Legger ned kirke­musikk

Marte Huke vinner NTNUs litteraturpris 2025.

Huke vinner prisen for diktsamlingen Los fra 2023 og får 20.000 kroner i premiepenger. Det skriver NTNU på sin nettside.

— Tekstene i samlingen inviterer til åpenhet og undring, og utstråler en overraskende varme og omsorg som gjør at verden kan kjennes trygg, selv med krig i Ukraina og koronapandemien. Huke skriver lyrikk om diktingen og foreldrerollen med et usedvanlig overskudd og kjærlig omtanke, skriver juryen i sin begrunnelse.

NTNU deler årlig ut en litteraturpris for å synliggjøre og utvikle litterær virksomhet knyttet til Trøndelag. Prisen deles ut annethvert år, vekselvis for sakprosa og skjønnlitteratur.

Prorektor for nyskaping, forskning og innovasjon ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes, er gjenvalgt som styremedlem i Conference of European Schools for Advanced Engineering Education and Research (CESAER).

CESAER er en forening av ledende tekniske universiteter i Europa som samarbeider om utdanning, forskning, innovasjon og politikkutforming innen teknologi og ingeniørfag.

— Jeg er både glad og beæret over å bli gjenvalgt for 3 nye år, sier Hernes til Khrono.

Rundt 50 universiteter fra 25 land er med i CESAER.

— Særlig nå når det er mye som skjer i EU og geopolitisk, vil det være viktig for å ha en tydelig stemme i Europa i tillegg til det vi har gjennom NTNU. Jeg ser frem til dette arbeidet og tror at dette også vil være viktig for øvrige universiteter og samarbeidspartnere av NTNU fremover, sier Hernes i en uttalelse.

Trondheim kommune har bevilget penger som sikrer NTNUs kirkeorgel. Men da forslaget til statsbudsjett for 2026 ble presentert 15. oktober, var det uten penger til kirkemusikerutdanning. Dette skriver Universitetsavisa.

— Vi har kirkemusikkutdanning flere steder i landet. NTNU har fått i oppgave å prioritere tydeligere, og når de gjør den jobben, skal jeg støtte dem. Vi trenger kirkemusikkutdanning, men når vi skal prioritere, så skal vi kanskje ha færre av disse utdanningene, sa forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono i Trondheim onsdag.

Men uten eksterne midler kan ikke NTNU se seg råd til å prioritere dette studiet. Det sier dekan Terje Lohndal til UA.

— Kirkemusikkstudiet har lenge hatt rekrutteringsutfordringer, og det er svært dyrt å drifte. Det ville vært vanskelig å rettferdiggjøre å gjenopprette et studie som har rekruttert dårlig på bekostning av studier som rekrutterer bedre, sier han.

I 2024 kom nyheten om at kirkemusikkutdanningene ved NTNU skulle legges ned.

I mai skrev Khrono at en rekke sentrale aktører innenfor utdannings-, kultur- og kirkesektoren har nå samlet seg om en felles bekymringsmelding til myndighetene.

En arbeidsgruppe som jobber for å få redde utdanningen har etablert et opprop og en underskriftskampanje, som nå teller over 1000 underskrifter, skriver Adresseavisen nå.

Blant politikerne som har signert oppropet er Trond Giske (Ap), Maren Grøthe (Sp) og Jonas Ali Ghanizadeh (MDG).

— Det viktigste er at NTNU selv ønsker det. De har stor frihet til å prioritere, så jeg håper oppropet og det store engasjementet lyttes til av ledelsen. Går de videre med det, skal vi i hvert fall backe opp fra stortingsbenken, for dette må vi få til, sa Giske til Adresseavisen i forrige uke.

Oppropet vil bli overrakt regjeringen og Stortinget midt i behandlingen av statsbudsjettet, som legges fram onsdag denne uken.

Professor Hans Skotte fra NTNU ble tirsdag ettermiddag tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin langvarige innsats innen arkitektur, utdanning og samfunnsengasjement.

Overrekkelsen var planlagt uten at Skotte på forhånd visste hva som skulle skje, heter det i ei pressemelding fra NTNU.

