EKSAMEN
Eksamener legges om: Her ble det holdt 200 flere muntlige eksamener
Universitetene har færre hjemmeeksamener og flere muntlige eksamener og skoleeksamener. Kunstig intelligens er en viktig del av forklaringen.
Tall Khrono har samlet inn fra ni universiteter, viser en tydelig dreining i eksamensformene: Bruk av skoleeksamen og muntlig eksamen øker i omfang. Hjemmeeksamener blir mindre brukt.
En viktig del av forklaringen er at kunstig intelligens har gjort det mye enklere å fuske på hjemmeeksamen. Det har fått universitetene til å lete etter andre måter å vurdere studentenes læring og kunnskap på. Så langt er svaret mer skoleeksamen og mer muntlig. Nye vurderingsformer er på vei.
Ved UiT Norges arktiske universitet var andelen muntlige eksamener i studieåret 2024/25 hele 31 prosent, mot 26 prosent året før.
Det ble avviklet 208 flere muntlige eksamener ved universitetet enn i 2023/24, en økning på 24 prosent.
— Mange vitenskapelig ansatte liker muntlig eksamen fordi studenten får reflektere over pensum, arbeid eller praksis, og man møter hverandre i en mer reell reflekterende situasjon, sier prorektor for utdanning ved UiT, Rikke Gürgens Gjærum, til Khrono.
Må møte teknologisk utvikling
Den siste tiden har flere universiteter og høgskoler tatt grep for å møte bekymringer om fusk med kunstig intelligens (KI). Khrono har tidligere skrevet om strenge straffer for studenter som blir mistenkt for KI-juks.
Ved et institutt på Universitetet i Bergen (UiB) går de vekk fra hjemmeeksamen og over til åpen bok-eksamen. Ved Oslo Nye Høyskole innføres overvåking på kortere hjemmeeksamen.
De er ikke alene om å ta grep: Alle universitetene som Khrono har fått tall fra, har mindre hjemmeeksamen nå enn for to år siden.
Men det er stor variasjon. Ved noen universiteter øker antallet skoleeksamener betydelig, mens andre knapt har noen endring.
Flere av universitetene bekrefter overfor Khrono at endring av eksamensform henger sammen med behovet for å møte den teknologiske utviklingen innen kunstig intelligens, og endringer i hvordan studentene jobber og lærer.
Gode oppgaver som tar høyde for KI
UiT hadde til sammen 1062 muntlige eksamener i forrige studieår, mot 854 studieåret før.
Prorektor Gjærum forteller at studentene iblant gruer seg i forkant, men når de først har prøvd, opplever de at muntlig går bedre enn de trodde. Hun understreker også at ulike fagmiljøer og fakulteter kan ha forskjellige grunnlag for å velge muntlig.
Antallet hjemmeeksamer ved universitetet har gått ned fra 740 i studieåret 2023/2024 til 616 i 2024/25. Det er 124 færre, tilsvarende en nedgang på 17 prosent. Andelen hjemmeeksamener har gått ned fra 22 til 18 prosent.
— Mange blir usikre på hvordan de kan lage gode oppgaver som tar høyde for kunstig intelligens. Samtidig ser vi et stort kompetansegap mellom hvor raskt KI utvikler seg, og hvor raskt vi klarer å henge med. Selv om vi har retningslinjer og kurs, må vi finne nye former for eksamen slik at alt ikke ender opp som skoleeksamen, sier Gjærum.
Tester ut nye eksamensformer
UiT har startet prosjektet Nye vurderingsformer, hvor tolv ulike prosjekter tester ut alternative vurderingsformer. Prosjektet gir forskerne et stort støtteapparat mens de prøver ut nye vurderingsformer.
KI endrer akademia, og gjør det vanskeligere å holde tritt, påpeker prorektoren.
— Det er derfor har vi satt i gang prosjektet. De får støtte til å prøve og evaluere nye løsninger — ikke minst komme med anbefalinger som andre kan bruke, sier Gjærum.
Prosjektet varer i et år, og i slutten av januar samles ansatte og studenter ved UiT på konferanse for å diskutere funnene de har gjort.
KI skal inn i alle studieprogram
Ved Universitetet i Agder (UiA) har andelen skoleeksamener økt fra 16,5 prosent i 2022 til 24,5 prosent i 2024. Antallet skoleeksamener har økt fra 345 til 535.
