Debatt ● Rolf Magnus Grung, Aina Hay Hanson og Ann Merethe Bredvold
KI har kommet for å bli, men på hvilke premisser?
Er KI til hjelp eller hinder for læring? Nylig gjennomførte vi en pilotundersøkelse av studenters erfaringer med og holdninger til bruk av KI i forbindelse med studiene. Dette viser resultatene.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Bruken av kunstig intelligens (KI) i høyere utdanning har økt kraftig de siste årene. Verktøy som ChatGPT er blitt en del av hverdagen for mange studenter. Men hva gjør dette med læring, kritisk tenkning og faglig utvikling?
Svaret er at dette vet vi ikke, men som undervisere må vi allikevel ta stilling til hvordan KI påvirker læringsprosesser når vi planlegger undervisning og pedagogiske opplegg.
Nylig gjennomførte vi en pilotundersøkelse av studenters erfaringer med og holdninger til bruk av KI i forbindelse med studiene. Selv om det var relativt få studenter om deltok (litt over 50) er det vår oppfatning at resultatene setter et søkelys på noen forhold som kan være av betydning for hvordan undervisning planlegges og gjennomføres.
Resultatene viste at KI-bruken varierte betydelig mellom studentene. Mens en del av studentene i vårt utvalgt brukte KI ukentlig eller oftere, brukte andre studenter KI sjeldent eller aldri.
Når vi ser nærmere på hva de mener om KI, tegner det seg et interessant mønster: Hyppige brukere opplever KI som en ressurs, mens sjeldne brukere uttrykker bekymring for etikk og utdanningens formål.
Først litt om de vi omtaler som «hyppige brukere». Her ser vi at KI brukes som læringsstøtte.
Blant dem som brukte KI ukentlig eller oftere, var det en klar tendens til å se verktøyet som en hjelp til å mestre studiene. Disse rapporterte at KI gjør dem mer effektive, mer motiverte og bedre i stand til å forstå vanskelig fagspråk. De brukte KI til å oppsummere tekster, oversette innhold og finne svar på faglige spørsmål.
Dette kan tolkes som at KI hjelper studenter som opplever utfordringer med tradisjonelle læringsmetoder. Når KI gir rask tilgang til forklaringer og forslag, kan det muligens virke stressreduserende på den ene siden og øke mestringsfølelsen på den andre.
Men det reiser også spørsmål: Hva skjer med kritisk tenkning og dybdelæring om teknologien gjør jobben for oss?
Denne bekymringen støttes av forskning. En studie fra MIT Media Lab viser at studenter som bruker KI-assistenter i skrivearbeid, aktiverer hjernen mindre i områder for hukommelse og kritisk tenkning enn dem som skriver selv (Kosmyna et al., 2024). Disse husker også mindre av innhold de har produsert selv.
Forskerne advarer mot at hyppig KI-bruk kan svekke selvstendig refleksjon over tid. Effektivitet ved bruk av KI har altså en pedagogisk kostnad.
Videre så vi på de vi omtaler som «sjeldne brukere». Hos dem så vi større grad av etiske bekymringer og skepsis.
I den andre enden av skalaen var studenter som brukte KI månedlig eller sjeldnere. Disse uttrykte bekymring for hvordan KI påvirker læring og akademisk integritet.
Mange i denne gruppen mente at bruken av KI strider mot utdanningens formål, og noen gikk så langt som å ønske et forbud mot KI i undervisningen. Etiske spørsmål som personvern, pålitelighet og risiko for juks står høyt på agendaen hos disse.
Denne skepsisen kan henge sammen med en sterkere tro på tradisjonelle læringsformer. Kanskje er det de «skoleflinke» som frykter at KI undergraver verdien av egen innsats og faglig fordypning?
Bekymringen deres er ikke ubegrunnet: KI kan gi raske svar, men ikke nødvendigvis riktige eller reflekterte svar.
KI har kommet for å bli, men på hvilke premisser? Funnene våre peker mot en tydelig spenning: Noen studenter ser KI som en god sparringpartner i deres læringsprosesser, mens andre frykter at læring svekkes av denne teknologien.
Begge perspektiver må adresseres i vår jobb med å utvikle undervisning og pedagogiske opplegg som sikrer at en heterogen studentgruppe får de nødvendige kunnskapene og ferdighetene den enkelte trenger for å imøtekomme arbeidsmarkedets behov for kompetanse.
KI har kommet for å bli. Utfordringen er hvordan vi bruker den.
Høyere utdanning trenger tydelige rammer og opplæring som gir studentene evne til å analysere og vurdere KI-generert innhold. Det er vår evne til å utvikle kritisk KI-kompetanse som avgjør om teknologien blir en snarvei til overfladisk læring — eller en ressurs for dypere forståelse.
