter studiene. Også i dag er det mye politisk styring av høyere utdanning og forskning gjennom pålegg om «bærekraft» og «grønn omstilling». FrP vil ikke detaljstyre, med gi klare og åpne retningslinjer om at blant annet realfagstudier og helsefag skal prioriteres.

— Det er mange retninger innen «Interkulturelle relasjoner», kjønnsstudier, «sosial bærekraft» og lignende som bør prioriteres ned. Vi trenger flere ingeniører og leger enn statsvitere og litteraturvitere for eksempel. Dette bør gjenspeiles i antallet studieplasser som tilbys.

Forskning

Finland har lovfestet å bruke mer på forskning. — Norge bør la seg inspirere

— Må få opp dampen

Listhaug er naturlig nok konstant på farten nå i ukene før valget 8. september. Hennes aversjon mot å erklære seg som statsministerkandidat tør allerede være kjent. Men hva tenker hun om andre poster?

— Du har tidligere sagt at dere svært gjerne vil ha kunnskapsministeren i neste regjering. Vil dere også ha forsknings- og høyere utdanningministeren i samme slengen?

— Vi skal selvsagt diskutere alle sånne poster når den tid kommer. Men høyere utdanning og forskning er et utrolig viktig tema for oss. For det er jo ingen tvil om at Norge trenger å få opp dampen. Spesielt når det kommer til forskning. 

— Hva mener du med det? 

— Vi trenger flere og større investeringer i forskning i Norge. Det innebærer at vi stimulerer det private næringslivet til å investere mer i forskning. FrP vil blant annet ha en gaveforsterkningsordning for forskning. Der ser vi jo det at andre land ligger foran oss. Dette er et viktig grunnlag i arbeidet med å skape det vi skal leve av fremover.

Norske studenter

— Selv om du ikke vil snakke om posisjoner før etter valget: La oss nå si at vi er uti september/oktober en gang, og dere har fått forsknings- og høyere utdanningsministeren. Hva er det vedkommende bør gripe tak i?

— Det er naturlig å sette norske studenter høyt på agendaen. Vi må sørge for at det blir mulig for de å reise ut, og sørge for at de har gode vilkår i Norge. Vi tar gjerne imot utenlandske studenter her, men da må de betale for seg og ikke gå foran i køer for studentboliger og andre ting som studenter trenger.

— Så er det også viktig å prioritere å sørge for at vi utdanner de folkene som vi trenger i Norge, at vi utfordrer studiestedene våre til å gi enda bedre kvalitet på det de leverer. 

— Jeg mener at vi skal ha ambisjoner om at våre universitet skal komme høyere opp på de internasjonale rankingene enn det de gjør i dag. Der har vi mer å gå på sammenlignet med andre land.

rangering

Én norsk institusjon faller ut av Shanghai-rangeringen

Sjøfart og Forsvaret

Listhaug mener likevel det viktigste for høyere utdanning er at sektoren imøtekommer det hun mener er de riktige arbeidslivsbehovene i det framtidige Norge.

— Vi ser at det er skrikende behov for arbeidskraft på enkelte områder, mens det på andre er en veldig stor dekning. Som politikere må vi tørre å snakke om dette. Og i dette arbeidet står høyere utdanning helt sentralt. For eksempel vet vi at Forsvaret trenger mye folk framover, og da blir samarbeidet med sivil utdanning kjempeviktig.

— Et annet eksempel er sjøfarten. Vi har massevis av russiske og kinesiske sjøfolk, og en del kapteiner, noe som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Her må vi få flere norske inn, men per i dag har vi flere 57-åringer enn 27-åringer på norske skip som er norske sjøfolk. Og det er helt åpenbart at vi framover må utdanne flere der, både til Forsvaret og til den sivile sjøfarten, sier Sylvi Listhaug.

— Men la oss nå leke litt. Den neste forsknings- og høyere utdanningsministeren blir … deg! Hvis du skal tenke helt konkret, hva er det første du vil gjøre, første arbeidsdag?

— Som nevnt er vi ikke opptatt av posisjoner, men av å få gjennomslag for politikk. FrP har store ambisjoner på utdanningsfeltet, og vi ønsker å se både skolegangen og høyere utdanning i sammenheng. Skal vi sørge for en mer vellykket høyere utdanning i Norge, må vi starte med å skape en skole som ser den enkelte elev og som lar alle elever mestre skolen på sitt eget nivå. Alt dette henger sammen, sier Sylvi Listhaug.

Valg 2025

Studentene vil ha Jens som statsminister