De private høgskolene har størst prosentvis vekst i statlig bevilgning

Tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet til de private høgskolene økte med 21,1 prosent fra 2021-2025. 

Det er langt mer enn for de statlige, der bevilgningene fra departementet økte med 13,7 prosent. Tallene er ikke korrigert for pris- og lønnsvekst.

I 2025 var tilskuddene til alle universiteter og høgskoler 46,4 milliarder, av dette går 2,3 milliarder (5 prosent) til private høgskoler.

budsjetter

Private høgskoler er langt over 2019-nivå i tilskudd

Store forskjeller i tilskudd

Tilskuddet til private høgskoler varierer mye i størrelse. Fra 90 prosent av driftsinntektene for noen, og ned til Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania der tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet utgjør henholdsvis 24 og 28 prosent av inntektene. 

På disse to høgskolene betaler studentene mer i studieavgift enn ved de andre private høgskolene.

Ifølge oversikt i VG varierte den årlige studieavgiften i 2023 fra 5500 kroner til 120.800 kroner, der BI lå på topp. 

De private får også beregnet deler av sine tilskudd knyttet til resultater som studiepoengproduksjon, men det finnes ingen klare regler for hvordan tilskuddet ellers beregnes. 

Hvis man deler tilskuddet per student ved de private høgskolene, er det Barratt Due som i 2025 mottar desidert mest i støtte, med over en halv million per registrerte student. 

Høyskolen for dansekunst får 229.000 per student, mens Dronning Maud Minnes Høgskole, mottar 178.176 kroner per student.

Lavest ligger Høyskolen Kristiania med 27.479 kroner per student og BI med 21.365 kroner. Snittet for de private var 46.742 kroner per student, mens snittet for de statlige universiteter og høgskoler er drøyt 171.000 kroner.

private høgskoler

Tilskudd til private høgskoler har vokst med 40 prosent på fire år

Historiske årsaker

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet hvorfor tilskuddet til de private høgskolene har økt mer enn bevilgningen til de statlige og hvordan tilskuddene beregnes.

Departementet svarer at før 2004 ble tilskuddet til de private i hovedsak bestemt ut fra rammene for tilskudd til driftskostnader i den daværende privathøyskoleloven. 

Det varierer hvor mye tilskudd høgskolene har i forhold til antall studenter. Dette skyldes summen av bevilgningsendringer institusjonene har mottatt historisk.

Kunnskapsdepartementet opplyser videre at det generelt er stor forskjell mellom høgskoler av ulike størrelser og med ulike fagområder, hvor noen typer studier for eksempel krever mer utstyr og én-til-én undervisning, mens andre fagområder kan ha et stort antall studenter per foreleser. 

Departementet legger til at hovedprinsippet i finansieringen av utdanningsinstitusjonene er at de er rammefinansierte og selv skal disponere midlene og dimensjonere utdanningene sine i tråd med de målene og føringene som gjelder.

Videre peker departementet på at de private høgskolene har mulighet til å ta skolepenger fra studentene. Det er ikke politisk bestemt om og hvor mye skolepenger høgskolene tar for ulike studietilbud. Det er det høgskolene selv som vurderer og fastsetter, innenfor visse rammer, blant annet skal tilskudd og egenbetaling komme studentene til gode og institusjonene kan ikke dele ut utbytte.

Fra barnehagelærer til markedsføring på BI

Det er stadig flere, relativt sett, studenter som velger private høgskoler, Frida Amanda Moen er en av dem som har valgt privat høgskole. Hun tar master på BI i Strategic Marketing Management og skal i gang med sitt siste studieår nå. Hun tok også sin bachelor også på BI, i markedsføring og ledelse.

universiteter og høgskoler

De private vokser mest: Kristiania tredoblet studentmassen på 10 år

— Jeg prøvde meg faktisk først på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, fordi jeg alltid har vært så glad i barn, men skjønte fort at det var markedsføringsveien jeg ønsket å gå, så det ble gjort om til et årsstudium før veien gikk videre til BI, sier Moen.

— Hvorfor ville du gå på en privat høgskole som BI?

— Jeg valgte BI fordi mitt inntrykk var at de var nært knyttet opp til næringslivet, og for meg var det viktig at man raskt fikk den kontakten under utdanningen. Det er mange som studerer markedsføring og ledelse, så for meg var den nære koblingen BI har til næringslivet et vesentlig element, sier Moen.

