Studentene strømmer til det finske lærerstudiet. — Norge må lære av Finland

Helsingfors (Khrono): — I Finland er læreryrket et av yrkene med høyest status. Når jeg forteller folk hva jeg studerer, så får jeg alltid positive tilbakemeldinger, forteller Jan Laakso, lærerstudent innen utdanningspsykologi .

I motsetning til i de fleste andre europeiske land, så er lærerutdanningen i Finland et av de vanskeligste studiene å komme inn på. Blant 1583 søkere til den finske lærerutdanningen ved Helsingfors universitet, var det kun 127 som ble tilbudt plass. Det utgjør bare åtte prosent. 

På den svenske linjen er det litt lettere å komme inn med 164 søkere til 45 plasser. Der er det altså litt under en tredjedel som får plass. 

Det er konkurranse om lærerutdanningsplassene i hele landet. 

Dette står i sterk kontrast til Norge, der 878 studieplasser for lærere står tomme i år. Dette utgjør 30 prosent av plassene i landet. 

Det er en trend Norge ikke er alene om. I svært mange land i EU er søkertallene til lærerutdanningen dårlige og lærermangelen et problem, ifølge Europaparlamentet.

— Norge og de fleste andre land i Vest-Europa bør lære av finsk skole og lærerutdanning, mener professor Tomas Dahl ved NTNUs Institutt for lærerutdanning.

Han har forsket på forskjellene mellom lærerutdanningene i Finland og Norge.

Søkere til lærerstudiet testes i egnethet

— Jeg ser det nå som mitt kall å bli lærer og lære bort. Jeg ønsker å gi barna den samme opplevelsen som jeg hadde på skolen. Jeg hadde noen skikkelig flinke lærere, som har formet meg til den jeg er i dag, sier student Lucas Sene.

Førsteårsstudenten innen utdanningspsykologi ved lærerutdanningen i Helsingfors legger til: 

— Det er ikke sikkert jeg vil klare det, men jeg vil prøve. Jeg kan ikke gi barna kunnskap på et sølvfat, men jeg kan guide dem. Jeg ser på meg selv om deres fyrtårn.

Opptaksprosessen til den finske lærerutdanningen er både basert på karakterer og på nasjonale opptaksprøver, som måler teoretisk kunnskap, analytiske ferdigheter og tekstforståelse. I 2024 var det totalt 9780 søkere til lærerutdanningene i Finland, hvorav 4994 tok den nasjonale opptaksprøven.

Professor Thomas Dahl påpeker at de høye søkertallene til finsk lærerutdanningen er en stor fordel.

— Det gjør at de i større grad kan velge hvilke studenter de vil ha og sette sammen studentgruppen slik at den bedre representerer mangfoldet i samfunnet. I Norge er det så få søkere at vi må ta det vi får.

Alle, både søkerne som er valgt ut via karakterer og søkerne som har gjort det best på opptaksprøven i Finland, må gjennom en egnethetsprøve. Denne prøven foregår som regel fysisk eller som et videointervju og tester følgende:

• Kommunikasjonsferdigheter: Evne til å uttrykke seg tydelig og lytte aktivt.
• Samarbeidsevner: Evne til å jobbe i gruppe, noe som er essensielt i lærerrollen.
• Motivasjon og holdninger: Hvor motivert søkeren er for å bli lærer, og holdninger til undervisning og pedagogikk.
• Pedagogisk refleksjon: Evne til å forstå læring og undervisningssituasjoner.

grunnskolelærerutdanningene

Anbefaler at lærer­utdanningene får ro

Lærerutdannelsen går i dybden

Finland sliter ikke med lærermangelen som gjør seg gjeldende i mange andre europeiske land, med unntak av mangel på barnehagelærere og mangel på spesialpedagoger i Sør-Finland og Nord-Finland, ifølge EUs Education and training monitor. På grunn av økt innvandring er det også en voksende etterspørsel etter lærere i finsk og svensk som fremmedspråk.

