nedbemanning

79 sluttavtaler er signert. Benedicte (48) tok en for laget

For første gang er det inngått sluttpakkeavtaler knyttet til nedbemanning ved universiteter og høgskoler i Norge. 79 personer har signert det siste året.

Benedicte Kivle, takket ja til sluttpakke ved VID vitenskapelige høgskole, og sier det også var en bra ting for henne å gjøre.
Publisert Sist oppdatert

79 sluttavtaler er signert ved fire ulike universiteter og høgskole det siste året. De andre i sektoren som har nedbemannet, har klart dette ved naturlig avgang og opphør av engasjementer som har løpt ut.

Ved NTNU, VID vitenskapelige høgskole, Høgskolen i Østfold og NMBU har de måtte bruke avtaler om sluttpakker for å få til en rask nok nedbemanning. 

De 79 avtalene, som Khrono har kartlagt, utgjør til sammen 65,65 årsverk.

Det igjen tilsvarer 0,16 prosent av de 42.246,45 årsverk som i 2024 var registrert ved statlige og private universiteter og høgskoler.

— Jeg tok en for laget

FAKTA

Sluttavtaler knyttet til nedbemanning

Disse fire universiteter og høgskoler endte opp med sluttavtaler når antall årsverk skule reduseres:

NTNU

  • Totalt 19 sluttavtaler, fordelt slik: 
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) innvilget 12 sluttavtaler, alle i 100% stilling. 
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap ble det innvilget 7 sluttpakker ved  (3,95 årsverk) 

VID vitenskapelige høgskole

  • Det er inngått sluttavtaler tilsvarende en årsverkseffekt på 24,8 årsverk, i alt 30 avtaler. 
  • I tillegg er bemanningen redusert med naturlig avgang som ikke er erstattet, som gir en årsverkseffekt på 14,8 årsverk. 
  • Til sammen legges det derfor opp til at bemanningen reduseres med 39,6 årsverk i 2025, sammenliknet med budsjettet for 2024. 

Høgskolen i Østfold  

  • Per dags dato er det inngått 29 sluttavtaler som utgjør 23,9 årsverk. 
  • I tillegg er det sendt sluttavtaler til 5 ansatte som ennå ikke har signert. Disse har svarfrist i starten av august. Det er ut over disse gitt tilbud og inngått avtale om annen ledig stilling til 5 ansatte.

NMBU

  • En sluttavtale knyttet til nedbemanning ved Veterinærhøgskolen.

Kilder: Institusjonene selv

Benedicte Kivle (48) er en av 30 personer som har takket ja til sluttpakke ved VID vitenskapelige høgskole. Kivle sluttet ved VID 1. januar 2025, og var blant de første som sa seg interessert i en slik avtale, da tilbudet kom høsten 2024.

— Jeg kjente også litt på at jeg tok en for laget da jeg søkte om sluttpakke. For meg kunne dette bli muligheten jeg hadde ventet på, men det er åpenbart at det også er skummelt å frivillig si fra seg fast jobb i akademia i våre dager, sier Kivle.

Kivle hadde da jobbet 10 år ved VID. De første to årene i et vikariat, de siste åtte år som førsteamanuensis i fast stilling. Hun har utdanning og doktorgrad i sosiolog fra Universitetet i Oslo.

Pakken hun hadde opparbeidet seg rettigheter til utgjorde lønn i 10,5 måned etter sluttdato.

— Nedbemanningsprosessen var kanskje litt rotete helt i starten. Ledelsen sa de skulle spare penger, men ikke kutte stillinger, men ganske raskt ble det klart at det måtte nedbemanning til. Da beskjeden om at man skulle kutte 6 prosent av staben kom, og at det i første omgang gikk ut et generelt tilbud til alle om å søke sluttpakke, meldte jeg meg med en gang, sier Kivle.

Fått jobb utenfor akademia

Hun legger til at hun hadde vært i tenkeboksen en stund på om det var ved VID og i en slik stilling hun hadde hun skulle fortsette i fram til hun var pensjonist.

— Jeg er 48 år, og var egentlig klar for å prøve noe annet. En slik situasjon skaper naturlig nok en del uro i en såpass liten organisasjon, men for meg også en mulighet, sier Kivle.

Den 1. september starter Kivle i jobb i det hun kaller sivil sektor, men skal jobbe med samme tematikk som hun både har undervist og forsket på.

— Jeg tenker at det er viktig at vi akademikere også har praksis fra det virkelige liv. Det får jeg nå, så får vi se etter hvert hvor veien fører meg videre, om jeg skal tilbake til akademia eller ikke, sier Kivle.

