Debatt ● Bernt Arne Bertheussen
Kunstig intelligens gjør hjemmeeksamen ubrukelig
Effektivisering har lenge presset vurderingsformene i retning av store kostnadseffektive hjemmeeksamener. Nå ser vi at pendelen må svinge tilbake.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Med et tastetrykk kan en student i dag få levert en fullgod besvarelse på en hjemmeeksamen i løpet av sekunder fra for eksempel ChatGPT. Når jeg sensurerer, risikerer jeg at det ikke lenger er students kunnskaper jeg vurderer, men ferdighetene til kunstig intelligens (KI).
Eksamenspapiret til studenten blir da verdiløst. Uten troverdig kunnskapsmåling vil høyere utdanning kollapse. Det er i hvert fall min dystre spådom.
I snart 15 år har jeg brukt hjemmeeksamen i strategifaget som vurderingsform for mine studenter. Oppgaven har vært en omfattende case der studentene skal analysere en virksomhet og utvikle strategier for framtidig lønnsom vekst.
Dette eksamensformatet har fungert godt. En student har fått god tid til å reflektere og trening i å arbeide i grupper. Med bakgrunn i casedokumentet, som hun har levert inn på slutten av semesteret, har jeg kunnet vurdere hennes analytiske evner, evne til å strukturere faglige argumenter og anvende teori på en praktisk case.
Men så kom kunstig intelligens.
Forleden ba jeg ChatGPT 5 løse en tidligere eksamensoppgave i strategifaget. Med et tastetrykk fikk jeg tilbake en tekst som ikke bare var godt skrevet. Den var også elegant strukturert, den dekket alle relevante deler av pensum og holdt et faglig nivå som tidligere bare de beste studentene kunne oppnådd.
Hva betyr så dette? For meg betyr det at hjemmeeksamen i sin nåværende form er blitt verdiløs. Jeg risikerer å måle kvaliteten på KI-output, og ikke studentenes egne kunnskaper og forståelse når jeg sensurerer. Karakteren jeg setter er ikke lenger valid.
Jeg er ikke teknologifiendtlig. Tvert imot. Jeg mener KI kommer til å prege arbeidslivet i stadig sterkere grad. Og da må våre kandidater lære seg å bruke slike verktøy kritisk og ansvarlig.
Jeg tror vi står overfor et veivalg i høyere utdanning der hjemmeeksamen ikke lenger kan være eneste vurderingsform.
Jeg ser for meg tre mulige alternativer. Skoleeksamen er den klassiske løsningen. Studentene sitter da noen timer under tilsyn og uten tilgang til internett. Fordelen er at jeg som sensor faktisk får testet hva de kan der og da. Ulempen er at det blir mindre rom for dyptpløyende analyser.
En muntlig eksamen kan avsløre forståelse på en helt annen måte enn en skriftlig oppgave. Men dette formatet er ressurskrevende og vanskelig å gjennomføre med store studentkull.
Mappevurdering kombinert med kontrollert eksamen er en tredje variant. Studentene kan da levere flere arbeider gjennom semesteret – gjerne med KI som støtte, men avsluttes med en eksamen der de må vise at de mestrer kjernekompetansen selv.
På Handelshøgskolen UiT har vi nå tatt konsekvensen av faren for overdreven bruk av KI på hjemmeeksamen. Vi har valgt å begrense denne eksamenstypen. Hvis hjemmeeksamen skal benyttes, må den suppleres med andre vurderingsformer (for eksempel muntlige presentasjoner eller mappevurderinger) for å sikre en helhetlig og rettferdig vurdering av studentenes ferdigheter og kunnskaper.
Slik forsøker vi å sikre kvaliteten på våre kandidater og bevare tilliten hos framtidige arbeidsgivere. Dette er viktig for at vi skal kunne opprettholde vårt omdømme som en troverdig kunnskapspartner.
Dette er altså ikke bare et spørsmål for den enkelte foreleser. Universiteter og høgskoler må som institusjoner ta et tydelig standpunkt. God vurdering koster, og uten god vurdering er gode læringsutbytter umulig.
Effektivisering har lenge presset vurderingsformene i retning av store kostnadseffektive hjemmeeksamener. Nå ser vi at pendelen må svinge tilbake. Kvalitet og legitimitet i vurdering kommer til å bli mer kostbart – og viktigere – enn noen gang i hele sektoren.
Det er også en konkurransedimensjon i dette problemkomplekset. Studenter vet at det er enklere å skaffe seg studiepoeng gjennom hjemmeeksamener med omfattende og ukritisk KI-bruk. Dermed kan slike emner fremstå som ‘billigere’ eller lettere.
Dette kan gi institusjoner som fortsetter å tilby hjemmeeksamen som eneste vurderingsform, et konkurransefortrinn i kampen om studentene, men på bekostning av faglig kvalitet.
Dersom høyere utdanning reduseres til et spørsmål om å produsere lettjente studiepoeng, undergraves studentenes læringsutbytte. Men det gjør også samfunnets tillit til institusjonene som utdanner dem.
