878 studieplasser for lærer­studenter står tomme. Få vil jobbe i ungdoms­skolen

Khrono har innhentet foreløpige tall for hvor mange studenter som har startet ved utdanningene for grunnskolelærere i hele landet, og kan presentere foreløpige tall for oppmøtet.

Da tallene fra årets hovedopptak i Samordna opptak ble offentlige i slutten av juli ble ord som krise «krise» og «skuffende» brukt om læreropptaket. Samtidig åpnet man opp for at mange institusjoner lokalt kunne ta opp studenter uten karakterkrav. Det er knyttet stor spenning til hvordan oppmøtet vil ende med tanke på om man klarer å dekke opp studieplassene.

Tallene fra alle de som tilbyr grunnskolelærerutdanning, unntatt Samisk høgskole som fortsatt har opptak, viser at det er 878 ledige studieplasser for grunnskolelærere, noe som utgjør 30 prosent av de planlagte studieplassene for grunnskolelærere. På samme tidspunkt i 2023 var det 1275 ledige studieplasser, eller 40 prosent av totalen.

Færre studieplasser i 2024

Samtidig ble det i 2024 utlyst 185 færre studieplasser enn året før. Dette er også medvirkende til at prosentandelen ledige plasser synker.

Tidligere år var det særlig utdanningene for de som vil bli lærere for de minste barna (GLU 1-7) som manglet studenter. Men den største utfordringen har nå forflyttet seg til opptaket til de som vil jobbe i ungdomsskole, eller trinnene fra 5—10. Her er tallene dårlige, også ved de utdanningsinstitusjonene som har søkt om unntak for karakterkravet.

Khronos kartlegging viser at det har møtt opp 933 studenter til 1460 planlagte studieplasser på utdanningene for ungdomstrinnet (GLU 5-10). Det betyr at 37 prosent av studieplassene er ledige. Det er åtte prosentpoeng mindre en på samme tidspunkt for ett år siden.

Utdanningsinstitusjonene forventer noen mindre endringer når fristene for semesterregistrering er passert i september.

Angrer ikke

Blant de som sliter med å fylle plassene, er OsloMet. På grunnskolelærerutdanning for trinn 5—10 sto 40 prosent av plassene tomme ved studiestart i år. Det møtte opp 101 studenter til de 168 studieplassene, viser tallene Khrono har fått fra universitetet.

Dermed er situasjonen langt verre her enn ved studiestart i fjor, da 24 av 168 plasser sto tomme ved studiestart.

Tilsvarende for trinn 1—7 er det 14 ledige studieplasser av i alt 192 ved årets studiestart. Det er omtrent samme andel tomme plasser som i fjor.

— Angrer dere på at dere ikke tok bort karakterkrav i et lokalt opptak, slik mange andre gjorde?

— Det korte svaret på det er nei, sier Vibeke Bjarnø, instituttleder på  grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet.

Hun forteller at OsloMet også fikk mange søkere på restplasser, selv uten at man tok bort karakterkravene, og at en god del av disse var kvalifiserte og både takka ja og møtte opp til studiestart. 

lærerutdanning

1275 ledige studieplasser for grunn­skole­lærere

— Ulike opptakskrav er uryddig

— Av erfaring er det en mindre andel som både søker og møter opp til lokale opptak sammenlignet med når det går gjennom Samordna opptak. Det som blir viktig for oss når alle tall blir offentlige, er å analysere hva institusjonenes ulike valg resulterte i. Antall søkere har lite å si, det viktige er hvor mange av dem som faktisk møter opp, sier Bjarnø, som kommer med en klar oppfordring til myndighetene:

— Jeg synes ulike opptakskrav er uryddig, og håper en bruker årets erfaring til å bestemme et sett med nasjonale opptaksregler og at all søking gjøres gjennom Samordna opptak.

Bjarnø forklarer at de bruker de ledige studieplassene blant annet til å øke opptaket på deres to toårige mastere da mange lærere ønsker videreutdanning på masternivå slik at de også oppnår lektorkompetanse. 

— Så arbeider vi for at rekrutteringen igjen skal ta seg opp på våre tre femårige integrerte masterløp, sier instituttleder Vibeke Bjarnø.

USN: Ga god effekt

I alt 12 universiteter og høgskoler søkte om dispensasjon fra karakterkravene til i alt 35 lærerutdanninger. Dispensasjonen gjaldt studieplasser som var ledige etter at Samordna opptak var avsluttet 20. juli. Et av universitetene som søkte og fikk dispensasjon, var Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

USN har fylt opp 176 av 180 plasser på grunnskolelærer 1-7, og det ser nesten like bra ut på trinn 5—10. Her har det møtt 118 studenter til 135 studieplasser.

Dekan Per Ludvik Kjendlie er godt fornøyd med at de søkte dispensasjon fra alle nivåkravene, både karakterkrav og krav til antall studiepoeng.

