Treåringen ChatGPT: Mer moden, men har skapt sjokk og ført til en enorm endring

ChatGPT blir kalt neste generasjons kunstig intelligens og er på alles lepper om dagen. Men kan den by på utfordringer for universiteter og høgskoler?

Det spørsmålet stilte Khrono i vår første artikkel om ChatGPT, som ble publisert 8. desember 2022.

Vel, har vi fått svar? Tja.

Flere svar enn spørsmål

30. november 2022 markerer fødselsdagen til ChatGPT, den generative kunstig intelligens-roboten, som snart skulle komme til å vekke oppsikt verden over, og kanskje særlig innen akademia, forskning og høyere utdanning.

KI-giganten OpenAI lanserte først ChatGPT som et gratis samtaleverktøy, men i løpet av kort tid viste det seg at dette chatboten hadde et potensial langt utover det mange hadde forestilt seg.

Fra å være en nysgjerrig eksperimentell samtalerobot, ble ChatGPT raskt et globalt fenomen. Innen få dager hadde millioner av mennesker tatt det i bruk, og før man visste ordet av det var det blitt et verktøy brukt både i undervisning, forskning, faglig skriving og idéutvikling.

ChatGPT har endret hvordan mange akademikere, studenter og forskere tilnærmer seg skriving, litteratursøk og argumentasjon. I universitetsmiljøer hvor tidspress og krav til produktivitet ofte er stort, har ChatGPT for mange blitt en hjelpende hånd, og ja, kanskje også et tveegget sverd, som flere av ekspertene Khrono har snakket med i denne artikkelen også antyder.

ChatGPT har utfordret tradisjonelle praksiser, stimulert nytenkning, men også skapt etiske og akademiske dilemmaer. Hvordan påvirker bruken av ChatGPT og annen kunstig intelligens skrivekompetanse, kildebruk, originalitet og kritisk tenkning? Og hvilke nye muligheter åpner seg for undervisning, forskning og akademisk samarbeid i en tid hvor språkmodeller stadig blir smartere? 

Spørsmålene er mange, og i dette tilfellet er kanskje svarene faktisk enda flere.

Tre år inn i denne utviklingen er det tydelig at ChatGPT ikke lenger «bare» er en chatbot. Den har blitt en aktør i akademia, et verktøy, en utfordring og en katalysator for debatt.

KI-skolen del 5

Slik kan du bli lurt av kunstig intelligens

— Høyere presisjon

Professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin, har fulgt utviklingen av ChatGPT tett siden lanseringen, og han er tydelig på at dagens modell er noe helt annet enn den verden møtte høsten 2022.

— Det er flere forskjeller, men den viktigste er at modellene har blitt større. Jo flere parametere, jo mer intelligent blir GPT. Den svarer rett og slett bedre fordi den er blitt større, sier Goodwin til Khrono.

Han peker også på et teknologisk sprang som i mindre grad har nådd allmennheten, men som han mener er avgjørende for kvaliteten på svarene: Resonnering.

— ChatGPT kvalitetssikrer nå i større grad sitt eget resultat. Hvis den ikke er fornøyd, justerer den instruksen og forsøker igjen. Det gir høyere presisjon og færre hallusinasjoner, forklarer han.

Goodwin forteller at i stedet for én stor modell som prøver å løse alt, består språkmodellen nå av flere spesialiserte «eksperter» som aktiveres avhengig av hva brukeren spør om.

— Det gjør svarene både bedre og mer effektive, sier Goodwin.

Når han skuer fremover, er Goodwin forsiktig med bastante spådommer.

— Vi kommer til å se flere spesialiserte modeller. Altså versjoner av GPT bygget for juss, for medisin, og så videre, sier KI-professoren.

Samtidig mener han at «agenter», modeller som ikke bare svarer, men handler, bare er i startfasen.

