Debatt ● Rikke Gürgens Gjærum og Julia Holte Sempler
Fra kontroll til utforskning
Malthe-Sørensen-utvalget beskriver interessante hypoteser og gode refleksjoner. Men høyere utdanning må våge å fokusere på mer enn kontroll, skriver Rikke Gürgens Gjærum og Julia Holte Sempler.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det regjeringsoppnevnte utvalget for kunstig intelligens i høyere utdanning har levert sine foreløpige vurderinger. Utvalget peker bl.a. på behovet for flere kontrollerte eksamensformer, kombinasjonsmodeller for vurdering og fraråder KI-detektorer som støtte for sensur og fuskesaker på grunn av usikker pålitelighet. Det er både fornuftig og nødvendig med tiltak som sikrer rettssikkerhet og vitnemålenes troverdighet. Men utvalget løfter også frem viktige spørsmål knyttet til universitetenes framtid, studentenes læring og våre ansattes kompetanse. Vi er redde for at disse spørsmålene forsvinner i fokuset på behovet for kontroll. Gitt utvalgets to utgangshypoteser, så taper vi kanskje da den viktigste diskusjonen vi må ta: «Er læring, undervisning og vurdering noe fundamentalt annerledes i en tid med generativ KI?»
Malthe-Sørenssen-utvalgets notat, «Foreløpige vurderinger», gir innsiktsfulle bidrag som vi i sektoren trenger: Utvalget peker på at universitetene er og skal fortsatt være dannelsesinstitusjoner som fremmer læring, personlig utvikling og frigjøring som også utvikler ferdigheter i kreativ og kritisk tenkning. De argumenterer også for at universitetene må bidra til at studentene blir integrert i et fellesskap og får inngående forståelse for akademiske tenkemåter. Slik kan de bidra i samfunnet, til en fri og kritisk utveksling av tanker og ideer gjennom en tett kobling mellom utdanning og forskning.
Med bakgrunn i dette er det derfor overraskende at de viktigste tiltakene utvalget kommer med utelukkende har kontroll som fokus – og ikke læring. Hvorfor vente med tiltak knyttet til formativ vurdering, samtidig som man foreslår å vurdere hvorvidt det er grunnlag for en nasjonal regulering av eksamensform i tråd med anbefaling 1 og 2 (altså bruk av flere kontrollerte eksamensformer)? Vi forstår behovet i dagens situasjon for å imøtekomme utfordringer knyttet til akademisk integritet, men vi undres over at utvalget ikke samtidig peker på langsiktige løsninger som også fremmer læring.
Vi har spurt våre egne studenter, i både undersøkelser og fokusintervjuer, hva de forventer. Svaret er tillit. De har ikke lyst å fuske. De har lyst til å bruke tid på å lære, bli utsatt for varierte lærings- og vurderingsformer, være i vurderingssituasjoner som er formative, som krever tid, de ønsker tilbakemeldinger og refleksjon. Vi savner et tydeligere fokus på studentenes opplevelse av hva som er god kvalitet i utdanning og vurdering i utvalgets notat, all den tid det er for dem utdanningen skal fungere.
Vi står i en svært spennende brytningstid, og for å få det til så må vi ha tillit til ansattes hjernekraft og evne til å tenke nytt – om både undervisning og vurdering. Da må det være tid til pilotering, erfaringsdeling og drøfting av hvordan f.eks. samskaping mellom universitetet og regionens arbeidsliv kan være en del av løsningen. Om hvordan stikkprøver og hybride eksamener kan fungere både for å sikre akademisk integritet og ikke minst virke læringsfremmende.
Vi må bruke klokskap og kunnskap til å finne løsninger for morgendagens læringslaboratorier, gjennom nettopp å bruke forskningens verktøy - slik at vi tester, analyserer, drøfter og i fellesskap kommer frem til nye løsninger.
Vi savner et tydeligere fokus på studentenes opplevelse av hva som er god kvalitet i utdanning og vurdering i utvalgets notat, all den tid det er for dem utdanningen skal fungere.
KI endrer ikke bare vurderingsformer. KI kan endre studentenes erfaring med det vi enkelt kan kalle «læringens natur». Hvis vi kun svarer med strengere eksamensregimer, risikerer vi å dyrke det utvalget selv advarer mot: metakognitiv latskap, men da hos de ansatte. Vi trenger derfor å diskutere hvordan vi kan fasilitere mer studentaktiv læring gjennom for eksempel problembasert læring i nært samspill med arbeids- og samfunnslivet. For KI- utfordringen vi står midt i, den starter jo ikke med eksamen, den starter med læring og undervisning.
Ved UiT har vi i 2025 testet ut 12 piloter for nye vurderingsformer fra fem fakulteter og vil presentere våre første funn på en konferanse i Tromsø 22. januar. Målet med prosjektet er å ta høyde for allmenn tilgang til KI, opprettholde akademisk integritet, fremme godt læringsutbytte og forsøke å redusere ensidig avhengighet av tradisjonelle eksamensformer. Vi har underveis spurt oss hvilke utfordringer studenter og ansatte møtte på i vurdering i ulike emner, hvordan vi kan møte disse med nye former for vurdering, og hvordan vi best kan bruke KI som en assistent for undervisning, læring og vurdering. For studenter skal møtes av en rekke ulike vurderingsformer gjennom sitt studium og universitetet trenger å utforske en vifte av komplementerende vurderingssjangre for en ny tid.
Som utvalget peker på, så vet vi alle at det er en stor fare for at våre studenter kan falle for fristelsen til å bruke KI på en slik måte at de hopper over vesentlige ledd i læringen. Våre ansatte diskuterer derfor med studentene sine. For å oppnå læring så må de bryne seg uten KI, spisse de små grå, lese, tenke, gå dypere, anvende kunnskap for så å diskutere og forsøke å forstå og reflektere med egne ord for å unngå kognitiv latskap. Det gagner både dem som enkeltmennesker og fremtidens arbeidsliv. Vi vet at dialog og motstand fremmer læring. Dette er ikke noe nytt.
Utvalget beskriver interessante hypoteser og gode refleksjoner. Men høyere utdanning må våge å fokusere på mer enn kontroll. Vi må tørre å være kreative i vår utforsking og grundig dokumentere – hvordan og når KI kan bli en ressurs eller en hemsko for læring og en snarvei til latskap. Vi tror at problembasert læring, tett kontakt mellom sektoren og arbeidslivet og fasilitering av læringsstier, lærings- og vurderingsdesign kan bli en del av løsningen, og vi er allerede på ballen.