Moen forteller at hun ikke har blitt skuffet underveis, og hun trekker fram karrieredager og muligheter gjennom å delta i linjestyrer og mange aktiviteter som kobler det sosiale med det faglige.

— Det er mange bedrifter som velger å bruke tid på BI-studentene. For meg er det også et viktig signal om at jobbmulighetene blir gode i etterkant av en utdanning her, sier Moen.

Dyrt: — Men det er verdt det

— Det er faktisk veldig gøy å studere her. Det skjer alltid noe som man kan delta på. Vi har dyktige forelesere, og min opplevelse er at det er gjennomgående høy kvalitet, sier Moen.

Moen er fra Halden, og det var flere rundt henne som også snakket om BI som et alternativ sted å studere.

— Det er jo dyrt med privat høgskole. Hva tenker du om det?

— Det er klart det koster, men jeg tror det er verdt det med tanke på min videre karriere og jobbmuligheter. Gjennom studiene har man også flere inntektsmuligheter, sier Moen, som for tiden også er studentassistent på BI.

Erna vs. Jonas

Både under Erna Solbergs ledelse og Jonas Gahr Støre har de private høgskolene opplevd en større vekst i tilskuddene, enn de statlige høgskoler og universiteter har fått tildelt.

For perioden 2013 - 2025 økte tilskuddene til alle universiteter og høgskoler med 68,7 prosent, veksten for de private høgskolene var 198,7 prosent. 

Under Erna Solbergs ledelse var veksten totalt på 48 prosent, mens de private vokste 147 prosent. 

Under Jonas Gahr Støres ledelse har veksten vært 14 prosent, de private har fått økt sine tilskudd med 21,1 prosent.

Når det gjelder veksten fram til 2021 totalt sett, og situasjonen i kjølvannet av dette må man ta i betraktning at 2021 var det midterste pandemiåret. 

I etterkant har mange av tiltakene, ekstra studieplasser blant annet, blitt reversert etter at pandemien var over. Tilbake til 2019-nivå har vært mantraet for Støre-regjeringen.

I perioden 2021 til 2025, har tilskuddene til de åtte høgskolene med kristent verdigrunnlag økt med 18 prosent, litt under totalen for de private høgskolene totalt sett, men fem prosentpoeng mer enn for statlige universiteter og høgskoler.

God vekst for kristne høgskoler også uten KrF

I 2019 kunne Khrono avdekke at høgskolene med kristent verdigrunnlag var budsjettvinnere i perioden 2013-2018. Veksten for disse høgskolene var i den perioden 24 prosent.

Den gang takket høgskolene KrF for verdifull drahjelp i budsjettforhandlingene med Solberg-regjeringen. Partiet utgjorde en viktig del av det parlamentariske grunnlaget for Erna Solbergs regjering. I 2019 gikk de også inn i regjeringen og var der til de rødgrønne igjen overtok etter valget i 2021.

arendalsuka

Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

Det er åtte private høgskoler med kristent verdigrunnlag i Norge, nemlig Ansgar Høyskole, Høyskole for Ledelse og Teologi, Fjellhaug Internasjonale Høgskole, NLA Høgskolen, VID vitenskapelig høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, MF vitenskapelige høgskole og Dronning Maud Minnes Høgskole.

1,4 milliarder i tilskudd

Totalt fikk de åtte 1,4 milliarder i tilskudd i 2025. Det utgjør 3 prosent av totale tilskudd universiteter og høgskoler, statlige og private samlet.

Det er NLA Høgskolen og VID som i særklasse mottar mest i statsstøtte. VID med drøyt 533 millioner kroner, mens NLA i 2025 mottar 339,5 millioner kroner.

Totalt er overskuddet for de private kristne høgskolene 33 millioner viser deres årsresultat for 2024, fem av åtte går med overskudd, tre med noe underskudd.

NLA Høgskolen forklarer de gode tallene med:

«NLA Høgskolen har en velordnet økonomi. Mye av svingningen akkurat i fjor skyldes noen regnskapsmessige effekter primært knyttet til campus-situasjonen. Mer generelt har det i flere år vært nødvendig å begrense utgiftene og oppnå gode driftsoverskudd for å forberede oss på høyere leiekostnader på våre nye campuser.»