Forsker kritiserer overvåking på eksamen:
— Svært inngripende

— Det må komme tydeligere fram hvor inngripende dette faktisk er, sier Øystein Flø Baste, stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Han reagerer på at Oslo Nye Høyskole bruker overvåking på hjemmeeksamen med kamera, mikrofon og skjermdeling. Ordningen kalt digital eksamensvakt ble innført i høst, og studenter har reagert kraftig og beskrevet ordningen som skremmende. 

— Det er svært inngripende å bli overvåket i sitt eget hjem, særlig når et kamera står tett på ansiktet i flere timer. Studenter skal prestere på sitt beste med et kamera rett mot seg, sier Baste.

Opptak fra eksamen kan bli gjennomgått av mennesker dersom et automatisk system oppfatter det den registrerer som avvik. 

Høgskolen sier de har hatt en grundig juridisk vurdering rundt ordningen.

— Digital eksamensvakt skal bidra til å oppdage og forebygge fusk i forbindelse med gjennomføring av eksamen, samtidig som studentene får muligheten til å ta eksamen hjemmefra. Dette sikrer at studentene konkurrerer på like vilkår, og at graden og eksamensresultatet opprettholder sin verdi og troverdighet, skriver rektor ved Oslo Nye Høyskole, Sander Sværi i en e-post. 

KUNSTIG INTELLIGENS

Høgskolen skal overvåke hjemmeeksamen. Studenter protesterer

— Rettsgrunnlaget er høyst tvilsomt

Et annet formål med digital eksamensvakt er å styrke studentenes rettssikkerhet ved mistanke om brudd på eksamensreglene.

— Opptakene kan dokumentere at regelbrudd ikke har funnet sted, og gjøre det lettere å avkrefte uriktig mistanke. Dette kan være en fordel for studenten, skriver Sværi. 

Rektoren skriver videre i e-posten at høgskolen har tatt innføringen av digital eksamensvakt på høyeste alvor og har vurdert løsningen grundig i forkant. 

— Videoopptak i hjemmet er inngripende og dette tilsier at behandlingen må vurderes strengt. Det skal dermed stilles høye krav til nødvendighet og forholdsmessighet. Høgskolens personvernkonsekvensvurdering (DPIA) i forbindelse med digital eksamensvakt beskriver godt vurderingene rundt dette, skriver Sværi. 

Baste, som forsker på enkeltmenneskets autonomi og digitale verktøy i det offentlige, har sett personvernkonsekvensutredingen til høgskolen. 

— Det avgjørende spørsmålet er om overvåkningen er nødvendig for formålet, og om mindre inngripende alternativer kan sikre faglig forsvarlig eksamen, sier Baste. 

Det mener han det ikke er redegjort godt nok for:

— Rettsgrunnlaget er høyst tvilsomt, og presentasjonen av overvåkningen som valgfrihet og tilrettelegging holder ikke. De rettslige, praktiske og samfunnsmessige konsekvensene er etter min vurdering uholdbare, sier Baste. 

Studenter kan be om såkalt stedlig eksamen, som betyr at de kan møte opp på høgskolen og ta eksamen i et fysisk lokale, men mange følger studiene digitalt, og for flere av dem kan fysisk oppmøte være lite praktisk eller vanskelig å gjennomføre.

KI-utvalget skal uttale seg

Nå ønsker Baste at Malthe-Sørenssen-utvalget om kunstig intelligens i høgere utdanning tar stilling til disse problemstillingene.

— Når departementet nå har satt ned et utvalg som skal undersøke og gi råd om KI i høgere utdanning, forventer jeg at de håndterer disse konsekvensene. Hvis ikke, har vi sviktet, sier Baste. 

Anders Malthe-Sørenssen, som leder KI-utvalget for høgere utdanning, er helt enig i at det er naturlig for utvalget å ta stilling til denne problemstillingen. 

— Det skal vi, når vi kommer med vår første uttalelse før jul. Da legger vi fram en delrapport med en eksplisitt uttalelse om overvåking på eksamen, sier Malthe-Sørenssen. 

Uheldig å venne studenter til overvåking

forskning

Nytt utvalg skal gi råd om kunstig intelligens i høgere utdanning

Baste mener grepet høgskolen tar inngår i en større utvikling der personvern uthules. Skillet mellom hjemmet og det offentlige rommet bygges ned, uten at studentene har en reell mulighet til å velge det bort. 

I tillegg syns han det er uheldig å venne studenter, ofte unge mennesker, til så inngripende overvåking.

— De er på vei ut i arbeidslivet, og utdanningen spiller en viktig rolle i å forme hva som oppleves som akseptabelt. Når de møter dette gjennom hele studieløpet, bidrar vi til å normalisere et nivå av overvåkning som ikke er akseptabelt, sier han.

Vurderingen tar heller ikke stilling til hvordan andre mennesker i samme rom som studentene berøres av overvåkingen. Det viser at høgskolen ser for snevert på personvernkonsekvensene av ordningen, mener forskeren.

— Burde dere ha en mer grundig personvernvurdering?

— Det skal ikke behandles personopplysninger om andre personer enn studenten som en del av behandlingen. Likevel kan det skje at andre personer blir synlige på opptak fra kamera under eksamen, skriver Sværi. 

Derfor har høgskolen kommet med råd til studentene om hvordan de kan unngå at det skjer.

— Dette er ikke ønsket og er ikke en del av formålet med behandlingen. Derfor har vi gått ut med informasjon til studenter om hvordan de skal minske risikoen for dette, som for eksempel om å sitte alene, foran en nøytral vegg og så videre.

eksamen

Mistenkjer fusk, går vekk frå heimeeksamen

Kategorisert som høgrisiko

Baste forteller at kunstig intelligens brukt til eksamensovervåkning for å avdekke juks er kategorisert som høgrisiko i EUs nye forordning om kunstig intelligens (se faktaboks). 

— Dette understreker alvoret og faren ved bruk av KI-systemer som Qybele. Forordningen er ikke gjennomført i Norge ennå, men vil bli det. 

EU-reglene forbyr ikke disse systemene, men stiller omfattende tekniske krav til dokumentasjon og testing. 

— I tillegg skal det gjøres en grundig vurdering av konsekvensene systemet kan få for de grunnleggende rettighetene til studentene.

Dette skriver rektor Sværi at høgskolen har vurdert, og at de ønsker forordningen velkommen. 

— Det skal være strenge krav knyttet til løsninger som digital eksamensvakt, skriver Sværi. 

kunstig intelligens

Eksperter frykter at KI gjør studentene dummere

Forstår utfordringene

Khrono har tidligere skrevet om at flere universiteter bruker mer skoleeksamen og muntlig eksamen, og går vekk fra hjemmeeksamen. Et institutt ved Universitetet i Bergen går over til åpen bok-eksamen på grunn av mistanke om fusk med kunstig intelligens under hjemmeeksamen. 

Baste forstår at det er utfordrende for institusjonene å hindre juks med kunstig intelligens. 

— Spørsmålet er hvem som skal bære kostnaden. Skal studentenes personvern ofres for at institusjonene ikke finner bedre løsninger, spør forskeren. 

Han mener høgskolens vurdering bruker forarbeidene i universitets- og høgskoleloven selv om det ikke er relevant. 

— Universitets- og høgskoleloven pålegger institusjonene å sikre en faglig betryggende eksamen. Om man kan bruke så inngripende tiltak for å oppnå dette, er høyst tvilsomt, særlig når det kan gi store personvernkonsekvenser både for studenten og andre.

EKSAMEN

Eksamener legges om: Her ble det holdt 200 flere muntlige eksamener