— Vi ønsker variasjon i vurderingsform. Men endring tar tid, og det må vi respektere. Så kanskje må vi også akseptere litt mindre variasjon i eksamensformen en stund, før vi har utviklet nye og andre vurderingsformer, sier viserektor Hilde Inntjore til Khrono.
Hun sier det er to hovedtendenser ved universitetet: Mindre bruk av hjemmeeksamen som eneste vurderingsform, og økt bruk av muntlig, enten som eneste vurderingsform eller som tillegg til noe annet.
I 2022 var andelen hjemmeeksamener 54,9 prosent, i 2024 var den 42,4 prosent.
— Vi har tatt et tydelig grep: Kunstig intelligens skal inn i alle studieprogram. Endring av eksamensform kan da være et ledd i arbeidet fagmiljøene gjør med å forholde seg til kunstig intelligens, sier Inntjore.
NTNU står på stedet hvil
Fra studieåret 2022/23 til 2024/25, har NTNU gått fra 33,8 prosent til 34,4 prosent skoleeksamen. Samtidig går andelen hjemmeeksamener ned fra 15 prosent til 12,3 prosent. Andelen muntlige eksamener går opp et halvt prosentpoeng.
— At bekymring for KI-fusk har innvirkning på hvilke vurderingsformer emneansvarlig velger, er ganske klart. At vi for eksempel vil se en bevegelse bort fra hjemmeeksamen, eller bare hjemmeeksamen, og mot vurderingsformer som i større grad lar seg kontrollere, tror jeg vi kan si ganske sikkert, sier prorektor for utdanning Geir Egil Dahle Øien.
Når det gjelder alternative vurderingsformer har prorektoren liten tro på at overvåkning hjemme skal være en farbar vei.
— Dette er tiltak sektoren tidligere har vurdert, og landet på at vi ikke har rettslig grunnlag for å gjennomføre. Et alternativ til å gå helt bort fra hjemmeeksamen vil kunne være å kjøre hjemmeeksamen i kombinasjon med andre vurderingsformer, for eksempel muntlig eller en kortere skoleeksamen, sier Øien.
— Det er en utfordring
Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble det gjennomført nesten 100 færre eksamener i 2025 enn i 2023. Likevel økte bruk av skoleeksamen fra 736 til 804, og muntlig eksamen fra 442 til 488. Prosentvis er økningen på 9,2 prosent og 10,4 prosent.
— Det er ressurskrevende å endre eksamen til skriftlig skoleeksamen med tilsyn og muntlig eksamen. Med tanke på rom og plass har vi åtte campuser og ikke den infrastrukturen som andre universiteter med egne eksamenssenter, som UiO, OsloMet og NTNU. Det er en utfordring, sier Stephan Hamberg, viserektor for utdanning ved USN.
Han bekrefter at flere undervisere ber om å få bytte eksamensform.
— Det er derfor vi har flere skriftlige skoleeksamener. Det er det ikke sentralt hold som ber om. Det er fakultetene, instituttene og fagmiljøene som vurderer, sier Hamberg.
Men:
— Det er rimelig sikkert at det er bekymring for bruk av kunstig intelligens som gjør at flere og flere vil gå vekk fra hjemmeeksamen til skoleeksamen med tilsyn, legger han til.
Utreder nye vurderingsformer
Universitetet i Oslo (UiO) deler bekymringen for at kunstig intelligens skal påvirke eksamen. De ser også en økning i bruk av skole- og muntlig eksamen med henholdsvis 6 og 12 prosent fra studieåret 2023/24 til 2024/25, mens hjemmeeksamen går ned 11 prosent.
— Vi må diskutere hvordan vi skal møte kunstig intelligens i utdanningen. Vi er jo helt avhengige av at det er tillit i samfunnet, at læringsutbyttet og den kompetansevurderingen som er gitt her, er gitt på en riktig måte, sier studiedirektør Audun Digerud.
— I likhet med andre læringssteder må vi se på hvordan vi legger opp eksamen og hva slags eksamensformer vi kan supplere med.
UiO samarbeider med OsloMet om et utvalg som utreder ulike vurderingsformer.
— I dag har vi felles lokaler i Silurveien, og vi skal utrede hvordan vi vil bruke lokalene til eksamen. Vi skal se på ulike vurderingsformer, kapasitet, fleksibilitet, også i forhold til tilrettelegging. Da vil også fagmiljøene spille inn, sier Digerud.