Hva er det med den finske lærerutdanningen som gjør den så attraktiv? Studentene har sine teorier: 

— Universitetsutdannelsen er lang og går i dybden. Mye handler om interaksjonen med barn. Hvordan kan vi hjelpe de med lærevansker? Hvordan kan vi snakke med foreldrene, sier Jan Laakso, som også påpeker at det er en stor motivasjon at de som lærere vil kunne påvirke barna til å bli gode samfunnsborgere.

— Jeg tror at denne utdannelsen gjør oss klare til å møte utfordringene i skolen enten det handler om barn med ulike behov, eller foreldre og hvordan vi kan samarbeide og kommunisere, sier Lucas Sene.

Begge de to førsteårsstudentene har begynt på en femårig lærerutdanning innen utdanningspsykologi ved Universitetet i Helsingfors. Lærerutdanningen gjør at de kan undervise i alle fag på barneskolen, men de kan også spesialisere seg i noen fag etter hvert, dersom de ønsker det. På ungdomsskolen i Finland er de fleste lærerne spesialiserte.

— Norsk skole har blitt så kjedelig

I studien Finsk og norsk lærerutdanning og syn på læreryrket — to forskjellige verdener? fra 2023, der professor Thomas Dahl er en av forskerne, kommer det fram at den største forskjellen mellom finske og norske undervisere på lærerutdanningen er i synet på hvilken kompetanse lærere i skolen trenger. 

«De norske lærerutdannerne vektlegger i langt større grad det faglige innholdet i lærerutdanningen, mens de finske er mye mer rettet inn mot det å gi studentene evne til å møte den enkelte elev. For de finske lærerutdannerne er det derimot det å kunne tilpasse undervisningen som er viktig for å lykkes som lærer i skolen.»

— Finsk skole bredt orientert og verdsetter ulik kompetanse, der blant annet det kunstneriske og estetiske spiller en mye større rolle. Skolen er rett og slett mer variert og interessant. Finnene har unngått å hoppe på den bølgen som gjør at man tenker på skolen som en kunnskapsbedrift, som skal lære bort grunnleggende ferdigheter, sier Dahl og legger til:

— Norsk skole har blitt så kjedelig. En produksjonsbedrift. Hvem vil være lærer eller rektor for å skulle gi elever grunnleggende ferdigheter for å bli produktive arbeidere?

Dahl mener den norske skolen handler for mye om akademiske fag og hva vi trenger av kompetanse i kunnskapssamfunnet. 

— Norge bør lære av Finland når det gjelder hva som er formålet med utdanningen. Vår forskning viser at de finske underviserne på lærerutdanningen ser på læreryrket som en nasjonal oppgave, der målet er å få med alle barn. Det er en helt annen holdning enn det vi ser i lærerutdanningen i Norge, der det er mer kunnskapsproduksjonstankegang.

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger, Elaine Munthe, mener også at norsk lærerutdanning har noe å lære av den finske.

— I Finland har lærerutdanningen vært en universitetetsutdanning siden 1970-tallet. Universitetets oppgave å videreutvikle utdanningen slik de mener er best, i samarbeid med andre universiteteter. Det mener jeg er en av hovedforskjellene mellom norsk og finsk lærerutdanning.

Munthe mener dette er noe Norge gjerne kunne latt seg inspirere av.

— I Norge reguleres og reformeres lærerutdanningen fra sentralt hold.

Omvendt læring

Professor ved Universitetet i Helsingfors, Kirsti Lonka, er ekspert innen utdanningspsykologi, fenomenbasert læring, digital læring og det finske skolesystemet. Hun er direktør for forskningsgruppen innen utdanningspsykologi og direktør for innovasjons- og kompetansesenteret Helsinki education hub ved universitetet.

Hun har skrevet boka Phenomenal learning from Finland, som er oversatt til mange språk, deriblant russisk og spansk.

Lonka tror at noe av grunnen til at det finske utdanningssystemet har hatt så stor suksess, er at det har vært i konstant forandring.

— I vår lærerutdanning er studenten i sentrum. Vi benytter oss ofte av omvendt læring, sier hun.

Flipped learning (omvendt læring) er en pedagogisk tilnærming der tradisjonell undervisning snus på hodet. I stedet for å bruke klasseromstiden til gjennomgang av nytt stoff, flyttes denne delen til hjemmearbeid ved hjelp av ressurser som videoer, podkaster eller lesestoff. 

