SkatteFUNN bør revideres

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er en politisk målsetting å øke innsatsen innen forskning og utvikling (FoU) i næringslivet. FoU-innsatsen i næringslivet har steget med 44 prosent i perioden 2009—2019. Men vi burde oppnådd en sterkere vekst når de offentlige tilskuddene til FoU i næringslivet er økt med 85 prosent i samme periode. 

Det aller meste av FoU-aktivitet i næringslivet får nå noe offentlige tilskudd, til tross for at det aller meste benyttes til utviklingsarbeid internt i hver bedrift og ikke til forskningsaktivitet. Utviklingsandelen har gått kraftig opp og samarbeidet med FoU-miljøene har gått kraftig ned. SSB har konkludert at det ikke har skjedd noen overgang til mer FoU-intensive næringer. Dette er en indikator på om Norge klarer å bygge opp nye næringer som kan erstatte inntektene fra petroleumsnæringen.

Debatt ● Anne Strømmen Lycke og Sunniva Whittaker

Når staten investerer i forskning, må forskningen være nyttig og resultatene må deles og tas i bruk

Vi bør derfor se på virkemidlene for å støtte FoU i næringslivet — er de treffsikre?

SkatteFUNN er den største ordningen, der det er lettest og størst behov for å gjøre forbedringer. Ordningen er effektiv og ubyråkratisk, det må den fortsatt være. I dag får bedrifter skattelette eller utbetaling på 19 prosent av prosjektkostnadene innenfor et årlig prosjektvolum på inntil 25 millioner kroner per år. SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning der 70-80 prosent av søknadene innvilges. De aller fleste prosjekter som finansieres, er utviklingsprosjekter internt i egen bedrift. 

Ordningen er effektiv å administrere for det offentlige, men det er indikasjoner på at en stor andel av søknadene skrives av konsulenter som tar opptil 20 prosent av den offentlige støtten i honorar. For hver bedrift kan det være en akseptabel kostnad f.eks. å betale 1 million kroner for å få 5 millioner kroner i redusert skatt. Men det medfører at transaksjonskostnadene med SkatteFUNN er betydelige, selv om de ikke synes i offentlige budsjetter.

Hensikten med offentlig støtte til FoU i næringslivet er å kompensere for en markedssvikt ved å bidra til at prosjekter med stor samfunnsøkonomisk effekt blir gjennomført, prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten den offentlige støtten. Det er vanskelig å se at dagens SkatteFUNN gir denne ønskede effekten. Ordningen bidrar til å holde liv i noen bedrifter som ikke er lønnsomme. Den ligner for mye på en ordning for å redusere bedriftsskatten. Det kan gjøres på andre måter, uten transaksjonskostnader.

SkatteFUNN bør justeres slik at forskningsinnholdet og spredningen av resultatene øker og det dermed blir større ringvirkningen utenfor bedriften. Det er grunnlaget for god samfunnsøkonomisk avkastning. 

Debatt ● Espen Solberg

Frykten for næringsstyrt akademia er overdrevet

Rene utviklingsprosjekter internt i en bedrift gir få ringvirkninger utenfor bedriften og bør få lite eller ingen offentlig støtte. Næringslivet bør vris mot FoU-intensive næringer ved at bedrifter som har høyt FoU-nivå og sprer kompetansen til sine omgivelser, har større mulighet for offentlig støtte. Dette er lett å få til med mindre justeringer av ordningen og samtidig beholder alle de gode egenskapene ved dagens ordning.

Forslag til justering i SkatteFUNN:

Et første trinn: Innfør lav støttesats, f.eks. 10 prosent, til prosjekter som utføres internt i bedriften eller i samarbeid med andre bedrifter. Dette vil fortsatt motivere til å utføre utviklingsprosjekter internt i bedrifter. Støttesatsen er så lav at det blir et mindre marked for konsulenter til å skrive søknadene.