— Det er allerede modeller som fyller ut skjemaer og sender e-poster for deg. Kanskje vil disse modellene utføre mer komplekse oppgaver etter hvert. Der har vi nok bare sett begynnelsen, mener Goodwin, som ellers trekker fram en trend som kan endre KI-feltet dramatisk, nemlig modeller som lærer av egne erfaringer i stedet for store mengder menneskeskapt data.

— I dag lærer ChatGPT i stor grad fra data hentet fra nettet, og med på kjøpet får den våre menneskelige svakheter og fordommer. En modell som utforsker og lærer gjennom egne erfaringer i stedet for å kopiere oss, kan bli vesentlig bedre.

— Kan undergrave deler av akademia

På spørsmål om hvilken rolle ChatGPT spiller for akademia i dag, beskriver Goodwin teknologien som både mulighet og utfordring.

— Bruken øker, både i positiv og negativ forstand. Den negative siden handler ikke bare om juks blant studenter, men om at ChatGPT kan kortslutte hele tankeprosessen. Når «alle» bruker ChatGPT, føler du at du også må gjøre det for å henge med. Det kan undergrave deler av akademia. Så det er et tveegget sverd, sier han.

— Vi ser det også blant etablerte forskere, spesielt i oppgaver med lav prestisje, som fagfellevurdering. Å bruke ChatGPT blir et alternativ til å tenke selv, legger han til.

Goodwin understreker at verktøyet samtidig har betydelig verdi når det brukes riktig.

— Vi kan automatisere enkle oppgaver, som språkvask, og heller bruke hodet der det virkelig trengs. Vi har fått en god sparringpartner, en bedre måte å lete etter litteratur på og et verktøy for å oppsummere forskning og for å programmere eksperimenter. Brukt riktig, løfter det forskningen.

— Ville vi klart oss uten ChatGPT?

— Selvfølgelig. Det er mye teknologi verden kunne klart seg uten. Men nå som katta er ute av sekken, vil vi ikke klare oss uten. Det er allerede integrert i mange deler av samfunnet.

Kunstig intelligens

Reagerer på diskusjonen om kunstig intelligens

— Ikke lenger bare skrivestøtte

Marianne Hagelia er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, IKT og læring ved Høgskolen i Østfold, og arbeider mye med pedagogisk bruk av kunstig intelligens, og særlig språkmodeller og chatboter.

— Da jeg møtte ChatGPT for første gang i slutten av 2022, var det et verktøy som kunne formulere tekst, men som tenkte kort og litt flatt, forteller Hagelia til Khrono.

I dag arbeider hun og kollegene ved Høgskolen i Østfold med språkmodeller som kan håndtere langt større mengder kontekst, analysere komplekse ideer og delta i faglige resonneringer.

— Samtaleroboter er ikke lenger bare skrivestøtte. De har blitt partnere i utforsking, faglig refleksjon og analyse, sier Hagelia, og poengterer at der man tidligere bare stilte et spørsmål, handler det nå om å strukturere egen tenkning og tydeliggjøre faglig hensikt gjennom god prompting.

— Prompting kom opprinnelig fra IT-feltet. Nå er det en av de viktigste ferdighetene i HumSam-fagene, sier hun.

— For humanister og samfunnsvitere er det ikke bare teknikk, men en metodisk kompetanse som formes av fagenes kritiske og fortolkende tilnærming. I disse fagene har prompting en annen natur fordi epistemologien former strategiene våre. Det er ikke lenger en fremmed teknikk, men noe vi må beherske faglig, fortsetter Hagelia.

Økosystem

Når Hagelia ser fremover, tenker hun at vi står midt i en fase der KI integreres i hele utdannings- og arbeidsplattformen, og at teknologien ikke lenger bare er én chatbot.

— Vi ser et helt økosystem av KI-tjenester som kobles sammen. Neste fase handler derfor ikke bare om ytelse, men om ansvarlighet, sier hun.

— Hva handler neste fase om?

