Eksplosjonsfare på NTNU-campus. Forsvaret bistår

Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet.

Hun kommer fra NMBU Veterinærhøgskolen, der hun var instituttleder.

– ​​Jeg gleder meg til å bidra til utviklingen sammen med de dyktige fagfolkene ved instituttet og våre mange samarbeidspartnere, sier Klem i en pressemelding.

Klem har jobbet ved Veterinærinstituttet før, fra 2018 til 2022, da som forsker og seksjonsleder. Hun er utdannet veterinær og har en doktorgrad på luftveisinfeksjoner hos storfe.

– Theas brede fagkompetanse og erfaring med tverrfaglig samarbeid vil være styrkende i arbeidet vårt med å møte fremtidens utfordringer innen dyrehelse og beredskap. Thea kjenner allerede Veterinærinstituttet og vårt samfunnsoppdrag godt, og blir derfor en god leder å ha med i arbeidet med å utvikle Veterinærinstituttet videre, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

Onsdag åpnet Nasjonalt senter for KI og læring (AI LEARN) ved Universitetet i Bergen (UiB). Dette er et tverrfaglig forsknings- og innovasjonssenter ledet av Universitetet i Bergen og NTNU, med 35 nasjonale og internasjonale partnere fra akademia og offentlig og privat sektor.

Som en del av den nasjonale satsingen på kunstig intelligens, fikk KI-senteret 200 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd i juni 2025, den største enkelttildelingen noensinne til et forskningssenter ved Universitetet i Bergen, skriver UiB selv i en pressemelding.

Senteret skal forske på de menneskelige sidene ved samspill med og bruk av kunstig intelligens (KI). Målet er å skape systemer som sikrer en bærekraftig, inkluderende og ansvarlig integrering av KI, både i offentlig og privat sektor og for alle innbyggere.

– Vi er svært stolte over å etablere et KI-senter i Bergen. Etterhvert som kunstig intelligens påvirker stadig flere deler av livene våre, er det avgjørende å forstå samspillet mellom mennesker og KI, hvordan vi lærer, arbeider, skaper og leder sammen. I AI LEARN vil vi bruke denne forståelsen til å styrke menneskelig handlingskraft og mulighet for deltakelse i et KI-samfunn i stadig utvikling, sier direktør Barbara Wasson.

Avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO, Rebekka Borsch, tar sluttpakke og vil ha sin siste dag i NHO i løpet av februar. Det melder hun selv på sin LinkedIn-profil.

Borsch var statssekretær i Kunnskapsdepartementet for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø 2018-2020.

— Etter snart seks spennende og givende år i skjæringspunktet politikk, næringsliv og teknologi ser jeg meg om etter nye muligheter. Jeg er takknemlig for det fantastiske samarbeidet jeg har hatt med mange dyktige, flotte folk i NHO-familien, i bedriftene og med eksterne samarbeidspartnere, skriver hun.

E24 skrev 3. november at NHO tilbyr frivillige sluttpakker til de om lag 250 ansatte sentralt i organisasjonen.

Det kom inn 39 søknader da HK-dir i oktober lyste ut 45 millioner kroner gjennom sitt Program for Ukraina-kompetanse.

16 av forskningsprosjektene kom gjennom nåløyet og får dele 44,4 millioner kroner. Av disse hører fire hjemme ved OsloMet, blant dem tre ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og et ved Institutt for journalistikk og mediefag.

– Gratulerer så mye til fagmiljøene med tildelingen som utgjør over en fjerdedel av de totale midlene i denne utlysningen, sier prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Tanja Storsul.

– Alle de fire prosjektene vil ta fram viktig kunnskap og forståelse som fremmer samarbeid og bidrar til å styrke norske bidrag til ukrainsk motstandskraft og gjenoppbygging, sier hun.

Hensikten med HK-dirs program er å gjøre norske aktører bedre i stand til å bidra til ukrainsk motstandskraft og gjenreising, og til at ukrainske erfaringer blir nyttiggjort i det norske samfunnet.

Mange fakulteter ved NTNU melder at de har problemer med å få ansatt økonomer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som har snakket med flere HR-ledere ved ulike fakulteter ved NTNU.

Gjennomgangsmelodien er den samme over alt.

