KI-studentene ble så glade at de måtte danse

Når dekaner og kommunikasjonsrådgivere mingler og venter, er det tydelig at noe skal skje. Litt før klokka 12.00 kom statsråd Sigrun Aasland i hurtig gange i retning kantina i Elektrobygget på NTNU. 

Hun skulle legge fram et forslag til statsbudsjett som var offentliggjort et par timer før. 

Det var ikke tilfeldig at Aasland dukket opp på NTNU. Universitetet kommer svært godt ut når bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet skal deles ut til universiteter og høgskoler neste år. Det er satsing på kvanteteknologi, fremragende forskning på nye teknologier og på tungregning. 

Altså midt i blinken for NTNU, som sitter igjen med flere studieplasser og mer penger i vente. 

— Vi tok en liten dans

Studentene Mina Aldolaimi, Eduard Prokhorikkin og Sverre Nystad likte budskapet fra Aasland og følte seg som vinnere, de også. 

— Åh, jeg ble så glad. De skal investere så mye penger i tungregning, framvoksende teknologier og kunstig intelligens. Vi ble kjempefornøyde og tok en liten dans, så glade ble vi, forteller Nystad entusiastisk. 

De er alle med i Cogito, som er en studentorganisasjonen for kunstig intelligens (KI). I NM i kunstig intelligens kom de på andre plass. På statsbudsjett-dagen sto de på stand og ventet på at statsråden skulle møte dem. 

— Hvordan føles det å studere et fagfelt som det satses så mye på?

— Jeg hadde sikkert gjort dette uansett om det var stor satsing eller ikke, men det er fint at det satses på noe som virker lovende for framtida, sier Prokhorikkin. 

Han vil ikke være med på at kunstig intelligens kan være en trussel som erstatter menneskelig arbeidskraft i framtida.

— Det er verdt å nevne at med tidligere store teknologiske utviklinger, så førte det til reduksjon i arbeidsplasser og sektorer, men det gikk greit. Det tror vi vil skje med kunstig intelligens også. Ingen savner å være de som samlet opp hestemøkk fra gata fordi man brukte hest og kjerre før. Noen jobber som vi finner lite meningsfulle, er noe vi kan automatisere bort, er forhåpningen. 

Aldolaimi mener utfordringene handler om regulering av KI og ikke selv KI. 

— Det er generelt et verktøy som alt annet vi bruker her i verden. Er vi flinke til å bruke det på en god måte, er det med på å gjøre samfunnet bedre. 

Entusiasmen for kunstig intelligens boblet også over da Aasland slo av en prat. Hun hadde fått meg seg at de hadde tatt noen dansetrinn da de hørte hvor mye penger som tilføres teknologifagene. 

— Fortsett å danse, spøkte hun før hun skulle møte studenter fra andre studentorganisasjoner.

— På tide

Mina Alexandra Thor er akkurat ferdig med femårig master og er nå doktorgradsstudent innen kvanteteknologi. Hun fikk også med seg Aaslands presentasjon og likte den store satsinga på eget fagfelt. 

— Det er veldig bra. Det var på tide at det kom en satsing. 

— Nå ryr pengene inn, hvordan var det da du startet å utdanne deg innenfor fagfeltet? 

— Jeg var på utveksling i Sveits, og der var det allerede en veldig satsing på kvanteteknikk. Det kjentes veldig relevant og attraktivt. Det er absolutt på høy tid.

— Hva forsker du på?

— Jeg forsker på bitte små bølgeledere som skal lede lys, og som kan brukes i telekommunikasjon, i kvantedata og kvantenettverk. 

—Hva vil du si til studentene som skal studere kvanteteknologi framover?

— Da sier jeg lykke til, det er et krevende studium. Men det er kanskje det mest relevante de kan gjøre nå. Det er mye satsing, mange muligheter, og de kan virkelig være med og forme feltet, sier Thor. 

Se alle Khronos saker om statsbudsjettet for 2026 her.

— Viktige gjennomslag

Sigrun Aasland er opptatt av prioritering. 

— Da må pengene prioriteres fra ett sted. Det er en fordelingsnøkkel her som handler om hvor det er gode søkertall, for eksempel, og hvor mange midler man klarer å mobilisere på konkurransearenaer for forskning. Det må vi venne oss til. Prioriteringer komme til å være viktig framover, sier hun. 

— Hvem er taperne i dette budsjettet?

— Jeg har ikke lyst til å peke på noen, men vil understreke at i et budsjett som er stramt på mange områder og som opplever kutt, holder vi et budsjett på høyt nivå. Det er et viktig gjennomslag for universitets- og høgskolesektoren.

— Hvor blir det av humaniora her, er det overhodet noen satsing på de humanistiske fagene?

— Det er gode rammebevilgninger til sektoren, og det gjøres prioriteringer innenfor disse. Vi har løftet områder vi vet har store kompetansebehov: teknologi, forsvar, beredskap og helse. Videre er vi opptatt av at sektoren skal ha en forutsigbar og langsiktig finansiering, der den har ansvar for å prioritere. 

— Det kom ikke noe penger til kirkemusikkutdanninga ved NTNU, som er en viktig sak for mange her i Trondheim?

— Det er et eksempel på en vanskelig prioritering. Vi har kirkemusikkutdanning flere steder i landet. NTNU har fått i oppgave å prioritere tydeligere, og når de gjør den jobben, skal jeg støtte dem. Vi trenger kirkemusikkutdanning, men når vi skal prioritere, så skal vi kanskje ha færre av disse utdanningene. 

Fikk en overraskelse

Rektor Tor Grande sier at det for NTNU er bare gode nyheter. 

— Vi kommer styrket ut med en faktisk økning. Det har vi ikke opplevd på en god stund. 

At det dukket opp øremerkede midler til studieplasser innenfor kvanteteknologi, var noe han ikke visste noe om før i dag. 

— Det er en anerkjennelse for at det faktisk må en del midler til for at Norge skal klare å være med innen dette fagområdet. Det er et veldig eksperimentelt betont fagområde, så det koster å drive med det. Det er vi veldig glad for, sier Grande.

Prorektor Toril A. Nagelhus Hernes sier satsinga på framvoksende teknologier gir NTNU mulighet til å prioritere viktige teknologiområder som Norge trenger. 

— Det er viktig for å utvikle både næringsliv og offentlig sektor og gjøre Norge konkurransedyktig fremover. Dette er en varig bevilgning som gir oss mulighet til å tenke langsiktig kompetanseoppbygging som hele Norge kan få nytte av fremover, sier hun.