– Jeg ble veldig overraska og det er ingen som aner hvordan dette føles! Det er veldig sterkt, det kjennes oversanselig, hinsides sansenes evne å fatte, sa den glade mottakeren.

Arkitekten har bidratt til å forbedre livssituasjonen til utsatte grupper, både i Norge, Balkan og land i det globale sør.

Han var aktivist og ledet beboeraksjonen på Lerkendal i Trondheim for å hindre at trehusene i området ble revet.

Boliger i Bosnia

NTNU skriver at et vendepunkt i hans virke kom med krigen i Bosnia (1992–1995). Da bidro han til etter- og videreutdanning av bosniske flyktninger på NTNU.

Senere tok han doktorgrad på gjenoppbygging og bosetting i krigsområder.

Avhandlingen Tents in Concrete; What Internationally Funded Housing Does to Support Recovery in Areas Affected by War, the Case of Bosnia-Herzegovina (2004) ga ham internasjonal anerkjennelse som ekspert på gjenoppbygging etter krig og katastrofer.

I doktorgraden studerte han hvordan internasjonal boligbygging i krigsområder fungerer når perioden med nødhjelp er over. Da fant han ut at mange av investeringene raskt forslummer og forsvinner, skrev Teknisk Ukeblad i en artikkel i 2004.

I doktorgraden så han på tre store boligprosjekt i Bosnia. Han så at krigens logikk og følelse får avgjørende betydning for hvordan slike byggeprosjekter blir planlagt og gjennomført. I krigsfasen gis det lite rom for langsiktige betraktninger. Det er noe av årsaken til at mye av det som ble bygd, forfallt og ble til slum, og at det på dette tidspunktet sto 10.000 forlatte - nybygde - boliger i Bosnia, skrev TU.

Store deler av beløpene til bygging gikk trolig til import av byggevarer. Dette igjen stryket nabolandenes økonomi, men gjorde gjenreising av Bosnia vanskeligere.

Skotte ble utnevnt til æresborger av byen Grapska i Bosnia.

— Trygghet og verdighet

— Skotte har vist hvordan arkitektur kan bidra til å gi trygghet og verdighet i menneskers liv, og hvordan faget kan være samfunnsbygging i ordets dypeste forstand, sier dekan Sara Brinch ved Fakultet for arkitektur og design.

Professor Skotte var også en drivkraft for å få etablert masterprogrammet Urban Ecological Planning (UEP) ved NTNU.

Ordfører Kent Ranum i Trondheim sto for overrekkelsen av Kongens fortjenstmedalje.

Tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim skal lede Helsereformutvalget, og blir frikjøpt fra jobben som rådgiver for NTNU-rektor Tor Grande, skriver Universitetsavisa.

Helsereformutvalget skal utrede og foreslå nye modeller for organisering, styring og finansiering av Norges helse- og omsorgstjeneste.

Bovim har i tillegg mange styreverv, blant annet er han styreleder for Helseplattformen og Forskningsrådet.

Flere har vært kritiske til at Bovim skal lede utvalget, blant annet på grunn av Bovims mange styreverv. I Nettavisen skriver spaltist Anne Hafstad at det er oppsiktsvekkende at ikke Bovim selv ser at noen av styrevervene hans er problematiske med tanke på jobben han skal gjøre for Helsereformutvalget.

Kjersti Toppe, som er helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, reagerer sterkt på at Bovim skal lede utvalget. Til Dagens Medisin sier hun at Bovim har liten legitimitet i helsetjenesten.

NTNU skal ansette ny bibliotekdirektør etter at Sigurd Eriksson i juni startet i ny jobb i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Khrono har fått innsyn i søkerlista, der 22 personer har søkt på jobben ved NTNU Universitetsbiblioteket. Søknadsfristen gikk ut 18. august.

