Aasland med KI-advarsel: — Brukt feil kan kunstig intelligens gjøre oss dummere

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) tok seg tid i en travel valgkampinnspurt til å holde den aller første Utdanningsforelesningen ved Universitetet i Oslo (UiO) fredag formiddag. 

Forelesningen er en nyvinning fra UiOs pedagogiske akademi, som består av meritterte undervisere ved universitetet. 

Aasland brukte forelesningen til å ta for seg de store trendene i samfunnet og hvilke utfordringer vi står overfor. 

— Vi har store oppgaver foran oss, og mennesker og arbeidskraft er vårt aller viktigste knapphetsgode. 

Hun pekte på fem drivere som blir viktige for å forstå hvilken kunnskap vi vil trenge fremover. Hun fremhevet først den demografiske utviklingen i befolkningen, som vil gjøre at Norge har 700.000 flere mennesker over 67 år i 2060. 

— Det betyr at vi kan forvente et underskudd på 70.000 mennesker i helse- og omsorgssektoren allerede i 2040. Det klarer vi ikke å dekke inn, og det sier oss at vi må utnytte arbeidskraften enda bedre. 

fagskoler

Regjeringa vil gi fagskolene 900 flere studieplasser

Kan gjøre oss latere

— Den andre driveren er grønn omstilling og ressursknapphet. Klimaendringer påvirker livet over hele planeten. Det får konsekvenser for ressursbruken, for vår trygghet, for matforsyninger, for bosetting og migrasjon. Det kan lede til kriser og konflikter om knappe ressurser.

Aasland viste til satsingen hun la fram sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i forrige uke der regjeringen gir 1 milliard til forskning på polhavet.

Aaslands tredje punkt handlet om den ekstremt raske teknologiske utviklingen. 

— Kunstig intelligens gir oss først og fremst enorme muligheter. I tillegg har vi kvanteteknologi som er på rask innmarsj. 

Aasland og Støre la i forrige uke fram ytterligere en ny satsing, og lovet 750 millioner kroner til kvanteteknologi over de fem neste årene. 

Hun advarte også mot farene ved den nye teknologien. 

— Brukt feil kan kunstig intelligens gjøre oss dummere. På samme måte som industrialiseringen gjør at mange jobber på kontor og derfor må dra på treningssenter, må vi passe på at kunstig intelligens ikke gjør hjernen vår latere.

stortingsvalget 2025

Skuffet over at forskning ikke er løftet høyere i valgkampen

Tull og tøys

Aasland var innom den usikre sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, før hun kom til sin siste driver. 

— Det er kanskje den som bekymrer meg mest. Demokratier er på tilbakegang verden over. Parallelt ser vi angrep på den akademiske friheten og demokratiske verdier, også i land som har vært blant våre viktigste samarbeidspartnere innen forskning. 

Det var heller ikke mulig å komme utenom sommerens store «snakkis».

Debatten om «tullestudier» har rullet og gått etter at stortingsrepresentant for Høyre, Peter C. Frølich, pekte på en rekke studier han mener er tullete. Frølich tok til orde for at politikerne i litt større grad bør styre hvilke studieplasser som tilbys.

— Det var et gufs over det utspillet. Hvis du skal slå inn åpne dører, så gjør du det ikke med slegge. Fordi du ødelegger så mange ting på veien, sa Aasland. 

Aasland er tydelig på at det må prioriteres tydeligere fremover, men det skal gjøres overordnet. 

— Vi har knapphet på arbeidskraft. Vi har store behov, og vi har de siste fire årene prioritert tydelig noen utdanninger som vi vet vi trenger flere folk til, som sykepleie, medisin, fagskole, og vi kommer til å prioritere mer og bedre fremover. Å prioritere betyr for meg å styre i de store linjene, blant annet gjennom utsynsmeldingen og utviklingsavtalene med universitetene. 

fjellforsking

Hårete mål for fjellforsking. Får 20 millionar frå Trond Mohn

Tre punkter

Hun forventer at universitetene og høgskolene selv gjør de nødvendige prioriteringene basert på tre ting. 

— Hva er det arbeidsmarkedet trenger, hva er deres eget faglige og historiske grunnlag og hva er det studentene ønsker å lære mer av. Ikke én av tre, men alle tre. 

Aasland snakket også om en av sine hjertesaker: Utveksling. 

— Regjeringen jobber for at internasjonal erfaring skal bli en integrert del av alle studieprogram, sa Aasland. 

Hun tenkte tilbake på sin egen tid som student i utlandet på starten av 2000-tallet. Da tok hun en mastergrad i økonomi fra Johns Hopkins University School of Advanced International Studies i Washington D.C.

— Å studere i utlandet gir viktig faglig utbytte, men det er også viktig for å forstå våre omgivelser bedre. Noe av det jeg lærte aller mest av som student var da vi diskutere terrorangrepet 11. september 2001 med medstudenter fra hele verden.

Kommentar: Tove Lie

Eksellens og kvalitet er mangelvare i valgkampen