Et andre trinn: Innfør en høyere støttesats, f.eks. 25 prosent, for prosjekter der minst 20 prosent av prosjektet brukes til innkjøp fra godkjente FoU-miljøer og minst 10 prosent skal være fra godkjente norske FoU-miljøer. Dette vil motivere til prosjekter med høyere FoU-innhold og dermed større kompetansesprang. Samarbeid med FoU-miljøer vil bidra til spredning og gjenbruk. Kravet om norsk FoU-partner bidrar til spredning av ny kunnskap i Norge. Selv om de konkrete prosjektresultatene er konfidensielle, vil det alltid være generisk kunnskap og kompetanse som kan spres. For næringslivet vil det alltid være et pluss å ha gode FoU-miljøer med næringslivserfaring i sitt nærmiljø. 

Ved å åpne for internasjonale FoU-partnere bidrar man til internasjonalisering for både bedrift og FoU-miljø som gir ytterligere muligheter for kunnskapsspredning i Norge. Dette trinnet vil bidra til at bedriften etablerer kontakt og samarbeid med relevant FoU-miljø.

Samarbeid med godkjent FoU-miljø er en enkel, ubyråkratisk og billig indikator på at prosjektet har høyt FoU-innhold og bra spredning av resultater. Større prosjekter og høyere støttegrad bør vurderes i åpne konkurranser, men da med høyere transaksjonskostnader for det offentlige. Prosjektsøknader til SkatteFUNN, som inkluderer samarbeid med FoU-partnere, vil i stor grad skrives sammen med FoU-partner i planleggingen av prosjektet, uten kostnad for prosjektet. Da reduserer vi transaksjonskostnadene med å etablere prosjektene. Evalueringen av SkatteFUNN slår fast at det er noe misbruk av ordningen. Dette reduseres når man har med partnere som ikke interesse av misbruket.

Debatt ● Anne Lycke og Agnes Landstad

FFA: — Må prioritere forskning som styrker omstillingsevnen

To fradragsnivåer i SkatteFUNN vil stimulere til samarbeid mellom bedrift og FoU-miljøer. Det kan i neste omgang lede til FoU-prosjekter som er helt betalt av bedriften, et tredje nivå av FoU-prosjekter for bedrifter. Det naturlige bør være at bedrifter betaler 100 prosent for sin egen FoU, fordi bedriften kan regne hjem investeringen. Slik er det for mange, og spesielt store, bedrifter. For mange bedrifter er det en stor fordel med prosjekter som de kan starte opp og organisere helt som de selv vil, uavhengig av offentlige utlysning av støtteordninger og tilhørende saksbehandling. Denne fleksibiliteten er verdifull, og vi må ikke lage offentlige ordninger som svekker dette. Trinn to i SkatteFUNN beskrevet over, bidrar til å etablere kontakten med det aktuelle FoU-miljøet. Disse tre trinnene er enkle, ubyråkratiske ordninger med små transaksjonskostnader for det offentlige og i stor grad bare krever initiativ fra bedriften.

Et fjerde trinn på en slik FoU-prosjektstige for bedrifter, er de dristige FoU-prosjektene som Forskningsrådets IPN, KSP og SFI og FME-ordninger. Her er det mulig å få mer offentlig støtte og i noen tilfeller større prosjekter, men konkurransen er hard. Forskningsrådets midler til næringslivet har ikke økt i perioden 2009—2019. Provenykostnadene med SkatteFUNN-ordningen som beskrevet over, vil være mindre enn dagens SkatteFUNN. Det gjør det mulig å øke bevilgningene til de næringsrettede eller tematiske virkemidlene i Forskningsrådet. Her er det en grundigere forskningsfaglig vurdering og større mulighet for FoU-gjennombrudd for næringslivet, men konkurransen er hard — slik det bør være for attraktive midler.

Ved å legge om SkatteFUNN i retning av trinn I-II-III-IV, vil offentlige midler i større grad bidra til å bygge et mer FoU-basert næringsliv som gir ny verdiskaping når petroleumsinntektene reduseres.