— Det har gjort at vi har fått en betydelig økning i antall studenter, sett i forhold til det vi fikk gjennom Samordna opptak. Beslutningen vi tok om å søke dispensasjon var riktig, klok og ansvarsfull og gjør at vi kan få utdannet flere lærere, sier han.

Kjendlie sier at inntrykket er at de nye studentene som har kommet inn uten karakterkrav, er veldig motiverte.

— De har ventet på dette og vil virkelig bli lærere. En del av dem kommer inn med en annen kompetanse, noe som bidrar til å gjøre studiemiljøet mer mangfoldig. Så vi ser veldig positivt på dette, sier han.

opptak

Over 1150 har søkt på lærerutdanninger der karakterkravet er fjernet

NTNU: Angrer heller ikke

NTNU gjorde som OsloMet og søkte ikke dispensasjon for opptakskravene til sine grunnskolelærerutdanninger. 

NTNU sliter med å fylle opp grunnskolelærer 1—7. Der står 63 av 240 plasser ledige. Det vil si at omtrent 1 av 4 plasser er tomme. På grunnskolelærer 5—10 er situasjonen noe bedre ved NTNU, der møtte det 132 studenter til 160 plasser.

— Når man nå ser opptaket, angrer dere på at dere ikke åpnet opp for de som ikke tilfredsstiller karakterkravene?

— Nei, det var en gjennomtenkt beslutning fra NTNUs side fordi vi mener at karakterkravene er riktige for å for å sikre studenter som har gode nok kvalifikasjoner for å gjennomføre studiet. Så må vi ta en ny diskusjon om hva vi ønsker å gjøre i neste års opptak, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan.

— Hvilke andre tiltak vil NTNU gjøre årene framover, med tanke på antall studenter som vil bli lærere?

— Vi arbeider med utviklingen av studieprogrammene for å følge opp noen av regjeringens tiltak fra profesjonsmeldingen. Vi arbeider også med rekrutteringstiltak. Vi er svært bekymret for svekket rekruttering til lærerutdanningene, og vi mener at dette er en utfordring som først og fremst må løses på samfunnsnivå gjennom tiltak som gjør det mer attraktivt å gå inn i læreryrket, sier Reitan.

Bedring i nord

Både Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet søkte om dispensasjon fra karakterkrav på sine grunnskolelærerutdanninger.

Dette har gitt en god effekt, særlig med tanke på de som skal bli lærere for de minste barna. Totalt har det møtt opp 247 antall studenter på disse utdanningene ved de to universitetene lengst nord. Det er 71 flere enn for ett år siden.

For Nord universitet viser årets oppmøtetall at de har 67 møtte til 90 plasser på trinn 1-7, mens det på trinn 5—10 har møtt 61 studenter til 80 studieplasser.

Ved UiT er det 84 oppmøtte studenter til 95 plasser på GLU 1-7, mens tallet for GLU 5—10 er dramatisk verre. Bare 35 studenter har møtt opp til 105 plasser, og dermed er 80 ledige plasser.

Stort frammøte i Narvik

Men noen steder er oppmøtet bedre enn andre bildet totaltallene tegner. Ved den desentraliserte grunnskolelærerutdanningen for trinn 1—7 i Narvik møtte 40 studenter fram til de 30 planlagte studieplassene ved studiestart, melder UiT på sine nettsider.

Det er første gang UiT tilbyr denne samlingsbaserte utdanningen i Narvik.

— Vi er både stolte og glade for å se en så stor gruppe kommende lærere på plass ved UiT i Narvik. Vi vet at behovet for lærere bare vil øke de kommende årene. Derfor er det en glede å kunne ønske så mange nye studenter velkommen til campus og velkommen til Narvik, sa campusdirektør Åsunn Lyngedal til de ferske studentene, ifølge uit.no.

Opplegget er tre samlinger hver på tre dager i Narvik, digital undervisning to halve dager i uka, samarbeid i arbeidsgrupper og individuelt arbeid mellom samlingene for studentene. Allerede i høst skal studentene også ut i sin første praksisperiode.

Færre vil jobbe i ungdomsskolen i Agder

Ved Universitetet i Agder (UiA) møtte 60 studenter opp til 110 studieplasser på grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, så her er 50 plasser tomme. Også her er det en tydelig forverring fra i fjor, da det møtte 80 til 110 plasser.

Tilsvarende tall for grunnskolelærer trinn 1—7 er at 75 studenter møtte opp til 105 plasser.

UiA søkte og fikk dispensasjon for karakterkravet i matematikk for de utdanningene som ikke har matematikk som en obligatorisk del av utdanningene. Det har ført til at cirka 25 prosent av studentkullet på grunnskolelærer 5—10 er søkere som har kommet inn på dispensasjon, opplyser viserektor Hilde Inntjore.