— Jeg tror den vil handle om kvalitetssikring, ansvarlighet og en dypere forståelse for hvordan vi utvikler dømmekraft i samhandling med KI. Og da blir promptferdighetene avgjørende, understreker Hagelia, som er tydelig på at ChatGPT har endret måten det arbeides på i akademia.

— ChatGPT hjelper oss å analysere tekst, sammenligne teorier, lage utkast og undersøke alternative perspektiver. Det gjør ikke forskeren overflødig, men krever mer faglig årvåkenhet, sier hun.

Når det gjelder lærerutdanningen, identifiserer Hagelia tre nye kompetansekrav som KI har introdusert — studieteknikk, læringsdesign og didaktikk.

— Lærerstudenter må lære å bruke KI i sin egen studiehverdag, å planlegge undervisning med KI og å undervise elever i kritisk og trygg bruk. Chatboter er nå en del av den profesjonsfaglige digitale kompetansen, forteller førsteamanuensen.

På spørsmål om verden kunne klart seg uten ChatGPT, svarer Hagelia både ja og nei.

— Vi kunne klart oss uten. Men teknologien vi snakker om her, er mye bredere enn en chatbot. Kunstig intelligens har i mange år mediert alt vi gjør på digitale flater, sier hun, og legger til at spørsmålet egentlig bør snus.

— Det handler ikke om vi kunne klart oss uten, men om vi hadde vært forberedt på utviklingen uten dette verktøyet. Kunstig intelligens former allerede hvordan vi leser, skriver og samarbeider. Det største problemet i dag er misforståelser om hva undervisning i KI faktisk innebærer. Det er svært bekymringsfullt at mange tror undervisning i KI handler om å lære studentene å jukse. Det gjør oss som samfunn mer sårbare, ikke tryggere, sier Hagelia.

Ki-juks

Mener akademia ikke har peiling på KI-juks

— Begrensningene er der ennå

Som filosof og instituttleder har Heine Alexander Holmen fulgt utviklingen av ChatGPT med en blanding av faglig nysgjerrighet og kritisk årvåkenhet. Han beskriver et verktøy som er blitt tydelig mer polert siden lanseringen, men også mer forsiktig.

— ChatGPT er blitt trimmet slik at en forsøker å unngå de verste glitchene, som hallusinasjoner, rasisme og misogyni. Den er derfor også blitt mer forsiktig og mindre kategorisk, noe som gjør at du gjerne får vagere og mer omtrentlige svar, sier Holmen til Khrono.

Filosofen understreker at begrensningene fremdeles finnes, selv om de ikke er like synlige som før. Han melder også at bedre datakilder og flere sperrer har gjort chatboten mer stabil, men ikke grunnleggende annerledes.

— Begrensningene er der ennå. De er bare mindre åpenbare siden man har trent den på mer kvalifiserte data og lagt inn sperrer som det må stadig mer kunnskap til for å bryte gjennom for at glitcher skal oppstå. Men de er der ennå, sier Holmen, og legger til at dette ligger i teknologien selv.

— Det ligger tross alt i de generative modellenes natur. De tar med seg og ekstrapolerer trekk fra data, som igjen reflekterer våre biaser og begrensninger.

KI som trener på KI

For Holmen er en av de største utfordringene framover det han kaller nivåeffekten, som handler om at modeller trener på data som i økende grad består av KI-generert tekst.

— Når stadig mer av nettets tekstmasse er generert av KI, kan det føre til en slags selvinfeksjon, sier instituttlederen, og fortsetter:

— Jo mer de får til å ligne menneskegenerert data, desto mer vil dataene i KI-botene infiseres av KI-data. Og jo høyere er risikoen for at disse datamengdene ødelegger presisjonen og treffsikkerheten til KI-botene.

I sin egen arbeidshverdag bruker Holmen ChatGPT og KI beskjedent, men i studentenes hverdag er teknologien langt mer synlig.

