Kunstig intelligens
Advarer mot KI på eksamen. Mener det er en like stor tabbe som iPad på barneskolen
Førsteamanuensis Katrine Rong Holter mener universiteter og høgskoler gjør en gigantisk tabbe ved å tillate kunstig intelligens (KI) i utdanningen.
— Det bærer preg av et sosialt eksperiment likt det man gjorde på barneskolene med iPad. Vi må diskutere om dette er verktøy som vi egentlig ønsker oss i akademia, sier førsteamanuensis Katrine Rong Holter.
Verktøyene hun snakker om, er kunstig intelligens-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot, som kan brukes til å skrive tekst.
— Jeg mener akademia står overfor et viktig retningsvalg. Vi må sette normene for bruk av avhengighetsskapende ny teknologi. Vi trenger ikke å ønske språkmodellene velkommen selv om tilbudet nå eksisterer. Silicon Valley bestemmer ikke, sier Holter.
Ved førsteamanuensens arbeidsplass, Politihøgskolen, har de nylig sendt ut en ny veileder for bruk av KI på eksamen og i innleveringer. Høgskolen har ikke jussutdanning, men studentene har jussfag og kan levere bacheloroppgave i juss.
I veilederen skriver høgskolen at «dersom ikke annet fremgår av eksamensoppgaven eller oppgaveteksten, er det tillatt å bruke generative KI-løsninger som diskusjonspartner og hjelp til språkvask på innleveringer».
— Ekstremt krevende
Ved å åpne for bruk av kunstig intelligens på eksamen og innleveringer, frykter juristen Holter at det kommer til å bli umulig å bedømme resultatet, spesielt på hennes eget fagområde.
— Å være flink til å skrive presist er en veldig viktig egenskap for en jurist. Det er en egenskap man skal teste på en eksamen. Hvis man tillater kunstig intelligens, skjønner jeg ikke hvordan man som sensor skal kunne vurdere en juridisk oppgave som er språkvasket ved hjelp av språkmodeller som ChatGPT, sier hun.
Holter viser også til et eksempel fra sin egen bruk av ChatGPT. Nylig ba hun språkmodellen svare på et juridisk spørsmål og ba den begrense seg til 500 ord. Innen tre sekunder fikk hun en tekst på 498 ord med det hun kaller topp, juridisk håndverk.
— Ved første øyekast så dette ut som en A-besvarelse. Problemet er bare at alle henvisningene til dommer fra Høyesterett er tull. Enten finnes ikke dommene, eller så er det dommer som handler om helt andre ting. Men det ville vært ekstremt tidkrevende å ettergå, sier hun.
Se kommentar fra Politihøgskolens ledelse nederst i saken.
Får støtte av Strümke
Holter tok opp problemstillingen rundt KI-verktøy i akademia da førsteamanuensis ved NTNU, Inga Strümke, nylig gjestet podkasten hennes, «Rett og Slett».
KI-forsker Strümke mener at det er rart at man ivrer etter å bruke KI i utdanningene.
— Når jeg ber studentene mine om å skrive en oppgave, er ikke formålet teksten. Formålet er prosessen som studenten min skal gå igjennom ved å skrive teksten. Teksten er middelet, men det oppleves som målet. Når du blander inn mange generative KI-verktøy, så saboterer du den prosessen, sier Strümke i podkasten.
Hør episoden her:
Må kjempe i gjørmen
Både Strümke og Holter frykter for motivasjonen til studentene hvis man tillater mer og mer bruk av kunstig intelligens på universiteter og høgskoler.
— Jeg tror det er ødeleggende for motivasjonen til å lære seg å skrive godt selv. En viktig del av det å utvikle seg til å bli en ekspert, særlig i skrivende fag som juss, er å ligge der i gjørmen og kave med formuleringer, ha skrivesperre og kjenne på at det gjør vondt. For det er da du utvikler deg. Hvis studentene oppfordres til å bruke kunstig intelligens for å hjelpe seg å tenke og skrive, er jeg redd for at vi ikke klarer å utdanne nye jusseksperter i fremtiden, sier Holter til Khrono.
Strümke mener en viktig del av utdanningen er å lære seg å tenke som yrkesutøveren.
— Skal du bruke en chatbot i det juridiske arbeidet, må du først klare å tenke som en jurist. Du er ikke i stand til å bedømme om «mannskjiten» som kommer ut av ChatGPT er bra eller dårlig, hvis du ikke har jobbet mye med juridiske tekster selv. Det blir som om du overlater alle treningsøkningene dine til en bil, og så lurer du på hvorfor det er vanskelig å springe et maraton, sier Strümke i podkasten.
En fallitterklæring
Flere universiteter som Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og NTNU skriver på sine nettsider at KI-verktøy er tillatt å bruke som hjelpemiddel på eksamen.
At mange universiteter og høgskoler har åpnet for å bruke kunstig intelligens på eksamen, mener Strümke er en fallitterklæring.
— For all del, utdanningssystemet må hele tiden oppdatere seg, men jeg synes det er litt for lite respekt for alt som har fungert før. Det virker som man tenker «hvordan kan vi slåss mot dette her. Studentene kommer til å bruke disse verktøyene uansett». Jeg tror dessverre det universitetene har gjort er en fallitterklæring, sier Strümke i podkasten.
— Jeg tror vi må tilbake til skoleeksamen. Da holder vi liv i insentivet til å klare seg uten ChatGPT, sier Holter.
— Krever høy kompetanse
Avdelingsdirektør Anne Kristine Aure i Politihøgskolens studieavdeling påpeker at de utdanner studentene i et digitalt samfunn.
— Fremtidens politi skal løse samfunnsoppdraget i et stadig mer komplekst samfunn, og det krever blant annet at de har høy digital kompetanse. Vi mener at det også må bety å kunne bruke KI på en ansvarlig måte, sier hun.
Hun sier at høgskolen oppmuntrer studentene til å bruke KI der det er hensiktsmessig, for eksempel å bruke KI som en sparringspartner til å få ideer, finne og teste ut ulike problemstillinger og å få innspill til språk og stil.
— Samtidig gir veiledningen også klare rammer for når KI ikke er tillatt. Vi er blant annet tydelige på at studentene ikke kan bruke KI som kilde til kunnskap, fakta eller som en referanse, eller å skrive tekster, sier hun, og siterer følgende utdrag fra veiledningen:
«Du kan ikke bruke KI-verktøy til å generere avsnitt eller kapitler for deg. Du skal være ansvarlig forfatter av din egen tekst. Å levere inn en tekst som er helt eller delvis produsert av KI eller andre uten å angi dette korrekt, regnes som plagiat/fusk. Bruk KI som støtte til egen læring og til inspirasjon, men ikke til å produsere tekst.»
— Studentene skal være åpne om bruk av KI, og er selv ansvarlig for at oppgavene de leverer inn er av god kvalitet. Som utdanningsinstitusjon følger vi utviklingen innen bruk av KI i universitets- og høgskolesektoren løpende og vi anser veilederen vår til studentene som et levende dokument, sier Anne Kristine Aure.
