Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
statsbudsjett
13 av 15 private høgskoler får kutt
Regjeringen vil skjerme utdanningene ved offentlige universiteter og høgskoler, og kutter derfor i bevilgningen til private høgskoler. — Problematisk, sier rektor Trine J. Meza.
Publisert
2,33 milliarder kroner. Det er bevilgningen regjeringen foreslår til de 15 private høgskolene og vitenskapelige høgskolene i statsbudsjettet.
Mens universiteter og høgskoler totalt sett opplever en realvekst på 0,1 prosent, er nedgangen for de private på 2,7 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2025.
Satsingskuttet for de private høgskolene utgjør til sammen 34 millioner kroner i 2026. Satsingskuttet utgjør totalt 346 millioner kroner og er kalt: «Reduksjon for å frigjere midlar til omprioriteringar.»
Khronos opptelling viser at 13 av 15 private høgskoler vil få en reduksjon i sine statlige bevilgninger neste år hvis forslaget blir vedtatt av Stortinget. De to eneste som opplever vekst, er Lovisenberg diakonale høgskole og Steinerhøyskolen.
Størst nedgang i rene tall har BI og Dronning Maud Minnes høgskole med et kutt på henholdsvis 16,7 millioner og 16,5 millioner kroner, en prosentvis nedgang på 3,6 prosent og 9,8 prosent.
Økte med 21 prosent
Størst prosentvis nedgang vil Fjellhaug internasjonale høgskole få med 14,2 prosent reduksjon.
Siden 2013 har bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet til de private økt mye mer enn for de statlige universitetene og høgskolene. Både blå og rødgrønne regjeringer har sørget for det. Det er også begrunnelsen regjeringen viser til i sitt forslag til statsbudsjett.
Tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet til de private høgskolene økte med 21,1 prosent fra 2021—2025. Det er langt mer enn for de statlige, der bevilgningene fra departementet økte med 13,7 prosent. Tallene er ikke korrigert for pris- og lønnsvekst.
I forslaget til statsbudsjett påpeker regjeringen at mange av de private høgskolene har utdanninger som overlapper med hverandre og med tilbudene på de statlige universitetene og høgskolene.
De trekker særlig fram religionsutdanningene og økonomisk-administrative fag.
«For å skjerme gratisutdanningene og fagområde som er høyere prioritert, er kuttet juster noe opp for private høgskoler med en slik profil», står det i statsbudsjettet.
— Det at regjeringen har lyst til å skjerme gratisutdanningene og spesifikke fagområder er problematisk. Vi mener at det er kvalitet som burde styre finansieringen. Vi har svært høy gjennomføringsprosent, studenttilfredshet og studentene får relevant jobb etter endt studie, sier rektor ved Høyskolen Kristiania, Trine J. Meza.
Kutt nesten likt
Også ved Handelshøyskolen BI har de plukket opp signalet fra regjeringen.
— Ulike regjeringer har ulike prioriteringer, men vi hadde ønsket å unngå å bli rammet av disse reduksjonene, uavhengig av om vi er en privat stiftelse. Vi skulle heller gjerne sett en utvikling av resultatkomponentene i budsjettet som en viktig føring for bevilgninger, heller enn hva som kan fremstå som en ideologisk tilnærming hvor private institusjoner straffes hardere enn de offentlige, sier Anders Meldalen, som er EVP for Strategy, Governance and Finance.
Kuttene til regjeringen går ikke bare utover de private høgskolene.
Regjeringen satser stort på tungregning, teknologi, Polhavet og forsvar, og bevilger i statsbudsjettet store summer i form av forskningsmidler og studieplasser til disse fagområdene.
Med satsingen kommer også kutt, og regjeringen skriver i sitt forslag at 346,2 mill. kroner må kuttes for å kunne gjøre omprioriteringene.
Kuttet er i utgangspunktet fordelt mellom institusjonene i forhold til størrelsen på bevilgningen, men regjeringen har gjort noen justeringer for universitetene og høgskolene som har gode resultater på utvalgte indikatorer for kvalitet og relevans.
De peker på institusjoner med mange sentrale profesjonsutdanninger og utdanninger i realfag og teknologi, mange søkere, høye EU-inntekter og høy tilslagsrate på søknader til Forskningsrådet.
Gikk med overskudd
Til tross for et trolig kutt i den statlige bevilgningen i 2026, trenger ikke det å bety all verden for flere av de private høgskolene.
11 av 15 private høgskoler gikk nemlig med overskudd i 2024. Totalt beløper overskuddet seg til 221 millioner kroner, noe som igjen utgjør 9,6 prosent av tilskuddet de får fra staten via Kunnskapsdepartementet.
Dette skjer samtidig med at flere institusjoner må nedbemanne og har signert sluttavtaler med ansatte. En av disse er også privat, nemlig VID vitenskapelige høgskole.
På papiret er det Høyskolen Kristiania som har best årsresultat for 2024. Kristiania gikk med 117 millioner i overskudd.
BI hadde 66 millioner kroner i pluss. NLA Høgskolen kan vise til et overskudd på 34 millioner kroner. Dette er de tre private høgskolene med størst overskudd i 2024.