Debatt ● Hilde Skjerve

Det handler om studentenes læringsmiljø, ikke om teknologi­motstand

Vi må kunne diskutere hvordan undervisningsrommet best kan brukes til læring av kunnskap, ferdigheter og faglig fellesskap. I den diskusjonen bør skjermbruk forstås som et pedagogisk spørsmål, ikke som et spørsmål om for eller imot teknologi.

Kvinne står i en lys trappeoppgang med hvite rekkverk og store, runde lamper.
Vi ønsker alle studenter velkommen. Studenter som har behov for tilrettelegging, skal få det, skriver forfatteren.
Hilde Skjerve
Hilde Skjerve Prodekan for utdanning Hilde Skjerve
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten om skjermbruk i høyere utdanning er viktig. Den handler ikke først og fremst om hvorvidt studenter skal få bruke PC eller ikke, men om hvordan man med ulike pedagogiske virkemidler skaper et læringsmiljø som fremmer deltakelse og faglig utvikling. Underviser har et ansvar for læringsmiljøet i undervisningsrommet. 

Det betyr ikke at skjermbruk i seg selv er problematisk. Digitale verktøy kan støtte læring, gi tilgang til fagstoff, notater og andre relevante ressurser. 

Samtidig vet man at skjermaktivitet også kan forstyrre både egen og andres læring dersom den brukes til nyheter, sosiale medier eller annet som ikke er relevant for undervisningen. 

Spørsmålet er derfor ikke om skjerm er bra eller dårlig, men hvordan den brukes.

Ved Kristiania skal underviseren legge til rette for gode rammer og tydelige forventninger i undervisningen. Studentene oppfordres til å bruke digitale verktøy på en måte som støtter både egen og medstudenters læring. 

Det viktigste er at læringsmiljøet fungerer for alle. Våre undervisere har faglig autonomi, der gjelder det samme som med vitenskapelig og forskningsmessig autonomi, de skal kunne utforme undervisningsopplegget på den måten de mener er hensiktsmessig for emnets innhold og læringsutbytte.

Det er også viktig å nyansere bildet av undervisningen ved School of Health Sciences, Høyskolen Kristiania. 

Studentene er ikke kun avhengige av forelesningene. Det er ofte utviklet et omfattende læringsopplegg i Canvas med videoer, alle presentasjoner som er holdt i forelesningene, korte faglige oppsummerende tekster, artikler og selvrettende øvingsoppgaver. Dette gir studentene mulighet til å arbeide aktivt med fagstoffet og få umiddelbare tilbakemeldinger på egen forståelse. 

Studenter med særskilte behov kan naturligvis få tilrettelegging og hjelp med opplæring tilpasset den enkelte, også med hensyn til tekniske hjelpemidler. Studentene har oversikter der det fremgår hvilken tematikk som skal gjennomgås i forelesningene, og de oppfordres til å bruke tiden før undervisning til å arbeide med læringsressursene og forberede seg. 

Målet er at forelesningen også kan bli en arena for aktiv lytting, refleksjon og gode faglige diskusjoner mellom studenter i summegrupper og mellom studenter og foreleser. Vi erkjenner at denne pedagogikken ikke passer i alle fagfelt eller temaer, og da kan det være at den klassiske forelesningen er mest hensiktsmessig eller en annen pedagogisk tilnærming.

Vi er samtidig helt enige i at pedagogikken hvor man tar bort all bruk av skjerm ikke passer i alle emner. 

I et teknologiemne ville undervisning uten PC vært utenkelig. Det samme i et praktisk emne hvor forhåndsinnspilte videoer er en del av læringsressursene til ferdighetstreningen. Studenter har forskjellige læringsstrategier. 

Derfor ønsker vi variasjon i pedagogikken, på samme måte som vi ønsker variasjon i vurderingsformer der vi tar vare på fagets egenart. Målet er ikke én modell for all undervisning, men gode pedagogiske valg tilpasset emnets innhold, læringsutbytte og studentgruppe.

Vi ønsker alle studenter velkommen. Studenter som har behov for tilrettelegging, skal få det. 

