Finland har lovfestet å bruke mer på forskning. — Norge bør la seg inspirere

Brussel (Khrono): Finnenes ambisiøse forskningssatsing blir lagt merke til i Europa og verden. Selv om Finland troner blant de ti beste på de fleste målinger, så nøyer de seg ikke med det. 

Finland har lovfestet en plan for å øke bevilgninger til forskning og utvikling til fire prosent av BNP innen 2030. 

— Så vidt jeg vet er Finland det eneste landet i Europa som har lovfestet et forpliktende vedtak på at de vil nå 4-prosentmålet, sier professor Roger Sørheim ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU. 

Han har deltatt i en internasjonal ekspertgruppe som har evaluert Finlands potensial for å øke investeringene i forskning og utvikling i det private næringslivet.

Forskningspolitikk på øverste politiske nivå

Rapporten Support to Finland on improving R & D collaboration between research organisations and the private sector konkluderer med at Finland har satt ambisiøse mål for forskning og innovasjon og er i verdenstoppen for forskningsinvesteringer og innovasjon, selv om de fortsatt har en vei å gå for å øke samarbeidet mellom forskningsaktører og næringsliv.

Det siste året har Finland innført flere nye ordninger for å øke investeringene og samarbeidet mellom privat næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner og offentlige forskningsinstitutter. 

Endringene innebærer blant annet skattefradrag, obligatoriske planer om forskningssamarbeid for høyere utdanningsinstitusjoner, samt en styrking av det finske innovasjonsprogrammet Veturi. 

Innovasjonsprogrammet går ut på at store ledende selskaper får offentlig støtte for å drive frem ambisiøse forsknings- og innovasjonsprosjekter i samarbeid med forskningsaktører og andre mindre bedrifter.

— Forskning og utvikling har en tydelig posisjon på øverste politiske nivå i Finland. Deres forsknings- og innovasjonsråd rapporterer nå direkte til statsministeren, sier Sørheim og legger til:

— Det er interessant å se at selv om landet fremdeles er blant verdens fremste når det gjelder forskning og utvikling, så setter de likevel ned internasjonal ekspertgruppe for å forbedre seg.

Sverige

Sverige: — Vi skal ikke være det «passe bra» landet

Vurderer karrierereform for å øke samarbeid

Professoren påpeker at finnene legger mye vekt på samarbeid og mobilisering av de store bedriftene innen forskning. 

— De har en mye tydeligere rolle som bærere av forskning og utvikling enn i for eksempel Norge, sier han.

I tillegg diskuterer den finske regjeringen en rekke nye tiltak for å øke investeringene og samarbeidet innen forskning og utvikling. 

Blant annet en ny finansieringsmodell der fem prosent av grunnbevilgningene til universitetene og høgskolene skal være betinget av samarbeid med næringslivet, kunnskapsoverføring eller kommersialisering av forskning, basert på anbefalinger fra OECD. 

Samt en akademisk karrierereform der forslaget er at samarbeid med bedrifter, myndigheter og sivilsamfunn skal likestilles med akademiske prestasjoner. 

Lovfestet økning til forskning og utvikling

Finland har lovfestet at i 2030 skal 4 prosent av landets BNP gå til forskning og utvikling (FoU). Lovfestingen innebærer en bindende opptrappingsplan for statens budsjetter fra 2024 til 2030. 

Dette gjør landet til et av de mest ambisiøse når det gjelder forskningsinvesteringer i Europa. Østerrike har satt et tilsvarende mål om 4 prosent innen 2030, men der er det ikke lovfestet, ifølge Research professional news. 

EU-kommisjonen diskuterer i disse dager om målet for medlemslandenes investeringer i FoU bør settes til 4 prosent, ifølge Science Business. 

Allerede har EU som mål at tre prosent av medlemslandenes BNP skal gå til forskning og utvikling. Mange land er imidlertid langt unna dette målet og gjennomsnittet i 2023 var på 2,22 prosent. Norge er et godt stykke under dette igjen med en FoU-andel på 1,84 prosent i 2023, ifølge SSB. 

Blant landene som ligger over dagens tre prosent-mål finner vi blant annet Sverige, Belgia, Østerrike, Tyskland og Finland. 

Forskningsfinansiering

Stølen bekymret dersom NHO får det som de vil

Vil ta tilbake topplassering

Finlands FoU-økning kommer etter en lengre periode der landet nedprioriterte feltet.

— På 1990-tallet gjennomgikk Finland en stor krise og de bestemte seg for å ta sterke grep for å øke investeringene til forskning og utvikling. Frem til rundt 2015 var det et en positiv utvikling og der de toppet alle statistikker i Europa og verden når det gjaldt forsknings- og innovasjonsutvikling, sier Sørheim.

Som følge av store kutt i bevilgninger og insentivordninger, mistet Finland topplasseringen.

— Rundt 2020 innså den finske regjeringen at dette var en veldig dårlig idé og siden da har de revitalisert satsingen på flere områder, forteller han.

I en tale til Europaparlamentet i mars 2024 understreket Finlands statsminister Petteri Orpo at trioen: «motstandsdyktighet, konkurranseevne og sikkerhet» står sentralt i hans visjon for Europas fremtid. 

Ved lanseringen av regjeringens flerårige plan for økningen i FoU-midler uttalte han:

— FoU-finansiering må målrettes for å oppnå ønskede positive effekter på kompetanse, produktivitet og konkurranseevne.

Finland

Professor: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut

Øker budsjett til forsvar og forskning

Finland har forpliktet seg til at offentlige FoU-bevilgninger skal øke med rundt 260—280 millioner euro årlig. I tillegg innebærer planen at de private investeringene i forskning og utvikling skal utgjøre tre fjerdedeler av beløpet.

Landet har iverksatt en rekke insentiver for å sørge for at andelen FoU-midler fra det private næringslivet går opp og at det blir mer samarbeid mellom bedrifter og anerkjente forskningsinstitusjoner og universiteter. 

Blant annet har de innført 150 prosent skattefradrag for bedrifter som investerer i forskning og utvikling i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner og anerkjente forskningsinstitutter. Dette betyr at for hver euro brukt på kvalifisert forskningssamarbeid, kan bedriften trekke fra 1,50 euro fra sitt skattegrunnlag.

Ordningen skiller seg fra den norske SkatteFUNN-ordningen på flere områder, blant annet ved at skattefradraget i Norge kan utbetales i kontanter dersom bedriften går underskudd og at det i Norge også gis støtte til internt utviklingsarbeid i bedriftene (se faktaboks).

— I arbeidet med rapporten snakket vi med 125 relevante aktører i Finland, og det er mye optimisme å spore rundt de nye reformene. Alle poengterer også hvor uklok og skadelig nedbyggingen av feltet har vært, sier Sørheim.

— Er det noe av det finnene gjør som bør inspirere norske politikere? 

— I Finland er det kun to budsjettposter som øker: Forsvar og forskning og utvikling. Landet begrunner dette med at de da vil være bedre rustet og ha mer motstandsdyktighet mot fremtidige kriser. I Norge kuttes det i sektoren eller holdes på status quo-nivå, sier Sørheim og legger til:

— For å beholde og utvikle vår konkurransekraft bør også Norge øke innsatsen. Vi kan helt klart la oss inspirere fra Finland i forhold til hvordan dette kan skje.

Finsk lærerutdanning

Studentene strømmer til det finske lærerstudiet