Selve klasseromstiden brukes til praktiske aktiviteter, diskusjoner og problemløsning, som krever samarbeid og veiledning fra læreren.

— I starten da vi innførte dette, skjønte studentene ingenting, ler Lonka.

Digital utfordring

Finske elever ligger fortsatt i toppen av Pisa-resultatene, men også for finske elever har resultatene dalt de siste årene. Finske barn rapporterer i større grad enn andre at de har høy kvalitet på sine lærere og i tillegg har de svært høy pliktfølelse, forteller Lonka. Noe man ellers for det meste ser i Asia. 

— Barna rapporterer selv at de mener det er viktig å gå på skolen for deres fremtid, legger hun til. 

Til tross for at finske barn klarer seg svært godt internasjonalt vil ikke professoren slå seg til ro med det. 

— Mange mener vi ikke bør endre et vinnerlag, men husker du Nokia? Vår tids største utfordring i skolen er at altfor mange er redde for å bruke teknologi. Teknologi har kommet for å bli. Om du ikke kan slå dem, må du bli en del av dem.

En annen utfordring er at kjønnsgapet i den finske skolen øker. 

— Jentene ligger helt på topp, men guttene er på en tiende plass, forteller Lonka.

Finland topper også PIAAC-undersøkelsen, som måler ferdigheter innen lesing, matematikk og problemløsning blant voksne. Finland ligger på topp i alle kategorier, med en delt førsteplass med Japan når det gjelder problemløsning. Dette er en måling der Norge også skårer veldig godt.

Den finske skolesuksessen kan ikke forklares ved å bare se på økonomi. Norge bruker en høyere andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) på grunnskolen og videregående enn noen andre OECD-land, ifølge Utdanningsdirektoratet. 

I Norge ble 4,6 prosent av BNP brukt på grunnskolen og videregående opplæring i 2019. Finland brukte til sammenligning 3,8 prosent, ifølge OECD.

Forskjellene mellom rekrutteringen av lærere mellom Norge og Finland handler ikke om lønn, mener professor Thomas Dahl.

— Finske lærere tjener ikke bedre enn norske, men de har en mye større grad av tillit fra samfunnet og hjemmene.

finland

Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut

Finske lærere har mye autonomi

Når Khrono møter dem, skal studentene Lucas Sene og Jan Laakso ha faget «Gruppeprosesser og sosial interaksjon» med dosent Markus Talvio. Her lærer de både sosiale- og emosjonelle ferdigheter som de vil trenge i læreryrket. 

Gjennom gruppearbeid har alle studentene forberedt en podkast om en artikkel om læring og hvorfor denne artikkelen er relevant for dem. De er 17 studenter totalt som tar dette faget. Poenget med øvelsen er at de skal få innsikt i hverandres læringsprosesser.

Talvio mener den finske lærerutdanningen gir bred kunnskap. 

— Vi har også mye estetiske fag som kunst, håndverk og musikk. Dette er en viktig del av den finske skolen. Jeg tror på at det viktigste man kan gjøre for at et barn skal lære, er å skape et positivt læringsmiljø, da vil læringen komme automatisk, sier han.

Markus Talvio har selv erfaring fra flere år som lærer i barneskolen, etter å ha blitt utdannet som lærer ved Universitetet i Helsingfors. Deretter begynte han å gi kurs i kommunikasjonsferdigheter. 

Dette førte deretter til at han startet sin doktorgrad for å undersøke hvordan man kan motivere for læring med tittelen: Hvordan får lærere utbytte av opplæring i interaksjonsferdigheter? Ved siden av jobben på universitetet tilbyr han fortsatt kurs til lærere og til helt andre yrkesgrupper som broingeniører og skuespillere.

Talvio forklarer videre at finske lærere har mye autonomi. 

— Vi stoler på at lærere er profesjonelle og tar gode valg for undervisningen. Hva som er pensum er selvfølgelig lagt, men hvordan de lærer bort styrer de helt selv. Rektor kan selvfølgelig ha en mening, men lærerne har mye frihet.