Samtidig må vi kunne diskutere hvordan undervisningsrommet best kan brukes til læring av kunnskap, ferdigheter og faglig fellesskap. I den diskusjonen bør skjermbruk forstås som et pedagogisk spørsmål, ikke som et spørsmål om for eller imot teknologi.

hilde skjerve debatt meninger høyskolen kristiania skjermforbud
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp

    Elise Lystad

    I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.

    Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.

    Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.

    I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.

    Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.

    Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart.

  • Studentar var blindpassasjerar på godstog

    Njord V. Svendsen

    Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.

    Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.

    – Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.

    – Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.

  • Trekker seg etter avsløring av band til Epstein

    Njord V. Svendsen

    Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.

    Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.

    Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.

    Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.

    «President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».

    Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.

    Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.

    Leon Botstein taler ved en talerstol med to mikrofoner under Bard College-eksamen.
    Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein.

  • Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet

    Njord V. Svendsen

    Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.

    Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.

    Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.

    Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.

  • To norske professorer utnevnt til ekspert­gruppe på Island

    Elise Lystad

    Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.

    – Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.

    Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.

    – Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.

    Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.

  • SiO: -- Har en solid økonomi

    Njord V. Svendsen

    Studentsamskipnaden SiO leverte et årsresultat på 29,4 millioner kroner i 2025, en økning på 7 millioner fra 2024.

    – Årets resultat viser at SiO har en solid økonomi som gjør oss i stand til å videreføre og styrke tilbudene til Oslostudentene, selv i et år preget av høye renter og betydelige investeringer, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding

    SiO har over flere år gjort store investeringer i studentboliger, og det synes i tallene. I 2025 ble det investert én milliard kroner i studentboligutvikling og tilhørende infrastruktur, og samlet sett økte balanseverdiene med 700 millioner kroner.

    Omsetningen til SiO var på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 11,3 prosent fra 2024.

  • Munchmuseet må kutte 20 stillinger

    Elise Lystad

    – Som følge av reduserte økonomiske rammer må museet dessverre tilpasse driften, og dette innebærer en reduksjon på om lag 20 årsverk, bekrefter museumsdirektør Tone Hansen i en e-post til Morgenbladet.

    I fjor hadde museet troen på at de skulle komme i mål uten nedbemanning, men på et allmøte mandag 20. april ble de ansatte informert om flere sparetiltak, blant annet de 20 årsverkene som skal bort.

    I følge deres årsberetning hadde Munchmuseet 193,3 årsverk ved inngangen til 2026. Munchmuseet fikk i Oslobyrådets budsjettforslag i fjor rundt 40 millioner kroner mindre å rutte med de neste fire årene.

    Tillitsvalgt for Akademikerne ved Munchmuseet, Tine Schmidt Haislund, sier til Klassekampen at de ansatte er kritiske til ledergruppas prioriteringer når det gjelder innsparing.

    – Forslagene som er lagt fram, innebærer ikke nødvendigvis en besparelse. Dersom man for eksempel skal løse enkelte oppgaver ved å hente inn eksterne ressurser, vil dét også koste penger.

    Signe Endresen, som er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Munchmuseet, sier til Klassekampen at de ansatte er bekymret og slitne.

    – Det har vært mye omorganisering de siste årene.

    Munchmuseet driver forskning på kunsthistorie, konservering, kuratorpraksis og formidling.

  • Rehabiliterer park ved universitetet

    Njord V. Svendsen

    Parken som låg mellom Johanneskirken, HF-biblioteket og Muséplassen på Sydneshaugen i Bergen har vore borte i 14 år. No skal grøntområdet som ligg midt i universitetsområdet på Nygårdshøyden i Bergen tilbake til gammal standard, skriv BA.

    Grøntområdet var eit populært rekreasjonsområde for studentane og andre på fine dagar. Ifølgje avisa er målet at parken skal bli så lik den gamle som mogleg. I tillegg skal det byggast ein leikeplass, som truleg ikkje er tiltenkt studentane, sjølv om det ifølgje landskapsarkitekt Martin Arons skal gjerast ein «vri» på leikeplassen.

    — Det inneber også meir risikofylt leik, seier han.

    Arons understrekar at det skal blir rom for studentar også.

    — Det blir ein park for alle, seier han til BA.

    Parken som ein gong var skal snart kome tilbake.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS