Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
stortingsvalget 2025
Skuffet over at forskning ikke er løftet høyere i valgkampen
— Denne utfordringen går til alle de politiske partiene, sier Agnes Landstad.
Publisert
— Forskning og utvikling er dessverre ikke et sentralt tema i valgkampen, sier Agnes Landstad.
Hun er daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), og mener dette på tross av at regjeringen har kommet med noen viktige budsjettlekkasjer i denne retningen på tampen av valgkampen, så som satsing på prosjektet om polhavet og penger til mer kvantesatsing.
Skuffet over manglende debatt
— Det er jo forskning og utviklingsarbeid og teknologiutvikling som må ligge til grunn for den omstillingen alle partiene snakker om er nødvendig. Det er skuffende at forskning ikke blir debattert mer. I EU har de jo klart å løfte dette til et helt sentralt tema, sier Landstad.
Hun trekker fram von der Leyens annonsering i EU-parlamentet: «We will put research and innovation, science and technology at the heart of our economy».
— Forskning må debatteres mer også i Norge, sier Landstad.
— Hvis man skal være trygg på at man treffer med tiltakene man vil gjøre på omstilling, øke konkurransekraft, demokrati, samfunnssikkerhet og beredskap, ja da må det ligge forskning til grunn. En viktig arena for å bygge den kunnskapen er nettopp den forskningen som svarer på samfunnsutfordringer og som finansieres gjennom Forskningsrådet, og da må man øke og ikke minske volumet her, sier Landstad.
FFA er sikre på at når bedrifter og andre som eier utfordringene samarbeider med forskningsmiljøer, så gir det avgjørende forskning for omstilling, innovasjon og konkurransekraft.
— Vi har også merket oss at de næringsretta virkemidlene i Forskningsrådet er redusert. Sintef har gjort noen undersøkelser her, som vi ser at nivået på midlene her er tilbake til 2009-nivå, sier Landstad.
Vil ha mer samarbeid
Landstad trekker også fram betydningen av sentersatsingene.
— Det er bra at man etablerer forskningssentre for kunstig intelligens, også på transportområdet, men man trenger denne samarbeidsformen på mange andre områder, slik at aktørene, brukere, næringsliv og forskere kan arbeide sammen, sier Landstad og legger til:
— Det handler om å kunne utvikle og ta i bruk løsninger over tid. Det gjøres mye bra arbeid i dag, men denne delen av forskningsaktiviteten må opp, og utfordringen på dette går til alle de politiske partiene.
Langt bak målet for næringslivet
Gjennom langtidsmeldingen for forskning, som ble etablert av Torbjørn Røe Isaksen i 2014, har det de sist tiårene vært tradisjon for bred enighet i Stortinget og mellom de politiske partiene i Norge om satsingen på forskning.
Sist så man det da meldingen om forskningssystemet «Sikker kunnskap i en usikker verden» ble behandlet i Stortinget i mai 2025.
Høyre og Arbeiderpartiet er skjønt enige om å vil legge til rette for mer forskning i næringslivet. I 2023 utgjorde FoU i næringslivet 0,92 prosent av BNP, ifølge Forskningsrådets indikatorrapport.
Høyre skriver at de vil legge til grunn målet om at forskning og utvikling skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2030. Her bidrar det offentlige med minst én prosent og næringslivet med to prosent.
Det er det samme som Arbeiderpartiet og Senterpartiet poengterte i Hurdalsplattformen. Regjeringen la så fram sin strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling våren 2024, om hvordan nå målet om at næringslivet skal bidra med to prosent av BNP.
Høyre vil også styrke satsingen på kommersialisering av forskningsresultater. Videre vil Høyre etablere et målrettet samfunnsoppdrag for forskning på grønn omstilling og vekst som inkluderer fornybar energi, digitalisering og bærekraftig dyrefôr til blå og grønn sektor.