I alt 5 bibliotekdirektør har søkt på tilsvarende stilling ved NTNU:

— Nesteren Hasani, biblioteksjef, 39 år, Oslo

— Sølvi Karlsen, fungerende biblioteksjef, 54 år, NTNU, Trondheim

— Anna Løken, 61, bibliotekdirektør, Elverum

— Maivor Hallén, 69 år, bibliotekschef på Mittuniversitet, Gävle

— Jesper Mørch, 50 år, bibliotekdirektør, Kristiansand S

Disse søker også

Av andre mulige relevante søkere finner vi:

— Ellen Alm, 51 år, generalsekretær Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim

— Lars Georg Fordal, 48 år, programsjef IFRC, Kirkenes

— Alexandra Røe Angeletaki, 60 år, prosjektleder — førstebibliotekar, Trondheim

— Jesper Petersen, 50 år, førsteamanuensis, Trondheim

— Giovanni De Grandis, 53 år, uavhengig forsker, Trondheim

Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap fikk høsten 2023 totalt 16,1 millioner kroner fra HK-Dir, som skulle gå til bo- og reisestøtte for praksis for helse- og sosialfagsstudenter i 2024.

Pengene ble ikke brukt opp, og fakultetene må betale tilbake 11,3 millioner kroner, skriver Universitetsavisa.

Torill Foss Lundgren, konstituert administrativ leder ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, sier til avisa at tilbakebetalingen ikke får noen effekt for økonomien til noen av fakultetene. Pengene var øremerket i budsjettet og ville enten bli brukt eller tilbakebetalt.

— Institutt for sosialt arbeid har visst at dette var et mulig utfall og planlagt ut ifra dette. Vi vil løse situasjonen i samarbeid med MH-fakultetet, og sikre at dette ikke skjer igjen når behovene skal meldes inn i november, sier Liv Unhjem, avdelingsdirektør ved SUs fakultetsadministrasjon til Universitetsavisa.

Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

– Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

80 arkitektstudenter avsluttet sin studietid på NTNU sist fredag, og flere fikk pris, melder universitetet på sin nettside.

Årets Statsbyggpris ved NTNU gikk til Aurora Aase Skofteland og Elise Eckhoff for deres masteroppgave om Gjettum ungdomsskole. Prisen er på 20.000 kroner, og Statsbyggprisen deles årlig ut ved seks arkitektutdanninger i Norge.

— Det er veldig stas å få pris. Vi ble helt satt ut! Vi synes det er viktig å se verdien i denne typen bygninger, sa de to til NTNU etter utdelingen.

Trondhjem Arkitektforenings hederspris for beste Trondheimsrelaterte masteroppgave gikk til Christiane Sophie Munthe Henriksen, som skrev oppgaven Strategi Næringsnett. Hun får et diplom og 5.000 kroner.

— Det betyr veldig mye å få en slik pris. Det kommer godt med når jeg skal søke jobb, sier Henriksen.

Edvard Moser, nobelprisvinner og NTNU-professor, er utnevnt som ny leder for Kavliprisens komité for nevrovitenskap.

Det melder NTNU på sine egne nyhetssider.

Der omtaler Moser Kavliprisen om en av de aller mest prestisjefylte vitenskapsprisene i verden.

— Det blir inspirerende å dykke ned i det fremste av verdens nevrovitenskapelige forskning og reflektere over de største gjennombruddene sammen med komiteen, sier Moser.

Ifølge nettsiden ser han «frem til arbeidet med å identifisere de mest banebrytende forskerne i verden.»

NTNUs filmpris for 2025 går til Mari Nilsen Neira, som er regissør, produsent, manusforfatter og fotograf.

NTNU Filmpris deles ut i samarbeid med filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Prisen hedrer aktører som fremmer trøndersk filmproduksjon og bidrar til å gjøre det filmfaglige miljøet i Trøndelag synlig.

Et høydepunkt i prisvinnerens karriere så langt, var de Nilsen debuterte på kino i 2023 som hovedregissør for dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen, heter det på NTNUs egen nyhetsside.

Mange hjerter banker etter at TV-seerne har sett Team Pølsa på NRK.

En av deltakerne er Syver Blindheim (13), som har barnedemens.

Spleisen som vil støtte Syver og andre barn med barnedemens har nå fått inn 5 millioner kroner.