— Vi ser at det dukker opp mye i eksamensoppgaver og i tekstene til studentene, samt at det brukes for å forberede seg til eksamen. Vi kan også forvente at stipendiater tar det mer i bruk for å generere tekster eller som verktøy i arbeidet med avhandling. Unge er først ute. Hvis det fungerer og gjør veien lettere mot ferdig avhandling og publisering, er det kun moral og kontrollfunksjoner som kan forhindre at det blir mer utbredt, sier han.

— Hva kan det føre til?

— Da får vi fort en full, selvforsterkende sirkel i akademia, med kunnskap i tidsskrift generert med KI, som studentene bruker KI for å skrive om. Da mangler det bare at KI også tar seg av sensuren, humrer han.

Holmen er klar på at menneskeheten fint kan klare seg uten ChatGPT og annen kunstig intelligens, men ikke uten konsekvenser.

— Vi kan åpenbart klare oss uten. Burde vi klare oss uten? I en del tilfeller, ja, sier han, og fortsetter med at det i dag ikke er slik kritiske funksjoner bryter sammen uten KI.

— Om ChatGPT ble slått av i morgen, ville det kreve en omstilling. Mange studenter måtte legge om studievanene sine umiddelbart, og en del forfattere og skribenter ville måtte endre arbeidsmåten sin.

— Skapte et stort sjokk

Da ChatGPT ble lansert for tre år siden, traff den akademia med en kraft som få teknologiske nyvinninger har gjort før. Det minnes førsteamanuensis Mohammad Khalil svært godt.

— ChatGPT skapte et stort sjokk på tvers av nesten alle sektorer. Folk var oppriktig overrasket over at en maskin kunne forstå menneskelig språk og produsere så sterke, nesten perfekte svar, sier Khalil til Khrono.

Han forsker selv på generativ kunstig intelligens og har fulgt utviklingen tett fra dag én. Han mener mange misforstår hva som egentlig har vært den største forandringen siden 2022.

— Det er ikke nødvendigvis slik at svarene har blitt mye mer avanserte. Det viktigste er den betydelige reduksjonen i det vi gjerne kaller «hallusinasjoner». Systemet er rett og slett mye mer pålitelig nå.

Khalil, som til daglig jobber ved Senter for læringsanalyse og teknologi (SLATE) ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, forteller om en rivende utvikling fra GPT-2 via GPT-3 og hele veien til dagens GPT-5, før han understreker at ChatGPT nå er én av mange konkurrerende modeller i et raskt voksende marked.

Ifølge Khalil peker retningen fremover tydelig mot det han omtaler som agentisk KI.

— Framtiden ligger i samlinger av mindre agenter som samarbeider om oppgaver, i stedet for én stor, enkeltstående modell. Det gir både fleksibilitet og større kontroll, sier Khalil, som framover også skal jobbe ved det nye KI-senteret ved UiB, AI LEARN, som er et av regjeringens nye nasjonale senter for kunstig intelligens.

kunstig intelligens

Eksperter frykter at KI gjør studentene dummere

— Enorm endring i akademia

Khalil peker ellers på at for eksempel bilde- og videogenerering allerede har gjort enorme sprang:

— Utviklingen har vært imponerende, og til tider direkte oppsiktsvekkende, kommer det fra førsteamanuensen.

For Khalil er ikke ChatGPT og kunstig intelligens bare teknologiutvikling sett utenfra, det er selve forskningsfeltet hans. Derfor har han også fått et nært innblikk i hvordan ChatGPT har endret akademia fra innsiden.

— ChatGPT har ført til en enorm endring i akademia. Vi ser nå vitenskapelige artikler, konferanser og tidsskrifter som gjør generativ KI til et sentralt diskusjonstema. En av de vanskeligste og fortsatt ubesvarte utfordringene er akademisk integritet. Plagiering, juks, oppgavehjelp, alt dette settes i spill når generativ KI er tilgjengelig for alle, sier han, før han understreker at de positive effektene er minst like betydelige.

