Statsbudsjettet2026

Denne uken skal partiene på venstresiden i norsk politikk i tur og orden legge fram sine alternative statsbudsjetter.

På torsdag legger Sosialistisk Venstreparti (SV) fram sitt forslag, men allerede nå er det klart at partiet vil foreslå å bevilge fire millioner kroner til å starte opp igjen kirkemusikkutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

— Vi ønsker å bevilge midlene fordi det er en viktig utdanning for kirkemusikere. Det er ikke bare en viktig utdanning for de som spiller orgel i kirken, men også for korpsmiljøene rundt om i landet og kulturskolen, sier nestleder i SV Lars Haltbrekken til Khrono.

Adresseavisen fortalte først om lekkasjen.

Haltbrekken håper å få med seg de andre partiene som er forventet å forhandle med Arbeiderpartiet om neste års statsbudsjett med på bevilgningen, men han har foreløpig ikke fått signaler på om partiene vil prioritere utdanningen i årets forhandlinger.

Han er likevel optimistisk.

De siste ukene har det pågått en kampanje for å gjenopprette utdanningen som ble lagt ned i fjor. Over 1000 personer har signert oppropet, deriblant listetoppene for Sør-Trøndelag fra de andre partiene på venstresiden som kom inn på Stortinget.

Trondheim kommune har bevilget penger som sikrer NTNUs kirkeorgel. Men da forslaget til statsbudsjett for 2026 ble presentert 15. oktober, var det uten penger til kirkemusikerutdanning. Dette skriver Universitetsavisa.

— Vi har kirkemusikkutdanning flere steder i landet. NTNU har fått i oppgave å prioritere tydeligere, og når de gjør den jobben, skal jeg støtte dem. Vi trenger kirkemusikkutdanning, men når vi skal prioritere, så skal vi kanskje ha færre av disse utdanningene, sa forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono i Trondheim onsdag.

Men uten eksterne midler kan ikke NTNU se seg råd til å prioritere dette studiet. Det sier dekan Terje Lohndal til UA.

— Kirkemusikkstudiet har lenge hatt rekrutteringsutfordringer, og det er svært dyrt å drifte. Det ville vært vanskelig å rettferdiggjøre å gjenopprette et studie som har rekruttert dårlig på bekostning av studier som rekrutterer bedre, sier han.

— Vi advarer mot statlig detaljstyring av studieplasser. Institusjonene justerer utdanningstilbudet jevnlig, ut fra etterspørselen fra søkere og arbeidsliv.

Det heter det i en uttalelse fra Universitets- og høgskolerådets leder Tor Grande.

Grande sier at det samlede utdanningstilbudet i Norge må planlegges helhetlig og langsiktig.

— Noen av våre medlemsinstitusjoner får nå kutt i studieplasser, mens andre får mer midler.

Grande sier i meldingen at kunnskap er en del av Norges totale forsvarsevne.

— Kunnskap styrker både demokratiet, friheten og totalberedskapen. Derfor er det viktig å bevare bredden i studietilbudene, for å sikre bredest mulig kompetanse.

Les alle Khronos saker om statsbudsjettet 2026 her.

Leder av Venstre og nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen, Guri Melby, kaller regjeringens forslag til statsbudsjett «skuffende».

— Her er det ikke nødvendigvis de store, alvorlige kuttene, men det er heller ingen satsing. Særlig det som handler om den grønne omstillingen, opplever jeg at forsvinner her.

Hun mener også at studentene har god grunn til å være skuffet. Til tross for bred enighet på Stortinget, har ikke Arbeiderpartiet foreslått i statsbudsjettet å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.

— Jeg mener studentene har god grunn til å være skuffet i dag. De opplever nå at de mister kjøpekraft, fordi det er en veldig svak justering av studiestøtten.

Les mer om statsbudsjettet her.

Regjeringa vil styrka tilbodet av fleksibel og desentralisert høgare utdanning i Finnmark, med særleg vekt på Aust-Finnmark/Kirkenes. UiT Noregs arktiske universitet skal i dialog med aktørar i regionen nytta midlane til å styrka tilbodet og gjera det meir føreseieleg framover.

Dette melder regjeringa i ei pressemelding om styrka innsats for nordområda. Her nemner dei òg pengar til forsking på Polhavet, som kom som ein budsjettlekkasje i valkampen.

– I møte med dagens utfordringsbilete og geopolitiske situasjon, har det aldri vore viktigare at me får eit berekraftig, sterkt og motstandsdyktig nord, seier utanriksminister Espen Barth Eide i pressemeldinga.

