Relatert innhold
Æresdoktor ved NTNU får nobelpris
James Robinson er en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi, og han er æresdoktor ved NTNU, melder flere medier.
Robinson er professor i globale konfliktstudier ved Universitetet i Chicago. Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 2021, og har samarbeidet flere ganger med NTNU-professor Ragnar Torvik. De to har skrevet 13 vitenskapelige artikler sammen.
— Han har vært svært generøs overfor vårt institutt, og gjennom hele sin karriere har han invitert ph.d.-studenter fra oss til å komme på forskningsopphold i hans gruppe. Nylig har ph.d.-student Gina Arnesen Eckoff kommet hjem fra ett års utenlandsopphold i Chicago hos Robinson, forteller Torvik til nettsiden Gemini.
De andre to vinnerne er Daron Acemoglu og Simon Johnson, som begge jobber ved MIT i USA. Trioen har forsket på samfunnsinstitusjoner og ulikheter i lands økonomi. De har blant annet funnet en kobling mellom kolonialisering, samfunnsinstitusjoner som fulgte kolonialisering og økonomisk vekst.
NTNU: Sterkt bekymret
— Førsteinntrykket mitt er at dette forsterker den allerede krevende situasjonen for NTNU. Det bekymrer oss sterkt.
Det sier NTNU-rektor Tor Grande i en pressemelding fra universitetet etter at regjeringen i formiddag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.
— I en tid der Norge trenger å satse på kunnskap og kompetanse, velger dessverre regjeringen i realiteten å levere et svakt budsjett for sektoren. Det svekker vår mulighet til å bidra til omstilling, sier Grande.
I pressmeldingen skriver universitetet at den dramatiske konsekvensen av dette budsjettet er at NTNU må fortsette med innsparinger og nedbemanninger.
Samtidig legger rektor Grande til at NTNU er fornøyde med å få 15 nye studieplasser i medisin og 20 nye studieplasser innen IKT.
Har tilbudt alle vitenskapelig ansatte sluttpakke
Onsdag ble det lagt ut informasjon om søking på sluttpakker til alle vitenskapelige ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Det bekrefter dekan Siri Forsmo til Khrono.
Fristen for de som ønsker å søke er 18. oktober. Fakultetet må spare store summer, og i den forbindelse kvitte seg med rundt 90 årsverk.
— Vi håper vi kan innfri tilstrekkelig antall sluttavtaler til at vi unngår å måtte gå til oppsigelser av ansatte, skriver Forsmo i e-posten.
Målet, ble det sagt under sist fakultetsstyremøte, er at sluttpakkene som innvilges skal være gjeldende fra 1. desember. Det vil si at de håper at de ansatte som får innvilget, og takker ja til, sluttpakke har ryddet kontoret, låst døren og ruslet ut dørene for siste gang før den tid. Med seg på veien vil de ha en sjekk på 9 til 18 måneders etterlønn.
Dersom det ikke er nok personer som takker ja til sluttpakke ser fakultetet for seg å sende ut varsler om oppsigelse i februar.
To teltleirer pakker ned
Forrige uke pakket NTNU ned sin teltleir for Gaza, og nå gjør studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) det samme, melder studentavisene Under Dusken og Universitas.
Forrige uke pakket studenter ved NTNU ned teltene sine etter at ledelsen hadde imøtekommet dem på tre av fire krav. Nestleder i Studenter for Palestina, Lise Behné Eie, sier gruppen vil endre strategi for å få gjennomslag for sitt siste krav.
Teltleiren på Blindern campus ved UiO pakkes ned den 14. oktober, forteller pressekontakt Helena Natvig Safi til Universitas. Aktivistene vil bruke deres mobilisering og engasjement på nye måter.
Equinor dropper UKA
Flere medlemmer av Samfundet ved NTNU ønsket å droppe Equinor som sponsor, men fikk ikke flertall. Nå har Equinor selv trukket seg, skriver Universitetsavisa.
Uka er en kulturfestival i Trondheim som arrangeres av Studentersamfundet, en studentorganisasjon ved NTNU.
Equinor sier de har endret sin sponsorstrategi.
— Vi vil fokusere mer på å sponse de som leter etter bedre løsninger for energiomstillingen. NTNU og NTNU-studentene vil fortsatt være viktig for oss. Men vi ønsker å fokusere midlene inn på de som ser etter de bedre løsningene, sier Rikke Høistad Sjøberg, pressetalsperson for Equinor.