Pengene skal gå til å støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssykehus i regi av teamet til forsker Magnar Bjørås.

I laben til NTNU kan han og forskerne vise fram levende miniorganer og forklare hvordan de forsker på. barnedemens — og andre sjeldne nevrogenerative lidelser.

Eiendomsavdelingen ved NTNU skal spare 42,5 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene er dårligere renhold i undervisningsrom og ingen vasking av utsiden av vinduer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som siterer NTNUs internkanal Innsida.

Hovedårsaken for de planlagte kuttene er at inntektene som kommer inn via internhusleien ikke lenger dekker kostnadene. Dermed vil de blant annet senke renholdsstandarden i undervisningsrom.

Grunnen for at kvaliteten på renhold i undervisningsrommene nå settes ned er blant annet at fire renholdsstillinger ble trukket tilbake i 2024. Det skal ellers kuttes ressurser til utvikling av læringsarealer og vedlikehold av bygningsmassen.

— I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å stenge av enkelte rom og lokaler, skriver Eiendomsavdelingen på Innsida.

I 2025 skal det heller ikke brukes ressurser på å rengjøre vinduer utvendig på NTNUs campuser i Trondheim. Andre sparetiltak som vurderes er nedjustert ventilasjon etter ordinær arbeidstid, skriver UA.

NTNU og Massachusetts Institute of Technology (MIT) skal samarbeide om fem ulike forskningsprosjekter og utdanne ni ph.d. og posdoktorkandidater.

Det skriver NTNU i en pressemelding.

Samarbeidet beskrives som et forskningsprogram, som skal gå over fire år. Pd.d. og postdoktorkandidatene skal veiledes fra både NTNU og MIT.

De fem prosjektene er valgt ut fordi de skal bidra til å løse sentrale problemstillinger som kan få fart på energiomstilling og bærekraftige løsninger og systemer, står det i pressemeldingen fra NTNU.

Forskningsprosjektene som er pekt ut som satsningsområder de fire årene programmet varer (2024-2028) er:

• Markets for zero-carbon energy systems som tar for seg grunnleggende spørsmål innen markedsdesign for utslippsfrie energisystemer. NTNU og MIT har samarbeidet om dette temaet siden 2018, noe som har resultert i flere felles publikasjoner om emnet.
• Green hydrogen economy supply chains adresserer det kritiske behovet for bærekraftig og sikker energiforsyning i Europa. Det handler om hva som skal erstatte den russiske naturgassen og oljeproduktene som Europa pleide å kjøpe fra Russland.
• Electrification of chemical processes. Her er tanken å erstatte fossil energi brukt i kjemisk prosessindustri med elektrisitet hentet fra lavkarbonkilder, drevet fram av den eksplosive veksten i fornybar energi og gjenoppblomstringen av interessen for kjernekraft
• Energy and climate positive buildings, neighborhoods and cities. Byer står for ca. 75% av globale CO2-utslipp, der transport og bygninger er det største bidragsyterne. Det er også her de største gevinstene ligger ved å bygge nullutslippsboliger, effektivisere energibruken, bruk av lokal fornybar energi og endre transportbildet.
• Multiscale stochastic optimization for integrated energy systems setter søkelys på metodisk utvikling for multiskala modellering og algoritmer for integrerte energisystemer.

Styret ved NTNU har besluttet å tilby Anne-Lise Sagen Major (52) stillingen som viserektor i Ålesund og Stephen Dobson (62) stillingen som viserektor i Gjøvik.

De to vil inngå i den sentrale ledergruppen (rektoratet) ved NTNU og blir stedlige representanter for rektor Tor Grande i sine respektive byer.

Sagen Major har hatt stillingen som viserektor i Ålesund siden mars 2023. Fagområdet hennes er opprinnelig farmasi, og hun har blant annet jobbet i flere farmasøytiske bedrifter, ved Sykehusapotekene i Midt-Norge, i Helse Møre og Romsdal og i Ålesund kommune, før hun ble viserektor.

Dobson er i dag dekan ved Central Queensland University i Australia, men har tidligere jobbet mange år i Norge, og han er fortsatt professor II ved Universitetet i Innlandet. Han er opprinnelig fra England.