Arbeiderpartiet vil legge til rette for at næringslivet kan styrke sin forskningskompetanse gjennom tilrettelagte forskerløp, i samarbeid med høgskoler og universiteter, dreie virkemiddelapparatet for å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning, herunder vurdere muligheten for opprettelse av et forskningsfond, og starte med statseide selskaper gjennom krav i eierskapsmeldingen.
Begge er opptatt av toppforskning. Høyre vil satse mer på forskning av høy kvalitet. Ap vil styrke satsingen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer, og se på nye, varige finansieringsmåter for miljøer av ekstraordinær internasjonal kvalitet
3–5 milliarder på Skattefunn
Ett av de næringsrettede tiltakene som samfunnet bruker mest penger på er ordningen Skattefunn som administreres av Forskingsrådet i samarbeid med skatteetaten. Skattefunn er en rettighetsbasert skattefradragsordning for norske bedrifter.
Det er anslagsvis mellom 3–5 milliarder kroner som blir utløst av denne ordningen årlig.
Fire partier nevner Skattefunn i sine partiprogrammer. Frp og Venstre skriver at de vil utvide Skattefunn. Høyre skriver at de vil ivareta hovedinnretningen, men se på mulighet for å legge til rette for økt samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer.
Senterpartiet på sin side skriver at de vil forenkle skattefunnordningen slik at den er bedre tilpasset bruk og av enkeltpersonforetak, slik at den blir reelt nøytral angående selskapsform. Arbeiderpartiet, SV og Rødt nevner ikke ordningen i sine partiprogrammer.
Grete Wold i SV sier at selv om SV ikke har omtalt Skattefunn i sitt program så ønsker partiet å justere SkatteFUNN-ordningen slik at den i større grad bidrar til investering i grønne prosjekter, og redusere investeringer i petroleumsprosjekter, herunder utelukke alle prosjekter som har som formål å øke lønnsomheten i petroleumsnæringen fra ordningen.
Wold legger til at SV har fremmet forslag i Stortinget om en Miljøfunn-ordning som skal fremme grønn forskning og utvikling, men ikke fått gjennomslag for det.
Vil endre Skattefunn
Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har i mange år jobbet for å endre Skattefunn slik den er utformet i dag.
— Vi mener fortsatt at ordningen med Skattefunn må justeres og bli mer treffsikker, sier Agnes Landstad til Khrono. Landstad er daglig leder for FFA.
Innspillene deres handler om at det bør innføres en relativt høyere fradragssats for prosjekter med samarbeid med godkjente forskningsmiljøer. De ønsker også at det innføres relativt høyere fradragssats for forskningsprosjekter sammenlignet med utviklingsprosjekter.
FFA legger til at de synes støtten bør trappes ned etter noen år. Effekten av ordningen er dokumentert avtakende etter de første årene.
Dette er innspill de har kommet med i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, samt til alle partiene når de har jobbet med sine valgprogrammer foran høstens valg.
— Det er store beløp som brukes gjennom Skattefunn, og det er viktig at pengene brukes så treffsikkert som mulig, og at samfunnet oppnår den effekten man er ute etter, og at resultatene av denne offentlig finansierte forskning kommer flere til gode og får den spredningseffekten man er ute etter, sier Landstad.
Kom ikke så langt med fond — ennå
I forkant av meldingen om forskningssystemet hadde en ivrig og nybakt forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland lansert forslaget om å etablere et nytt forskningsfond i Norge.
«Vi trenger flere, mer langsiktige og mer strategiske forskningssamarbeid med norsk næringsliv», skrev hun og Kari Nessa Nordtun i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Da forskningsmeldingen kom noen uker senere stor det ingenting om et slikt fond i denne. Det skal være Finansdepartementet som stoppet planene.
Men i Stortinget ble det vedtatt av flertallet, som bestod av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, at regjeringen skal vurdere hvordan statlig eierskap i virksomheter og investeringer gjennom statlige investeringsfond kan fremme intensitet innen forskning og utvikling i norsk næringsliv. Regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.
Det har foreløpig ikke lykkes Khrono å få svar fra Arbeiderpartiet om deres holdning til Skattefunn.