Forskning
Etterlyser insentiver til samarbeid mellom næringsliv og forskningsaktører
Sintef-rådgiver Anders Hanneborg mener Norge mangler treffsikre ordninger for mer samarbeid mellom næringslivet og forskningssektoren.

Brussel (Khrono): I Norge får bedriftene samme skattefradrag eller tilskudd gjennom Skattefradrag for forskning og utvikling i et nyskapende næringsliv, bedre kjent som skatteFUNN-ordningen, enten de driver med internt utviklingsarbeid eller samarbeider med andre.
— Slik det er i dag har offentlige FoU-tilskudd til næringslivet i Norge verken insentivordninger til eller krav om samarbeid mellom næringsliv og forskningsaktører, selv ikke i Forskningsrådet.
Det sier spesialspesialrådgiver for forskningspolitisk analyse i Sintef og tidligere divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anders Hanneborg. Han påpeker at tidligere insentiver og krav er fjernet de siste årene.
Khrono skrev nylig om hvordan Finland har innført flere nye ordninger for å øke investeringene og samarbeidet mellom privat næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner og offentlige forskningsinstitutter.
I Finland har de innført en skattefradragsordning for bedrifter der utgifter til samarbeid med universiteter eller forskningsinstitusjoner gir tredobbelt fradrag sammenlignet med øvrige FoU-utgifter.
Mindre midler til forskning fra norsk næringsliv
— I Norge faller næringslivets innkjøp av FoU fra både norske og utenlandske forskningsinstitusjoner på tross av vesentlig vekst at deres FoU-aktivitet, sier Hanneborg.
Han har gjort en analyse som viser at 83 prosent av veksten i næringslivets forskning og utviklingsinnsats fra 2011 til 2021 består av utviklingsarbeid internt i bedriftene. I samme periode går andelen anvendt forskning ned.
Samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner synes å gå ned til tross for en betydelig realvekst i offentlige tilskudd.
— Det offentlige betaler en stadig større andel av næringslivets forskning og utvikling uten at dette fører til mer forskningssamarbeid, sier han og legger til at SkatteFUNN har stått for den dominerende andel av veksten i mange år.
Hanneborg påpeker at tilskudd til næringslivets FoU gjennom Forskningsrådet utgjør en stadig mindre andel av de samlede offentlige tilskuddene.
— Dette til tross for at Forskningsrådets støtteordninger for næringslivet er de som i størst grad finansierer forskning og samarbeid mellom næringslivet og våre forskningsinstitusjoner, sier han.
Etterlyser mer treffsikre ordninger
Hanneborg mener tiden nå er moden for en grundig evaluering av alle de norske tilskuddsordningene, inkludert skatteordningene. Han er glad for at dette er varslet i stortingsmeldingen om forskningssystemet som regjeringen la fram i vår. Målet må være å bli mer treffsikre i å nå de bedriftene og de prosjektene som har potensial for å bidra til en omstilling mot et mer FoU-intensivt næringsliv, mener han.
— Vår SkatteFUNN-ordning er i dag helt avgjørende og nødvendig for FoU-tunge start-ups og scale-ups. Disse opererer ofte mange år før de oppnår positive driftsresultater. Slike selskap dekkes ikke av den finske skatteordningen. Finland har antagelig andre ordninger for å ivareta dette.
I Norge kan skattefradraget for FoU fra SkatteFUNN utbetales i kontanter dersom bedriften går underskudd.
— Kunne SkatteFUNN vært mer målrettet mot denne type bedrifter? Kunne støttegraden vært differensiert for ulik type bedrifter? Kunne ekstra støtte gis for samarbeidsprosjekter slik man gjør i Finland og slik det ble anbefalt i siste evaluering av den norske ordningen? Treffer ordningen i dag for bredt når utvikling og anvendelse av nye ferdigheter kvalifiserer for støtte i alle typer foretak? under Hanneborg.
Flere har tatt til orde for å revidere dagens skatteFUNN-ordning.
Dette skrev forskningsdirektør Lars Holden i et Khrono-innlegg om ordningen i fjor:
«SkatteFUNN bør justeres slik at forskningsinnholdet og spredningen av resultatene øker og det dermed blir større ringvirkningen utenfor bedriften (...).
Rene utviklingsprosjekter internt i en bedrift gir få ringvirkninger utenfor bedriften og bør få lite eller ingen offentlig støtte.»
Advarer mot spissede insentiver i SkatteFUNN
NHO er imidlertid skeptiske til å endre dagens skatteFUNN-ordning og viser blant annet til evalueringen gjort av Samfunnsøkonomisk analyse i 2018, som konkluderte med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i FoU og bidrar til mer nyskaping og økt produktivitet.

NHO skriver i et notat at dersom det legges til flere politiske mål og spissede insentiver til SkatteFUNN, «kan ordningen miste sin egenart som FoU-mobiliserende breddevirkemiddel for bedrifter. Et krav om samarbeid i alle prosjekt, vil gjøre ordningen mindre aktuell for bredden av norsk næringsliv».
NHOs notat presiserer videre at dersom man ønsker å oppnå flere effekter med ordningen, forutsetter de at rammene for fradrag for FoU-kostnadene økes tilsvarende fra dagens nivå.
— Vi er åpne for en diskusjon rundt skatteinsentiver for å øke samarbeidet mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner. Kanskje høyere fradrag om man samarbeider for eksempel, men insentiver for samarbeid må komme i tillegg til og ikke erstatte dagens ordning, sier seniorrådgiver i avdeling for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO Lise Våland Sund.
I tillegg til slike ordninger ser NHO behov for større muligheter for mobilitet mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet, for å få bedre forståelse på tvers av ulik kultur.
Våland Sund legger til at når det først er snakk om finske satsinger, så er NHO interessert i om finnenes Veturi-ordning er noe vi i Norge kan la oss inspirere av.
Veturi-programmet går ut på at store ledende selskaper, som forplikter seg til å investere i forskning i Finland for å løse viktige samfunnsutfordringer, kan få offentlig støtte for å drive frem ambisiøse forsknings- og innovasjonssatsinger i samarbeid med forskningsaktører og andre mindre bedrifter.
— Det er imidlertid viktig å presisere at vi kan la oss inspirere av, men ikke kopiere finnenes ordninger, sier hun.