— Vi opplever at det er tøff konkurranse om økonomer, uttaler blant andre Merete Thorsvik, seksjonssjef HR på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet).

Fellesadministrasjonen sliter også med å få ansatt nok erfarne økonomer.

UA har spurt organisasjonsdirektør ved NTNU Bjørn Haugstad om NTNU bør tilby høyere lønn til økonomer.

— Lønn vil alltid være et virkemiddel som må vurderes når man ønsker å tiltrekke flere søkere, svarer han.

Ulla-Førrefondet bidrar med 10 millioner kroner til etablering av profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Det betyr at UiS har sikret 50 av de 60 millionene som er nødvendige for å dekke oppstartskostnader til det nye studiet.

Universitetsfondet for Rogaland har tidligere bevilget  20 millioner kroner, og nylig ble det kjent at også Sparebankstiftelsen SR-Bank gir 20 millioner kroner.

På statsbudsjettet for 2026 får UiS finansiering av 30 studieplasser i psykologi, men i tillegg trengs midler blant annet til infrastruktur og ansettelser, samt oppbygging av en internklinikk.

Financial Times har på sin årlige rangering av Europas beste handelshøyskoler satt BI på topp i Norge, og som nummer to i Norden.

– Vi har over mange år gjort store investeringer for å bli blant de ledende institusjonene innen forskning og tilby studenter en attraktiv og fleksibel utdanning som etterspørres av næringslivet. Det gjenspeiles i at vi i 9 av de siste 10 årene er rangert som den beste handelshøyskolen i Norge, sier rektor ved Handelshøyskolen BI Karen Spens i en pressemelding.

100 institusjoner får plass på Financial Times sin ranking. Norges Handelshøyskole er også på listen.

BI er på plass 40, opp fra 42 i fjor, mens Norges Handelshøyskole er på plass 51, opp fra 53 i fjor. I fjor falt begge institusjonene på lista.

Handelshøyskolen i Stockholm er den beste i Norden, på 19. plass. Den høyest rangerte danske institusjonen er Handelshøyskolen i København, på 45. plass.

Under Forsknings- og innovasjonsdagen på OsloMet 27. november ble seks prisvinnere hedret for sine kunnskapsbidrag.

De seks er:

• Samfunnsforbedringsprisen: Marthe Indset og Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
• Innovasjonsprisen: Tulpesh Patel, Institutt for informasjonsteknologi
• Formidlingsprisen: Ingun Grimstad Klepp, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO
• Årets masteroppgave: Anders Blomberg, masterstudent anvendt data- og informasjonsteknologi
• Lovende forsker: Bineeth Kuriakose, Institutt for journalistikk og mediefag
• Forskningsprisen: Voldsprogrammet ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA

– Jeg er stolt hver gang jeg er ute og snakker om OsloMet, fordi våre forskere, vår kunnskap og nyskaping har så stor effekt på samfunnet, sa prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid, Carl Thodesen.

Norge får 3,08 prosent av forskningsmidlene i Horisont Europa, som er svakt ned fra siste rapportering i april i år.

Det forbigår regjeringens ambisjon om at Norge skal hente hjem 2,8 prosent av forskningsmidlene i Horisont Europa.

– Norske forskningsmiljø gjør det bra i en hard og prestisjefylt konkurranse internasjonalt, og det kan vi være stolte av. Det er viktig for norsk konkurransekraft, og avgjørende for vår evne til å omstille oss, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Det er lavere andel enn i april 2025, da forskerne fikk 3,18 prosent av de utlyste midlene.

Suksessraten, som er andelen innvilgede søknader, har gått fra 23,1 prosent til 21 prosent.

– Nedgangen viser at vi må holde trykket oppe og fremdeles utnytte de gode mulighetene som ligger i programmet. Målet er at Norge fremdeles skal ligge i toppen, sier Aasland.

Kommunen selger en eiendom på Økern i Oslo på betingelsen at det bygges studentboliger der.

Eiendommen legges ut for salg i dag, blant annet på plattformen Finn, og kan huse inntil 450 nye studentboliger. Firmaet Newsec har satt takst til 123 millioner kroner.