– Med den styrkte innsatsen i Nord-Noreg vil vi bidra til livskraftige lokalsamfunn, og til at nordområdepolitikken styrkjer vår nasjonale tryggleik og beredskap, seier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran i same melding.

Les alle Khrono sine saker om statsbudsjett 2026 her.

Leder i Forskerforbundet Steinar Sæther har delte meninger om regjeringens forslag til statsbudsjett.

— På den ene siden har vi blitt vant til dårlige nyheter i mange år. Sammenlignet med tidligere år, så er ikke dette gærent.

Han var mentalt forberedt på at det kunne bli virkelig ille.

— Samtidig er det slik at mange vil dette statsbudsjettet antageligvis bety videre kutt, mer omstilling og mer nedbemanning.

Sæther peker på satsingen EU og Kina gjør på forskning og høyere utdanning.

— Vi er veldig, veldig langt unna en slik satsing. Sånn sett er forslaget skuffende fordi vi får ikke bare beskjed om at det ikke skjer i 2026, men vi får også signaler på at vi ikke kan regne med at det kommer på mange år, sier Sæther.

Les mer om statsbudsjettet her.

Regjeringa foreslår 37,5 millionar kroner til å løfta ytringsfridomen og til kampen mot desinformasjon.

20 av millionane skal gå til eit nytt og uavhengig senter som får namnet Tenk – senter for kjeldemedvit. Senteret skal opprettast som ei uavhengig stifting med NTNU, Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar, Den norske forleggerforening og Norsk Presseforbund som stiftarar.

I tillegg vil regjeringa bruka fem millionar kroner på oppstarten av eit forskingssenter som kan bidra med langsiktig forsking på det offentlege ordskiftet og følgja med på ytringsfridom, polarisering og desinformasjon i det norske samfunnet. Regjeringa foreslår også å bidra med totalt 4,5 millionar kronar i ekstra tilskot til Senter for undersøkande journalistikk ved Universitetet i Bergen, Landslaget for lokalaviser og Institutt for journalistikk.

– Me ser at framande statar kan søkja å påverka oss, og me veit at algoritmane ikkje bryr seg om nyansar. Då er det viktig å sørga for ein sterk grunnmur i vår felles, offentlege samtale, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i ei pressemelding.

Les alle Khrono sine saker om statsbudsjettet 2026 her.

— NORSTIP var eit plaster på eit ope sår. Eit dårleg plaster, men betre enn ingenting. Når regjeringa no kuttar over hele linja, er det fullstendig uakseptabelt.

Det skriv Henriette Reierson Johnstone, leder i SAIH, i ei pressemelding.

Ordninga Norsk stipendordning for studentar frå utvalde partnarland (NORSTIP) skal supplera eksisterande ordningar for akademisk samarbeid med det globale sør, og bidra til å styrka samarbeida, rekruttera til vidare forskingssamarbeid og legga til rette for meir strategiske partnarskap, heiter det i forslaget til statsbudsjett. Ifølge HK-dir, som organiserer ordninga, er det planlagt opptak av 166 nye NORSTIP-studentar hausten 2025.

Det blir ikkje lyst ut nye stipend for 2026, heiter det i statsbudsjettdokumentet. Utanriksdepartementet vil no sjå på uforminga av ordninga, og vurdera korleis ho kan sjåast i samanheng med andre ordningar innanfor høgare utdanningar.

Les alle Khrono sine saker om statsbudsjett 2026 her.

– Vi ser det som en tillitserklæring å få dette oppdraget. Sammen med andre miljø skal vi følge opp et historisk vedtak i Stortinget og legge grunnlaget for et senter med store og krevende nasjonale oppgaver, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport i juni 2023, foreslo den et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, for å gi majoritetsbefolkningen økt kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

I forslaget til neste års statsbudsjett får UiT sju millioner til å lage en plan for hvordan det nye senteret kan være organisert og hvilke oppgaver det skal ha.

– Gruppene av urfolk og minoriteter som er rammet av fornorskning, er representerte av mange kompetansemiljø, noen av dem er små og sårbare. I arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter blir det viktig å knytte miljøene sammen, slik at senteret bruker og styrker alle disse miljøene. Jeg er glad for at regjeringen presiserer dette allerede i forslaget til neste års statsbudsjett, sier Olsen.

Alle Khronos saker om statsbudsjettet 2026 leser du her.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, kan juble over 30 studieplasser i psykologi, men ellers er det ikke mye å feire i årets statsbudsjett.

