Debatt ● Sverre Nagell Bjordal
Evaluering uten KI er vurdering uten virkelighet
Det gir liten mening å holde fast på vurderingsformer som forutsetter at studentene jobber uten moderne verktøy. I stedet bør vi utvikle vurderingsformer som avdekker hvor gode studentene er til å bruke KI i løsning av faglige oppgaver.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Khrono 3. september uttrykker professor og merittert underviser Bernt Arne Bertheussen bekymring for at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskelig å vurdere studentenes faktiske kunnskaper og forståelse. Han erkjenner at studentene må lære å bruke KI, men ønsker likevel å vurdere dem som om verktøyet ikke fantes.
Diskusjoner om hvordan vi skal vurdere studentene når nye verktøy tas i bruk, er ikke nye. Overganger som fra regnestav til kalkulator, videre til datamaskin, og fra papirbaserte til digitale informasjonskilder, har tidligere endret både hva studentene må mestre og hvordan vi vurderer det.
Evnen til å bruke KI-verktøy blir en sentral del av fremtidens kompetanse. Å insistere på vurderingsformer som ignorerer KI, er ingen god løsning på evalueringsutfordringene.
Faglig kunnskap og refleksjon er fortsatt viktig, men må vurderes ut fra hvordan de styrker evnen til å bruke KI relevant og kritisk.
Det er lite som tyder på at de samme ferdighetene som før gir best faglig utbytte når KI er en integrert del av arbeidsprosessen. Det gir liten mening å holde fast på vurderingsformer som forutsetter at studentene jobber uten moderne verktøy. I stedet bør vi utvikle vurderingsformer som avdekker hvor gode studentene er til å bruke KI i løsning av faglige oppgaver.
En mulig tilnærming er å inkludere dialogen mellom studenten og KI-verktøyet i evalueringsgrunnlaget. Da kan man vurdere hvilke spørsmål og instruksjoner studenten har brukt, hvilke valg som er gjort underveis, og hvor godt det endelige resultatet samsvarer med faglige krav.
Gode resultater fra KI krever evne til presis formulering, kritisk tenkning og faglig vurdering. Dette er kompetanser som kan — og bør — vurderes.
Gode resultater fra KI krever evne til presis formulering, kritisk tenkning og faglig vurdering. Dette er kompetanser som kan — og bør — vurderes.
Bertheussen fremmer en viktig bekymring om hvordan vi skal sikre relevant evaluering av studentene når KI er et sentralt verktøy i både studie- og arbeidsliv. Å ignorere KI i vurderingssituasjoner risikerer å gi et utdatert og ufullstendig bilde av studentenes kompetanse.
Derfor må universiteter og høyskoler utforske og utvikle nye vurderingsformer som ikke bare måler faglig innsikt, men også evnen til å bruke og reflektere kritisk rundt KI-verktøy.
Det kan handle om å analysere hvordan studentene bruker KI i sin læringsprosess, eller hvordan de vurderer og bearbeider resultatene verktøyet genererer.
Utfordringen er å finne gode, rettferdige og praktiske løsninger som samsvarer med den virkeligheten studentene skal forberedes på. Det krever at kloke hoder samarbeider om å tenke nytt, fremfor å prøve å holde fast på gamle vurderingsformer som ikke lenger fungerer.