— Vi åpnet dermed for nye søkere i grunnskolelærerutdanningen for 5-10, og lektorutdanningen. Vi ser at dispensasjonen har hatt en viss effekt, og har fått økt antallet studenter i de retningene. Samtidig hadde vi gjerne sett at tilfanget hadde økt i enda større grad, sier hun.

Inntjore påpeker at lærerutdanningene fremdeles er blant de største på UiA, med nærmere 1800 studenter.

— De siste årene har vi ligget på rundt 2000 studenter, og vi jobber for å oppnå den størrelsen igjen. Situasjonen med nedgang i søkertallene har vi også merket nå, og derfor har vi også en bredt sammensatt regional arbeidsgruppe som ser på konkrete tiltak for å rekruttere studenter og beholde kandidater i yrket, sier hun.

studiebarometeret

Her finn du landets mest nøgde lærarstudentar

Mange tomme plasser i Sogndal

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er det stor variasjon i oppmøte ved høgskolens ulike stduiesteder. Totalt har HVL 230 oppmøte studenter til 233 studieplasser for trinn 1-7. For trinn 5-10 møtte det 217 studenter til 275 studieplasser.

Dekan Asle Holthe forteller at for trinn 1-7 kom 96 studenter fra lokalt opptak. For trinn 5-10 kom 88 fra lokalt opptak.

Ved HVLs studiested i Sogndal er det derimot mange ledige plasser både på grunnskolelærer for trinn 1—7 og 5—10. Til utdanningen for de som skal bli lærere for de yngste barna (trinn 1-7) har det møtt 15 studenter til 25 plasser og til utdanningen for trinn 5—10 har det møtt 17 til 50 plasser. Det opplyser studieleder Tom Rune Kongelf til Sogn Avis (for abonnenter).

Lærerutdanningene ved HVL er blant de som har fått dispensasjon fra karakterkravene ved opptak og studielederen kan fortsatt i noen få dager ønske søkere med generell studiekompetanse velkommen.

— Vi har ikke satt en endelig grense der, men når vi kommer over i september bør vi nesten ha alle studentene på plass, sier han.

Fortsatt krise for NLA Høgskolen

NLA Høgskolen er blant de som fortsatt sliter med opptaket, uavhengig av fritak for karakterkrav. Situasjonen denne høsten er ganske lik situasjonen for et år siden.

På trinn 1—7 står 68 av 110 studieplasser tomme, mens på trinn 5—10 har det kun møtt opp 35 studenter til 105 plasser.

Ved Høgskolen i Innlandet var de skeptiske til å slippe opp på karakterkravene i forkant. Lærerdekan Morten Ørbeck sa i juli at årsaken til dette er at høgskolen ikke ser at den har kapasitet til å løfte studenter med svært lavt karaktersnitt med den bemanningen de har i dag.

Lærerdekanen har hele veien, fra søkertallene kom i april, vært bekymret for søkningen til Innlandets lærerutdanninger. Bekymringen viser seg å ha rot i virkeligheten, men her går høgskolen mot trenden. For de som vil bli lærere på trinn 5—10 har det møtt opp 52 til 60 plasser, mens blant de som vil bli lærere for de minste barna, har det møtt opp 53 studenter til 100 planlagte studieplasser.

Høgskolen i Østfold skiller seg ut med relativt få ledige plasser på lærerutdanningene etter studiestart. Per 27. august hadde nye studenter registrert seg til 47 av 50 plasser på grunnskolelærer 1—7. Tilsvarende på trinn 5—10 var 68 studenter til 80 plasser. 

Får millioner

En forutsetning for å få dispensasjon fra karakterkravene, var at utdanningene setter i verk tiltak for å få de nye studentene opp på riktig nivå i matte og norsk.

I supplerende tildelingsbrev fikk 10 av universitetene og høgskolene en pott på 6,5 millioner på deling for å gjennomføre såkalte forsterkede tiltak.

Høgskulen på Vestlandet fikk mest, 1 million kroner, mens de andre fikk mellom 400.000 og 800.000 kroner hver.

Universitetet i Sørøst-Norge fikk 800.000 kroner, og dekan Per-Ludvik Kjendlie sier at de vil bruke midlene til opplæring i akademisk skriving og noe matematikk etter hvert.

— Vi er opptatt av å ikke lage to grupper studenter, så vi går bredt ut med tilbud til alle studentene på kullet. Så blir det opp til studentene selv å vurdere hva de trenger, enten de har oppfylt karakterkravene eller ikke, sier han.

Pengene tas fra potten på 8,5 millioner kroner som Stortinget bevilget i revidert budsjett til oppfølging av profesjonsmeldingen.

Endringslogg: 

29.08.2024, kl. 13.45: Korrigert tall for antall studieplasser for USN, tinn 5-10: Her har det møtt 118 studenter til 135 studieplasser.

02.09.2024, kl 14.25: Lagt inn tall også fra Høgskulen på Vestlandet, slik at oversikten er komplett. det totale antallet ledige studieplasser har dermed sunket, og det har da også prosentandel ledige plasser.