— Verktøy som ChatGPT støtter nesten alle aktører i akademia. Studenter får forklaringer og snarveier som gir dem langt større fleksibilitet. Undervisere får hjelp til å utforme bedre kurs og pensum. Forskerne får støtte i alt fra idéutvikling til strukturering av tekst. Det er viktig å bruke ChatGPT på en etisk og ansvarlig måte, påpeker Khalil.

Han mener at folk flest har blitt vant til ChatGPT og andre KI-verktøy.

— Det er egentlig vanskelig å se for seg hvordan ting ville vært uten dem, kommer det fra Mohammad Khalil.

Uviss fremtid

Førsteamanuensis ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger, Margrethe Sønneland, mener den største forskjellen mellom ChatGPT i 2022 og nå er modenheten.

— Jeg vil si den har beveget seg fra å være en tekstgenerator til en sparringpartner. Den ble mye brukt i starten, men hadde tydelige begrensninger både i presisjon, kontekstforståelse og evnen til å løse komplekse oppgaver.

— Hva med i dag?

— Nå er den for eksempel bedre til å forstå komplekse spørsmål og nyanser i språket, og til å se sammenhenger i lange, omfattende tekster. Det at brukere kan laste opp store filer har endret arbeidsflyten dramatisk. ChatGPT er mer systematisk i resonnementene og kan tilpasse stil og tone til ulike situasjoner. Det gir en form for samtalepartner vi ikke hadde i 2022, svarer Sønneland.

På spørsmål om hvor utviklingen går videre, svarer Sønneland kjapt:

— Det vet ingen!

Hun fortsetter:

— Det er helt umulig å vite. Flere eksperter er kritiske til dagens store språkmodeller, sier Sønneland, og viser til professor Kristinn Rúnar Þórisson, som mener at dagens modeller både er utilstrekkelige og potensielt farlige.

— Han hevder blant annet at ChatGPT kan forurense informasjonskilder med lavkvalitetsdata, og at teknologien kan true både privatliv og demokrati. Spørsmålet er om dette er en framtid vi ønsker oss, sier hun.

Ifølge Sønneland peker flere av kritikerne mot en annen type system som mer aktivt bruker eksisterende kunnskap, og som kan resonnere rundt konsekvenser, lære av feil og forbedre seg på en mer transparent måte.

— Utdanningssektoren trenger et system med bedre kildebevissthet, mer etterprøvbarhet, mer domenespesifikk kompetanse og bedre samspill med andre verktøy og databaser, sier hun.

— Og ikke minst: mye tydeligere fokus på etikk, transparens og ansvarlig bruk.

Storbritannia

Hver femte student innrømmet KI-fusk

— Kritisk pedagogisk speil

— Hva tenker du om hvordan ChatGPT har preget akademia de siste tre årene?

— Hodebry! Vi står nå midt i problemer knyttet til vurdering, eksamensformer, studenttekster, undervisningsaktiviteter. Hva skal for eksempel et fag som norsk egentlig være når tekstproduksjon kan automatiseres? spør Sønneland, som også synes at forskeres arbeidsmåte utfordres.

— Å skrive er å tenke for en forsker. Hva skjer med den tenkningen når verktøyet skriver sammen med deg?

— Har du noe positivt å melde?

— ChatGPT kan være et godt støtteverktøy for læringsprosesser. Studenter kan få hjelp til å forstå teorier eller strukturere oppgaver. Den kan fungere som en slags forskningsassistent. Den kan også gi ideer, tilby litteraturoversikter og bidra til språkvask — særlig på engelsk — og hjelpe til med å strukturere artikler, svarer Sønneland.

— For meg er ChatGPT først og fremst et kritisk pedagogisk speil. Den tvinger oss til å reflektere over vurderingsformer, læringsmål og hva vi mener akademisk og faglig kompetanse faktisk er, avslutter hun.