Debatt ● Hossein Baharmand
Muntlig eksamen: KI og quick fix
Mange fagmiljøer innfører nå muntlige eksamener for å møte KI-juks. Muntlig eksamen kan gi verdifull innsikt i studenters forståelse. Men den passer ikke i alle fag eller for alle studenter. Vi trenger kloke, kontekstuelle valg.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
KI utfordrer vurderingspraksisene våre, men svaret er ikke en ny standard. Norske universiteter dreier fra hjemmeeksamen til skole- og muntlige eksamener. UiT økte antallet muntlige eksamener med 24 prosent i 2024/25, med over 200 flere slike eksamener enn året før. Internasjonalt peker flere på at muntlig vurdering oppfattes som vanskeligere å «forfalske» med KI‑verktøy, og at tradisjonelle former som muntlig og penn‑og‑papir-eksamen derfor får en renessanse.
Det er forståelig. Jeg har kjørt muntlig eksamen i mitt fag i flere år nå. Jeg synes at muntlig eksamen har en viktig plass der dialog og forklaring er sentrale deler av kompetansen.
Muntlig eksamen kan lukke læringsprosessen på en måte skriftlige produkter ikke alltid klarer. Å stille oppfølgingsspørsmål gjør det mulig å teste forståelse på en direkte måte. I dialogen kan studenten forklare valg, koble begreper, og vise hvordan de tenker når de møter motstand.
For oss faglærer kan formatet oppleves som en form for pedagogisk avslutning som styrker relasjonen og motivasjonen — for begge parter.
I kaffeprater med kolleger merker jeg at selv om fagene skiller seg, er noen prinsipper felles.
I STEM‑fag kan muntlig eksamen prøve begrepsforståelse, modellvalg, en bevisidé eller feilsøking i en algoritme. Studenten får forklare hvorfor en løsning holder, og hva som skjer når forutsetningene endres.
I andre fag kan samtalen speile beslutninger i situasjoner med etikk, risiko og praksisnær kompleksitet. I humaniora og kunstfag synliggjør dialogen tolkning, argumentasjon og refleksjon over eget arbeid.
Samtidig bør ikke faggrenser gi oss standardoppskrifter. Det avgjørende er hvilke læringsutbytter vi vil måle, og hvilke rammer vi har for rettferdig gjennomføring.
Det er noen risikoer vi må ta på alvor. Vi faglærere må være bevisst på at muntlig eksamen er sårbar hvis rammene er svake. Ustrukturerte samtaler, varierende sensorkalibrering og liten tid kan gi lavere pålitelighet enn ønsket.
Språkføring og selvtillit påvirker ofte inntrykket, også når to eller flere studenter kan like mye. Dette rammer særlig studenter som ikke har eksamensspråket som morsmål. Den korte, intense situasjonen kan dessuten forsterke stress og skjule reell kompetanse.
Flere har også pekt på rettssikkerhet: muntlige prøver er ikke anonyme, og diskusjoner om opptak og filming viser at formen har sårbarheter som må håndteres med omtanke.
Små eller store kull? Her er noen konkrete tips til alle.
Muntlig eksamen kan også gjennomføres i emner med mange studenter. Men da må opplegget være enkelt, tydelig og forutsigbart. Her er det bedre å starte med målene enn med formen.
Da må kriterier være tydelige, spørsmålene strukturerte, og sensorene samkjørte. Det må arbeides bevisst mot bias og gis reelle tilpasninger for studenter som ikke har eksamensspråket som morsmål.
Et praktisk grep er å la studentene levere en kort skriftlig tekst i forkant som avgrenser temaet og gir et felles utgangspunkt. Selve eksamen blir da en strukturert samtale på få minutter, der hver student får egne, klare spørsmål som dekker sentrale deler av pensum.
En felles spørsmålsbank, kalibreringsmøter for sensorene og åpne kriterier i forkant gjør bedømmingen mer konsistent. Kommisjoner kan arbeide parallelt i flere rom eller digitalt, og eksamen spres over flere dager for å jevne ut belastningen.
I mitt emne med gruppeprosjekter bruker vi gruppemuntlig med felles karakter. Karakteren kan settes individuelt, eller — hvis det passer — som felles karakter med tydelig begrunnelse. Det senker trykket på den enkelte, men lar oss samtidig prøve bredden i arbeidet.
For studenter som trenger det, bør tempo og tidsbruk justeres noe, og språkstøtte tilbys der det er relevant. I mitt fag gjennomfører vi muntlig med to sensorer: en kvinne og en mann og minst en av dem behersker både norsk og engelsk. Slik demper vi risikoer og formatet blir mer rettferdig uten å miste sin styrke.
Jeg er samtidig klar over kostnaden; at dette øker ressursbehovet. I år brukte vi to fulle arbeidsdager (0900—1530) for 38 studenter.
Jeg tenker at muntlig eksamen bør inngå i en variert vurderingspraksis og brukes der den måler læringsutbyttene bedre enn andre alternativer.
Velger vi format etter fagets mål, studentgruppen og ressursene vi faktisk har, kan muntlig eksamen bli et godt verktøy der den passer — ikke en universalløsning, men en gjennomtenkt del av verktøykassen.