Det blir trangere om plassen på fremtidens campus når over 40.000 studenter og 7000 ansatte skal samles rundt Gløshaugen.

Det skriver Universitetsavisa (UA) tirsdag.

Som følge av færre parkeringsplasser i fremtiden, skal NTNU satse hardere på sykkelparkeringer og mer kollektivtransport, skriver UA.

Når Dragvoll flyttes i 2030 vil minst 80 prosent av eksisterende parkeringsareal være borte.

180 parkeringsplasser er allerede borte, ved Marinteknisk senter på Tyholt. Om en snau uke forsvinner 264 parkeringsplasser på Hesthagen. I 2025 forsvinner 170 parkeringsplasser ved campus Moholt. I 2030 forsvinner 700 parkeringsplasser i forbindelse med flyttingen fra Dragvoll.

I tillegg skal mange av dagens parkeringsplasser på Gløshaugen forsvinne i årene som kommer, skriver UA.

Det formidles ellers at NTNU har planer om å etablere i alt 2462 sykkelparkeringsplasser og at universitetet er i dialog med kollektivtransportforvalteren AtB om fremtidens transportbehov.

Jazztrioen Phønix ble i går 20. februar utnevnt til årets NTNU Ambassadør.

Trioen består av Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand, som alle er tidligere NTNU-studenter, skriver universitetet på sin nettside.

– Årets NTNU Ambassadør går til en trio som spiller heftig, energisk og rocka jazz i en forfriskende, uortodoks besetning. Alle de tre musikerne er tidligere jazz-studenter fra NTNU. Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand imponerer sitt publikum med masse energi, herlige riff og kraftfullt samspill, skriver juryen i sin begrunnelse.

NTNU Ambassadør er et samarbeid mellom NTNU og Trondheim Jazzfestival. De utnevner hvert år en artist eller et band som kan være en fremragende ambassadør for universitetet og jazzmiljøet i Trondheim.

Dette er 18. gang prisen blir utdelt.

DNV gir 40 millioner kroner til fire professorstillinger ved NTNU, med mål om å forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.

– DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er derfor med glede vi inngår en fornyet samarbeidsavtale med NTNU, sier DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen, i en pressemelding.

Professorstillingene opprettes etter planen ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV).

Dette er den tredje samarbeidsavtalen mellom NTNU og DNV siden 2008. Den siste avtalen innebærer finansiering til fire nye fulltidsprofessorater til en ramme på 40 millioner kroner.

– Det tar tid før kunnskap blir til anvendte løsninger ute i samfunnet. Skal arbeidsliv og næringsliv bli mer innovativt, så må fundamentet bygges gjennom langsiktig og gjensidig forskningssamarbeid der vi også utdanner kompetente folk som kan rekrutteres til næringslivet, sier prorektor Toril Hernes.

Det første oversiktsverket over sørsamisk historie er på trappene, skriv Adresseavisen. Det er NTNU som har tatt initiativet til det som skal bli eit samarbeidsprosjekt, der forskarar og fagfolk frå mellom anna Nord universitet, Saemien Sijte skal delta. Saemijen Sitje er eit nytt sørsamisk museum og kultursenter som blei opna i 2022.

— Den sørsamiske historia har lenge vore usynleggjort. Det er skrive sørsamisk historie tidlegare, men ikkje av fagfolk og forskarar slik det vil bli gjort no. Vi har mangla eit heilskapeleg bilde, seier seier direktør Birgitta Fossum ved senteret.

Tidlegare rektor, Anne Borg, bad i 2023 sørsamane om unnskyldning på vegne av NTNU for «feil som vi ikke kan gjøre om».

Bakgrunnen for unnskyldninga var mellom anna den omstridde og tilbakeviste framrykkingsteorien, som går ut på at sørsamane kom sørover på 1700-talet, og dermed ikkje var «først» i regionen. Teorien, som vart lagd fram av historikaren Yngvar Nilsen i 1889, er av enkelte historikarar blitt forsvart heilt fram til 2000-talet.