Sjef for Uka, Selma Lindseth Lindeman, sier til Universitetsavisa det ble kommunisert tidlig fra Equinor at de skulle trekke seg. Dermed kan Uka justere budsjetter og finne andre muligheter.
Lager hull i Høgskoleparken
Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.
– Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.
Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.
Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.
– Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.
Får NTNUs kunstpris
NTNUs kunstpris for 2024 går til kunstneren Eva Ballo. Prisen får hun for kunstverket Nobelvägen.
— Det er en veldig fin anerkjennelse, sier Ballo i ei pressemelding fra NTNU.
Prisen er på 20.000 kroner og tildeles en kunstner som har utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim eller en annen utdanning fra NTNU.
Nobelvägen er en serie av tre madrasser som kunstneren laget under koronapandemien.
Mange flere vil ha begrunnelse
Antallet studenter som ber om begrunnelse for sensuren, har økt kraftig ved både NTNU og Universitetet i Oslo.
Det viser tall som Dagens Næringsliv (DN) har innhentet.
På fem år har antallet studenter ved NTNU som ber om sensurbegrunnelse økt med over 200 prosent. Universitetet fikk 46.200 krav om sensurbegrunnelse i 2023.
Ved Universitetet i Oslo har antallet som vil ha en begrunnelse økt med over 20 prosent siden 2020. Der kom det i fjor 24.380 krav.
En forklaring på økningen kan være at det i 2019 ble mulig å be om begrunnelse ved å trykke på en knapp i systemet der karakterene offentliggjøres, opplyser UiO i en e-post til DN.
Som Khrono har skrevet tidligere, er det ikke bare de som får de dårligste karakterene som ber om begrunnelse. Også studenter med toppkarakter ber om begrunnelse for at de får A.
Joik blir universitetsfag
Neste semester vil NTNU tilby 7,5 studiepoeng i joik, samisk musikk og samspill.
– Håpet er å få til en undervisningsform som speiler samisk kultur og foregår på joikens premisser, sier stipendiat Viktor Govasli Wilhelmsen ved Institutt for musikk til Under Dusken.
Hun forteller at emneplanleggingen ikke er ferdig ennå, men det er klart at undervisningen vil bli praktisk orientert.
Det vil være et åpent emne uten fagkrav, så hvem som helst kan melde seg opp.
Dette blir det andre samisk-rettede emnet ved NTNU. Fra før av har universitetet emnet «Samiske tema i skolen».
Lærerstudent blir ny Newton-programleder
300 søkte da NRK lyste ut stillingen som ny programleder for kunnskapsprogrammet Newton.
Helt til topps gikk lærerstudentene Viljar Natlandsmyr fra Stavanger, skriver Bergens Tidende, som har sitert NTB.
25-åringen holder for tiden på med en mastergrad i retning naturfag ved NTNU i Trondheim. På fritiden spiller han fiolin, melder NTB.
— Da noen spurte meg som barn om hva jeg ville bli da jeg ble stor, svarte jeg enten forsker eller skuespiller. Så denne jobben er en unik mulighet til å kombinere disse drømmene, sier Natlandsmyr i en kommentar.
Historisk nybygg for studenter i Trondheim
Lørdag markeres slutten på over 60 år med drømmer og planer om utbygging av Studentersamfundet i Trondhjem.
Da åpner Samfundet dørene i sitt etterlengtede nybygg på hele 4800 kvadratmeter, med tre nye serveringssteder og tre nye scener.
Nybygget vil romme konserter, teateroppsetninger, debatter og nye lavterskel-arrangementer, og det gir også muligheten til å produsere radio, avis og nett-tv med Studentmediene under eget tak.
Da Studentersamfundets runde røde hus ble bygget i 1929, var det 400 studenter på NTNU. Nå er det omtrent 40.000 studenter i byen, og Samfundet har 18.500 medlemmer.
Avbrøt oppskyting av NTNU-rakett
Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.
Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.
Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.
800.000 for å få flere kirkemusikere
Sparebankstiftelsen DnB bevilger 800.000 kroner til et pilotprosjekt som skal sørge for at flere unge ønsker å søke studier innen kirkemusikk. Det melder Den norske kirke i en pressemelding.
Det er Oslo domkirke som sammen med Norges musikkhøgskole har søkt om midler til prosjektet. Pengene skal brukes til å tilrettelegge for at kirkemusikkstudenter i større grad skal få tilgang til domkirken, og kompetansen som finnes der. Studentene skal få tilgang til instrumentene, de skal få delta under gudstjenester, spille konserter og ha korpraksis med kirkens kor.