– Studentboliger er noe byen trenger, og eiendommen vi selger er i et område i rivende utvikling. Økern kommer til å bli et nytt sentrumsområde, noe som vil bli attraktivt for studentene, sier byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H) i en pressemelding.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten gjennomfører salget.

– Flere studentboliger vil avhjelpe det ordinære boligmarkedet. Det er bra for studentene, men også andre som vil kjøpe eller leie bolig, sier Lorentzen.

I alt 42 studenter ankom Trondheim med buss søndag kveld, skriver NTNU på sin nettside.

De fleste ble tatt i mot på Moholt studentby av et tverrfaglig team og prorektor Geir Egil Øien. De fikk mat, informasjon og tilbud om videre oppfølging. I tillegg fikk studentene bistand med å kontakte lege om de ønsket det.

Sju studenter ankommer Trondheim mandag. Åtte studenter er fremdeles innlagt på tre sykehus i Sverige.

NTNU, Studentsamskipnaden og Dronning Mauds Minne koordinerer oppfølging av studentene.

Det var lørdag en buss chartret av Erasmus Student Network ved NTNU veltet i Sverige. Ingen av passasjerene skal være hardt skadet. Bussen hadde 56 passasjerer da den kjørte av veien.

Endret antall innlagte studenter fra 11 til 8. Endring gjort 24.11 kl 15.15

NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim forbereder seg på å ta imot den første gruppen av uskadde og lettere skadde studenter etter bussulykken i Sverige. De er ventet tilbake til Trondheim søndag kveld.

Studentene vil få tilbud om helsehjelp når de kommer, opplyser NTNU på sine nettsider.

Trondheim kommune deltar også i planleggingen. Kommunen driver legevakten ved St. Olavs hospital.

NTNU regner med at studentene vil ha behov for helsehjelp og oppfølging både på kort og lengre sikt.

Studentene i ulykkesbussen var utvekslingsstudenter ved NTNU og kommer fra 11 europeiske land, de fleste fra Tyskland. Med på bussen var også en norsk student som var reiseleder.

Studentene kommer fra 42 ulike universiteter, og NTNU opplyser at de søndag skal orientere alle partneruniversitetene om ulykken og om hvordan studentene blir fulgt opp.

Etter det Khrono har fått opplyst, er det finske Timetravels som arrangerer turen for Erasmus Student Network Trondheim. Det var to busser i følget som er chartret fra Saaga Travel. De var på vei til Lappland da den ene bussen kjørte av veien.

Les mer om bussulykken her.

23 pasienter får fortsatt behandling etter lørdagens bussulykke på E45 i Sverige, melder svenske myndigheter søndag morgen.

Skadene varierer mellom moderate og alvorlige. Ingen har livstruende skader.

Bussen som veltet lørdag morgen, var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. En norsk student var også med i bussen som reiseleder og vertskap.

Region Västerbotten opplyser at de totalt har tatt imot 56 skadde fra ulykken. Av disse er 23 fortsatt innlagt og får behandling.

Lycksele sykehus behandler 14 pasienter fra ulykken, fem er på Norrlands universitetssjukhus i Umeå, én er på Östersunds sykehus og tre på Storumans sykestue.

De fleste skadde skal ha fått kontakt med sine pårørende, opplyser Region Västerbotten.

Les mer om bussulykken her.

Alle ansatte ved OsloMet skal gjennomgå opplæring i hvordan håndtere en pågående livstruende voldssituasjon (PLIVO) innen utgangen av januar 2026, melder OsloMet på sine nettsider.

Høsten 2023 gjennomførte OsloMet en tilsvarende opplæring.

Selv om slike hendelser anses som lite sannsynlige, påpeker OsloMet at de kan få alvorlige konsekvenser. Derfor er det svært viktig å rette oppmerksomheten mot dette temaet jevnlig, heter det.

Både nye ansatte og de som allerede har vært gjennom en slik opplæring tidligere skal delta.

- Vi vet at mental trening og bevisstgjøring av handlingsvalg i slike situasjoner kan være avgjørende, og det er derfor viktig at alle ansatte gjennomfører opplæringen, sier rektor Christen Krogh.

Ola Innset er vinner av Eilert Sundts forskningspris 2025.

Innset er ansatt som forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, og har skrevet doktorgrad om tidlig nyliberalisme.