Både han og studentene tror at denne autonomien gjør det ekstra attraktivt å bli lærer.

— Med utdannelsen får vi basiskunnskapen vi trenger. Skolen gir oss tilliten til å forme hverdagen. Det er motiverende, sier Sene.

I tillegg trekker Talvio fram at det er en del veldig kjente folk i den finske offentligheten, som tidligere har vært lærere. Det mest kjente eksempelet er Nobels fredsprisvinner og tidligere president i Finland Martti Ahtisaari. 

— Det gjør også noe med statusen til yrket at mennesker som han også har vært lærere, sier Talvio.

Både Jan Laakso og Lucas Sene hadde erfaring fra arbeidslivet før de begynte på studiet. Sene innen filmbransjen og Laakso innen markedsføring og HR.

— Etter hvert fant jeg ut at det jeg likte best med jobben var i situasjonene der jeg skulle lære bort og tenkte at dette er noe jeg ønsker å ha som jobb. Jeg gleder meg til å lære bort til barn som er så formative. For voksne er begeistringen for læring ofte mer skjult, sier Laakso og legger til at han ser for seg å undervise for voksne også etter hvert.

— Det er et ordtak i som sier at «Gamle hunder lærer ikke nye triks», men jeg har tro på livslang læring. 

Praksisskolene påvirker læreplanene 

Professor Thomas Dahl mener en annen viktig forskjell på lærerutdanningene i Norge og Finland er hvordan utdanningen er mer koblet opp mot praksis i Finland

— Øvingsskolene har innflytelse på pensum på lærerutdanningen. Praksisskolene er direkte involvert i utformingen av læreplanene. Det er ingen sentralt styrte læreplaner. Universitetene og øvingsskolene bestemmer selv hvordan de ønsker å gjennomføre undervisningen, sier han.

— De har et nasjonalt rammeverk, men læreplanene lages lokalt. Dette er med på å gi læreren høyere status og mer innflytelse, sier han.

De finske lærerne har også langt færre møter enn de norske.

— Læreren jobber mye mer selvstendig, men tar tak i problemer i felleskap når det trengs. I den finske skolen er spesiallærerne en integrert del av skolen. Vurderingen av behovet av ekstra oppfølging av enkeltelever gjøres av læreren, ikke en ekstern instans slik som i Norge, forklarer han.

lærerutdanning i Norden

Sverige går motsatt vei av Norge: Vil heve kravene til lærerutdanningen

Norske lærerstudenter føler seg ikke forberedt

Grunnskolelærerutdanningene i Norge ble i 2017 omgjort til femårige masterutdanninger. Norsk organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har de siste to årene evaluert den nye lærermasteren.

I rapporten, som er omtalt i Khrono, kommer det fram at lærerutdanningene ved 13 ulike universiteter og høgskoler får betydelig kritikk fra studentene. Det handler om praksis, masteroppgaver og om å ikke bli godt nok forberedt til skolehverdagen.

Mange studenter trekker også fram at de føler at de forberedes til å jobbe med «idealeleven», mens de erfarer at mange elever krever noe helt annet. Flere har uttrykt et ønske om å være bedre forberedt på mangfoldet av ulike elever og deres ulike forutsetninger for læring og utvikling. 

Thomas Dahl tror at noe av grunnen til at finnene tenker annerledes om skole enn andre land også handler om deres geopolitiske situasjon.

— Politikken har i stor grad handlet om å være klar dersom de skulle bli invadert fra øst igjen. Det var grunnen til at de like etter andre verdenskrig innførte en offentlig skolematordning, for å holde elevene sunne og friske som en beredskap, sier han.

Dahl mener omleggingen av lærerutdanningen til en femårig universitetsutdanning på 1970-tallet også var et ledd i å bygge beredskap. 

— Målet var å sikre kunnskap og ferdigheter i befolkningen. Dette gjenspeiles også i holdningen om at alle skal med, som preger lærerutdanningen. Finnene har ikke råd til å miste noen.

europeiske universiteter

Finsk rektor: — Sjikane av forskere er et angrep på ytringsfriheten