– Håpet er at dette samarbeidet stimulerer flere til å ønske å søke seg til kirkemusikkstudiet, sier daglig leder i Oslo domkirke, Geir Rebbestad.
Som Khrono har skrevet er det stor mangel på kirkemusikere.
– Hvis kirkemusikerutdannelsen blir lagt ned, slik den nesten er i ferd med å bli, så vil verk av komponister som Bach, Händel og Mozart gradvis forsvinne ut at kirken. Det vil være en tragedie, sier Rebbestad.
Ved Norges musikkhøgskole (NMH) er det også glede over tildelingen.
– Både nåværende og framtidige kirkemusikkstudenter ved NMH vil nå få mulighet til å bruke Oslo domkirke som utviklingsarena, og få delta i både gudstjenester, konserter og korarbeid, sier Otto Christian Odland, fagseksjonsleder for dirigering, sang og kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole, i pressemeldingen.
Reduserer rektorlønnen ved NTNU
Rektor Tor Grande får en årslønn på 1.850.000 kroner. Det er 120.000 kroner mindre enn Anne Borg hadde da hun sluttet, skriver Universitetsavisa (UA).
Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har satt foten ned for rektorlønnen ved NTNU. HR-direktør Arne Kr. Hestnes ved NTNU forteller til UA at de foreslo at Grande skulle få den samme lønnen som Anne Borg hadde, altså 1.970.000 kroner.
KD forklarer reduksjonen blant annet med at de avventer avklaringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet angående lederlønnsordningen i staten.
Tor Grande har ikke ønsket å kommentere saken overfor Universitetsavisa.
Tirsdag skrev Khrono om de rektorlønningene i Danmark. Den åttende best betalte rektoren i landet like sør for oss tjente 400.000 norske kroner mer enn Anne Borg i 2023. Borg var Norges best betalte rektor i 2023.
Skrinlegger to deler av NTNU-prosjekt
Regjeringen har tatt ut to deler av prosjektet Norsk havteknologisenter, skriver Adressa. De to delene det siktes til er et nytt bygg og en ny kai i Heggdalen, like utenfor Ila i Trondheim.
På den positive siden har prosjektet fått ja fra regjeringen til forskningsutstyr i fjorden. Dette skal være verdt rundt 400 millioner kroner.
I januar skrev Khrono at NTNU og Sintef var i ferd med å bomme med 700 millioner kroner. Bygget som nå er fjernet fra prosjektet var budsjettert til å koste 160 millioner kroner, skriver Adressa.
Prislappen på hele havteknologisenteret er ifølge Adressa nå på 10,5 milliarder kroner.
Bank gir 40 millioner kroner til NTNU
Sparebank1 SMN har satt av 40 millioner kroner til NTNU og forskning på kunstig intelligens, melder Adresseavisen. Pengene blir fordelt over fem år, og gaven ble offentliggjort på et frokostmøte i banken mandag morgen.
— Dette er en virkelig stor dag for NTNU, uttaler rektor Tor Grande.
Førsteamanuensis Inga Strümke er også henrykt over nyheten.
— Det er helt fantastisk. Det som er så deilig med dette, er at banken har et så langsiktig perspektiv, sa den landskjente NTNU-forskeren i forbindelse med offentliggjøringen av nyheten mandag morgen.
Millionavtale berger K.G. Jebsen-senteret
Nasjonalforeningen for folkehelsen gir fem millioner kroner i året i fem år for å berge K.G. Jebsen-senteret for Alzheimers sykdom, melder flere medier, deriblant Adressa og NRK, mandag. Avtalen kan forlenges utover de fem årene, fremkommer det i nyhetsmeldingen.
K.G. Jebsen-senteret, som ligger innunder NTNU og Kavli-instituttet, har stått i fare for nedleggelse som følge av skral økonomi. Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, uttaler at hun håper at dette kan bli et spleiselag mellom det offentlige og frivilligheten.
Senteret, som fra høsten 2025 skal hete Nasjonalforeningens demensforskningssenter, vil fortsette å forske på hvordan Alzheimer oppstår i hjernen, de tidlige stadiene av sykdommen og på behandling mot Alzheimers sykdom.
— Jeg kjenner på en enorm trygghet og lettelse med å få Nasjonalforeningen og deres unike kompetanse med på laget, sier nobelprisvinner May-Britt Moser, som sammen med Edvard Moser leder forskningen ved K.G. Jebsen-senteret.