— Endelig legger regjeringen en av sine satsinger til Universitetet i Stavanger, slik at vi kan starte opp profesjonsstudiet i psykologi neste år. Men det har vært et mønster de siste årene der universitetet har fått del i alle trekkene, men vi har ikke fått ta del i satsingene, sier Mohn til Khrono.

Han er betenkt over at Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har fått tildelt 100 nye studieplasser i kvanteteknologi uten utlysning eller konkurranseutsetting.

— Det gjør at fremoverlente og ambisiøse universiteter som vårt stiller uten en sjanse. Det samme gjelder bygg, der vi også ser at det er gått enorme investeringer til de etablerte universitetene de siste årene, mens vi har et museum som har stått og blødd i nærmere 20 år nå.

Les mer om statsbudsjettet her.

— Vi hadde større forventninger, sier Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon til Khrono, og kaller forslaget til statsbudsjett uholdbart.

NSO har vært opptatt av at studiestøtten skal kobles til folketrygden, altså G-systemet. Det ligger ikke inne i forslaget til statsbudsjett.

— Studentene går 5450 kroner i minus hver eneste måneder. Svaret fra regjeringen er en økning på under 320 kroner, skriver Røtvold i en pressemelding, og frir nå til de andre partiene på rødgrønn side.

Også fagskolestudentene er skuffet.

– Vi vet at læring, trivsel og helse henger tett sammen med studentøkonomien. For lange arbeidsuker, stress og økonomiske bekymringer går på helsa løs. Studiestøtta skulle vært på minimum 1,5 G i dette budsjettet, med en klar opptrapping til 2 G innen utgangen av denne stortingsperioden, sier Inger Marie Aarre, leder for Fagskolestudentene, i en pressemelding.

– Studiestøtten må økes, hvis ikke risikerer vi at foreldres økonomi avgjør om du kan studere eller ikke. Arbeiderpartiet stemte i vår for å binde studiestøtten til grunnbeløpet – men følger ikke opp når de har muligheten i budsjettet, sier Lise Randeberg, leder for Akademikerne, i en pressemelding.

I forslaget til statsbudsjett heter det at basislånet nå er 166.859 kroner, noe som er en økning på 40.500 kroner siden studieåret 2021-22. Dette tilsvarer 1,28 G.

Les alle Khronos saker om statsbudsjettet for 2026 her.

Totalbevilgningen til 15 private høgskoler og private vitenskapelige høgskoler er på 2,33 milliarder kroner, en nedgang på 2,7 prosent fra saldert budsjett 2025.

Totalt for universiteter og høgskoler totalt sett som opplever vekst på 0,1 prosent

13 av de 15 private høgskolen en reduksjon i sine budsjetter. De to eneste som opplever vekst er Lovisenberg Diakonale Høgskole og Steinerhøyskolen.

Størst nedgang i rene tall har BI og Dronning Maud Minnes høgskole med et kutt på henholdvis 16,7 millioner og 16,5 millioner kroner, prosentvis nedgang på 9,8 prosent. Størst prosentnedgang opplever Fjellhaug Internasjonale med 11,1 prosent reduksjon.

Les mer om statsbudsjettet her.

Regjeringen gir tilsagn til 2000 nye studentboliger i statsbudsjettet for 2026. Tilskuddssatsen skal fortsatt være 40 prosent, noe Samskipnadsrådet er fornøyd med. Det melder de i en pressemelding.

Med dagens rammer dekker staten om lag 651 150 per hybelenhet, som gjør det mulig å bygge flere studentboliger med lav husleie.

— Regjeringen legger seg på helt riktig nivå for 2026. Dette er et realistisk og godt nivå som samskipnadene kan levere på. Studentboligsatsingen gir forutsigbarhet og legger grunnlaget for en stabil og ansvarlig utbygging av studentboliger i årene fremover, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet.

Les alle Khronos saker om statsbudsjett 2026 her.

Regjeringene ledet av Erna Solbert hadde et avbyråkratiseringskutt (ABE-kutt) i sine forslag til statsbudsjett. Støre-regjeringen hadde i sine fire første år et satsingskutt.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 heter kuttet «Reduksjon for å frigjere midlar til omprioriteringar». Summen er 346 millioner kroner.

I dokumentet heter det at reduksjonen blir gjort for å kunne frigjøre midler til omprioriteringer. Reduksjonen er i hovedsak fordelt pro rata, men det er gjort noen justeringer: De med mange sentrale profesjonsutdanning og utdanning i realfag og teknologi, mange søkere, høge EU-inntekter og høg tilslagsrate for søkere til Forskningsrådet får en mindre reduksjon. På den andre siden får private høgskoler som har utdanninger som overlapper med hverandre og med tilbud ved de statlige institusjonene, som religionsutdanning og økonomisk-administrative fag, får et større kutt.

