Flest mener Ap er best på  utdanning og forskning:
— Motiverende

I slutten av januar valgte Senterpartiet (Sp) å trekke seg fra regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet (Ap) etter intern uenighet om energi- og EØS-politikken. 

Etter tre og et halvt år med Sp-politikerne Ola Borten Moe, Sandra Borch og Oddmund Hoel i førersetet, tok Ap og Sigrun Aasland over styringen alene. Det ser ut til å ha gitt resultater for partiet. 

I en undersøkelse som Opinion har gjort på oppdrag for Universitetet i Bergen (UiB), svarer 15 prosent at Ap har den beste forsknings- og utdanningspolitikken. Det er ett prosentpoeng mer enn det Høyre får, og fem prosentpoeng mer enn i fjor. Høyre har gått tilbake 5 prosentpoeng.

Forskjellen mellom partiene er innenfor feilmarginen, som er på pluss minus 1,6 prosentpoeng, men Aps fremgang og Høyres tilbakegang er målbare endringer.

— Arbeiderpartiet har denne statsrådposten for første gang på 25 år, og det er veldig gøy og motiverende at folk merker at vi er på jobb. Og så har vi ambisjon om å overbevise enda flere om at vi har den beste politikken, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

— Man har snakket mye om Jens Stoltenberg-effekten. Er det Sigrun-effekten vi ser? 

— Det får andre bedømme. Det er i hvert fall en Arbeiderparti-effekt, sier en smilende Aasland. 

Politikk

Én prosent mener Senter­partiet er best på forsknings- og utdannings­politikk

Nedgang for Høyre

Undersøkelsen er større enn vanlige meningsmålinger. Et representativt utvalg av befolkningen på 2000 respondenter har blitt spurt. Hele undersøkelsen legges fram på kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka tirsdag klokken 13.

Det er tredje året på rad at Universitetet i Bergen lager undersøkelsen. Både i 2023  og 2024 ble Høyre pekt på som partiet med den beste politikken for sektoren. I 2023 mente 20 prosent at de var best, i 2024 19 prosent. I år er det altså 14 prosent.

Det er verdt å nevne at spørreundersøkelsen ble avsluttet før Peter Frølich (H) kom med sitt utspill om «tullestudier». 

Nedgangen til 14 prosent og en andreplass bak Ap tar Høyres utdanningspolitisk talsperson Kari-Anne Jønnes med knusende ro.  

— Etter at Arbeiderpartiet ble alene i regjering, har deres politikk kommet tydeligere fram. Likevel er det verdt å nevne at Ap vil ikke kunne regjere på egne prioritering eller løfter hvis de skulle vinne valget. De vil være avhengige av andre partier i en eventuell ny rød-rød eller rød-grønn regjering, sier Jønnes. 

Hun mener hennes eget parti gjennom åtte år i regjering viste at det har vilje og evne til å gjøre gode og forutsigbare prioritering og investeringer i forskning og høyere utdanning.

— De fire siste årene har forskning og høyere utdanning blitt et distriktspolitisk virkemiddel. Høyre er tydelig på at vi ikke kan ha en forsker på et hvert nes, og at kvalitet og innhold er viktigst. Vi er også tydelige på at det må være en forutsigbarhet for sektoren. 

Jens-effekten

Valgforsker ved UiT Norges arktiske universitet, Troy Saghaug Broderstad, peker på at resultatet reflekterer stemningen i befolkningen akkurat nå. 

— Jeg tror hvilket parti man mener har den beste forskningspolitikken påvirkes av hvilket parti du ønsker å stemme på. Arbeiderpartiet gjør det sterkt i utenrikspolitiske spørsmål, og så skal du ikke undervurdere effekten av å ha Jens Stoltenberg tilbake. Jeg tror disse tallene henger sammen med den generelle oppgangen Arbeiderpartiet har hatt, sier Broderstad. 

I likhet med Jønnes i Høyre mener han også at mye av politikken til regjeringen fram til bruddet med Sp i januar har handlet om distriktene. Senterpartiet har skåret lavt på samtlige tre undersøkelser der spørsmålet om hvilket parti som har den beste forsknings- og utdanningspolitikken er blitt stilt. I år, som i fjor, mener kun én prosent at Sp har den beste politikken på området.

At Arbeiderpartiet har fått rendyrket sin politikk de siste seks månedene mener Broderstad har slått positivt ut for partiet. 

— De som er opptatt av kunnskapspolitikk, er naturlig nok sentrert rundt universitetene i de store byene for det meste. At Arbeiderpartiet endelig fikk lov til å si at vi må også tenke på byene, tror jeg har gitt dem en indirekte oppsving på målingen. 

«Vet ikke» er størst

Valgforskeren tror nedgangen til Høyre skyldes den generelle trenden partiet har opplevd på meningsmålingene de siste månedene. 

— Partiet har slitt med å sette agendaen i veldig mange politiske spørsmål, og mange velgere vil nok foretrekke status quo når de ikke opplever at Høyres alternative løsninger er bedre. De såkalte lillavelgerne, som flyter mellom Arbeiderpartiet og Høyre, gjør nok at Arbeiderpartiet stjeler en del velgere fra dem. 

Selv om Arbeiderpartiet gjør det godt på målingen, er det likevel ett parti som slår dem ned i støvlene — «vet ikke»-partiet. 41 prosent oppgir at de ikke vet hvilket parti som har den beste forsknings- og utdanningspolitikken. 

— Akkurat det er litt overraskende. Nå er det ikke slik at partiene er veldig opptatt av forskning- og utdanningspolitikk når de lager valgkampstrategiene sine. Det er ikke akkurat det som gir dem stemmer i distriktene og langs kysten. Samtidig har det vært mye oppmerksomhet rundt Trump-administrasjonen som herjer med universitetene i USA. Sånn sett skulle man tro at dette var et område man gjerne ville verne, sier Broderstad.

politikk

En av fem mener Høyre er best på forsknings- og utdannings­politikk