Eilert Sundts deles ut av Oslo Arbeidersamfunn til "forskere hvis vitenskapelige arbeider er av særlig relevans for arbeiderbevegelsen."

Universitetet i Innlandet følger etter flere andre universiteter og setter ned studieavgiftene for studenter fra land utenfor EU/EØS.

— Studieavgiftene har blitt redusert betydelig og satsene er nå endelig bekreftet, men endringen forutsetter en lovendring som må vedtas av Stortinget. Men dette sikrer forutsigbarhet for våre potensielle studenter nå som det internasjonale opptaket vårt er åpnet, sier konstituert prorektor for utdanning, Kai Tore Bakke på inn.no.

For eksempel settes studieavgiften for studieåret 2026/27 på Master i anvendt økologi og Master i anvendt bioteknologi og biomedisin ned fra 271.000 kroner til 68.000 kroner.

Se alle satsene her.

Universitetet i Innlandets (INN) internasjonale opptak åpnet 1. november. Søknadsfristen er 1. desember.

Per 18. november i fjor hadde INN totalt 33 søkere i det internasjonale opptaket. I årets opptak har universitetet til nå 172 søkere.

Fra før har NMBU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og OsloMet varslet at studieavgiften vil bli satt ned.

Antallet internasjonale studenter som begynte ved amerikanske universiteter og høyskoler denne høsten gikk ned med 17 prosent.

Totalt sett falt den samlede internasjonale studentmassen bare med rundt 1 prosent fra forrige studieår. Det melder New York Times.

Ifølge en rapport fra Institute of International Education, rapporterte 57 prosent av de rundt 825 institusjonene som deltok at de hadde færre nye studenter fra utlandet. Tallene viser en økning i nye internasjonale bachelorstudenter, mens nye master- og doktorgradsstudenter gikk ned med 12 prosent. De fleste internasjonale studentene i USA befinner seg i sistnevnte kategori. Fjorårets tall viste også en nedgang, da på 7 prosent.

Det siste året har Trump-administrasjonen innført nye tiltak for studentvisum, blant annet krav om at studenter må ha åpne profiler på sosiale medier slik at myndighetene kan gjennomføre kontroll. På et tidspunkt forsøkte Trump å hindre Harvard-universitetet i å ta inn internasjonale studenter, men forsøket ble stanset av en dommer.

Allerede i oktober viste nye tall en nedgang i internasjonale studenter som dro til USA, den gang rapportert til å være 19 prosent.

Universitetet i Agder (UiA) og Fagskolen i Agder samarbeider om Norges første universitetssykehjem.

Universitetssykehjemmet i Agder skal samle helsefagarbeidere, forskere, studenter og brukere, for å nevne noen. Det vil være både sykehjemsplasser og forskning.

Fagskolen er sterkt involvert i utviklingen, forteller Marit Bolstad Tveide, som er representant for fagskolen i prosjektgruppen, til fagbladet Helsefagarbeideren.

— Vi ligger i Campus Grimstad, der hvor universitetssykehjemmet skal bygges. Det er naturlig for oss å samarbeide og sørge for at utviklingen skjer til gode for fagarbeidere, sier Tveide.

I oktober fikk prosjektet 5 millioner kroner fra Sparebank Norges stiftelse Sør-fondet.

— Denne samskapingen mellom offentlige institusjoner og privat næringsliv er helt i UiAs ånd. Arbeidet som gjøres her vil ha stor overføringsverdi for hele landet, og vil gi oss gode muligheter for tettere samarbeid i fremtiden, sa rektor Sunniva Whittaker ved anledningen ifølge UiA sine nettsider.

Christine Tørklep er ansatt som ny direktør i Cicero.

Tørklep trer inn i rollen fra 1.mars 2025, melder Cicero i en pressemelding. Hun kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Forskningsrådet.

- Dette er min drømmejobb! CICEROs fremste styrke er den høye kvaliteten dere holder i forskning og formidling. Det å få lede klimaforskning og -formidling i verdensklasse er virkelig et ærefullt og spennende oppdrag, sier Tørklep i en pressemelding.

Hun har tidligere vært leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, og jobbet i Statskog, Denofa, Folketrygdfondet og Norsk Gjenvinning.