Les alle Khronos saker om statsbudsjett 2026 her.

Bachelorgraden i tannteknikk ved OsloMet har vært den eneste av sitt slag. Flere reagerte derfor da universitetet varslet at de ønsket å legge ned utdanningen.

I sommer bestemte Kunnskapsdepartementet at Universitetet i Oslo, som allerede har et fagmiljø, skal overta utdanningen.

For å kompensere for utgiftene som følger med overføringen, har regjeringen bevilget 37,6 millioner kroner til Universitetet i Oslo. 25 millioner kroner skal gå til etableringskostnader, mens bevilgningen til UiO øker med 12,6 millioner kroner for å overta ansvaret for utdanningen. Bevilgningen til OsloMet kuttes tilsvarende med 12,9 millioner kroner.

Les mer om statsbudsjettet her.

Jubelen var stor då nybygg for Griegakademiet kom inn i revidert nasjonalbudsjett i sommar. Den gongen kom det 20 millionar kroner.

— Det er ikkje tvil om at dette er ei oppstatsløyving. No er det slutt på alt tull og usikkerheit om Griegakademiet, sa Marte Hammer (SV) til Khrono i juni.

No ligg det inne 300 millionar kroner til nybygg og i tillegg 20 millionar kroner til utstyr i bygget i forslaget til statsbudsjett for 2026.

Les alle Khrono sine saker om statsbudsjett 2026 her.

Universitetet i Oslo (UiO) skal etter planen flytte inn i Livsvitenskapsbygget våren 2026, men har vært tydelig på at det ikke ville skje dersom universitetet ikke får kompensert for husleiekostnadene.

UiO har krevd å få kompensert 132 mill. kroner i 2026, og 198 mill. kroner i året de påfølgende tre årene.

Da statsbudsjettet ble lagt fram klokken 10 ble det klart at regjeringen bevilger 259,8 mill. kroner i husleiekompensasjon i neste års statsbudsjett.

Bygget skulle i utgangspunktet ha en budsjettramme på 6 milliarder kroner og være et av UiOs selvforvaltende bygg, men det ble raskt oppdaget kvikkleire da byggingen startet. Prosjektet ville bli vesentlig dyrere, og det ble bestemt at Oslo universitetssykehus også skulle bli med og prosjektet ble oppskalert. Prislappen var per 2024 på 13,3 milliarder kroner.

Sykehusets inntreden i prosjektet, betød også at Statsbygg tok over og bygget ble en del av statens husleieordning.

Les mer om statsbudsjettet her.

Medan talet på søkjarar til sjukepleiestudiet og grunnskulelærarstudiet har gått opp, har søkjartala til treårig utdanning for å verta barnehagelærar gått ned. I forslaget til statsbudsjett har regjeringa lagt inn midlar til arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning, altså ein variant der ein tek utdanninga over fire år medan ein er i jobb i ein barnehage.

OsloMet og Universitetet i Søraust-Noreg får 60 slike plassar kvar, NLA Høgskolen får 40, Universitetet i Stavanger får 30, Universitetet i Innlandet og Nord universitet får 15 kvar og Universitetet i Agder får fem. Pengane er flytta frå det som heiter kapittel barnehage, kjem det fram i forslaget til statsbudsjett.

Les alle Khrono sine saker om statsbudsjett 2026 her.

— Me møter det store behovet mange norske kommunar har for fleire psykologar, sjukepleiarar og audiografar. Det er viktig for helsa og velferda til unge og gamle i heile landet, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland i ei pressemelding.

I forslaget til statsbudsjett ligg det inne ferske studieplassar både i psykologi og medisin, og i tillegg 155 nye studieplassar i sjukepleie. Som Khrono har skrive var det ikkje ein einaste ledig studieplass i sjukepleie etter årets samordna opptak, og fleire stader var poengkrava for å koma inn høge.

Statsråd sa i samband med opptaket at regjeringa har oppmoda utdanningsinstitusjonane om å ta opp ekstra mange sjukepleiestudentar i år. No får tre av dei ekstra studieplassar: 75 til Lovisenberg, 50 til OsloMet og 30 til VID.

Les alle Khrono sine saker om statsbudsjettet 2026 her: https://www.khrono.no/statsbudsjettet2026