Gir ros til VID

Etter noen famlende steg i første runde, sier Kivle ellers at prosessen ved VID var veldig ryddig. Det var et enkelt system for å melde sin interesse, og gode rutiner for samtalene først med nærmeste leder og deretter mer overordnede sjefer.

— Du måtte jo søke om å få en slik sluttavtale, og det var ikke gitt at man ville få ja. På egne vegne var jeg litt usikker på om jeg ville få ja. Mine ledere sa at når jeg var så motivert for en slik løsning, ville de ikke stå i veien for meg, og da var det jo andre som kanskje ikke ønsket dette som slapp, sier Kivle.

Hun forteller at hun har hatt en veldig fin vår, og fått gjort mye av det hun ikke har hatt tid til tidligere. Hun jobber med noen timebaserte prosjekter nå, før det blitt full jobb fra høsten av.

— Men jeg innrømmer gjerne at det har vært stunder gjennom våren da jeg har tenkt: Hva har jeg gjort, det er jo også en viss risiko forbundet med å ta slike steg, men for meg har det gitt en god mulighet for å gjøre noe nytt. Og nå har prosessen for min del landet bra, sier Kivle.

Østfold: — Krevende prosess

Ved Høgskolen i Østfold er det inngått 29 sluttavtaler så langt. Disse utgjør 23,9 årsverk. I tillegg er det sendt sluttavtaler til fem ansatte som ennå ikke har signert. Disse har svarfrist i starten av august.

Det er ut over disse gitt tilbud og inngått avtale om annen ledig stilling til fem ansatte, opplyser organisasjonsdirektør Elin Corneliussen til Khrono.

— Omstillingen har vært krevende for høgskolen, og ikke minst for de ansatte som nå rammes av nedbemanningen. Det å miste både inntekt og potensielt også nettverk og sosiale relasjoner vil for de fleste oppleves som en krise. Høgskolen har satt inn tiltak for å prøve å gjøre situasjonen noe lettere for den enkelte, gjennom tilbud om sluttvederlag, karriereveiledning og samtaler med bedriftshelsetjenesten. Vi klarer imidlertid ikke å fjerne de negative konsekvensene for hver enkelt helt, og prosessen har vært krevende for kolleger og for hele virksomheten, sier Corneliussen til Khrono.

Hun legger til at det har vært viktig for høgskolen at prosessen har vært samvittighetsfull og forsvarlig, og at ansatte får rettighetene sine ivaretatt. 

— Et respektfullt og godt samarbeid med dyktige tillitsvalgte har vært avgjørende for å komme i mål med dette, sier Corneliussen.

En ferierende hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Ragnar Knudsen, håper man unngår rettssaker knyttet til nedbemanning ved Høgskolen i Østfold.

— Ikke mange saker til retten

De hovedtillitsvalgte ved Høgskolen i Østfold er på ferie den siste uka av juli, men Ragnar Knudsen, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet skriver i en sms til Khrono at omfanget av og andelen frivillige sluttavtaler for de berørte i omstillingen ved Høgskolen i Østfold har vært høyt, og det aller meste knyttet til nedbemanningen hittil har nådd frem til slike avtaler om «minnelig løsning» for fratreden. 

— Flere er alternativt tilbudt annen passende ledig stilling. Vi tror ikke så mange saker vil gå til ensidig oppsigelse fra arbeidsgiver og eventuelt videre rettslig prøving. Jeg kjenner imidlertid her kun de sakene som gjelder egne medlemmer i Forskerforbundet som vi har bistått og gitt råd i. Og ikke alle sakene er ferdig avklart ennå, skriver Knudsen til Khrono.

Høgskolen i Østfold sto i 2024 registrert med 641 årsverk. Sluttavtalene tilsvarer 3,7 prosent av årsverkene.

VID: Både avtaler og naturlig avgang

I styrepapirene ved VID vitenskapelige høgskole til deres møte i mars heter det at gjennom arbeidet med omstilling i VID er det inngått sluttavtaler tilsvarende en årsverkseffekt på 24,8 årsverk. 

I tillegg er bemanningen redusert med naturlig avgang som ikke er erstattet, som gir en årsverkseffekt på 14,8 årsverk. Til sammen legges det derfor opp til at bemanningen reduseres med 39,6 årsverk i 2025, sammenliknet med budsjettet for 2024. 

Rektor ved VID, Bård Mæland sier at på samme måte som svært mange andre universiteter og høgskoler, har også VID hatt behov for å justere kostnadene for å tilpasse seg lavere inntekter i årene som kommer. 

Bård Mæland, rektor ved VID vitenskaplige høgskole.

— Det er særlig utfasing av korona-tiltak og justerte prognoser for eksterne inntekter som er årsaken til dette. VID har hatt en vekst på 56 prosent siden 2019, og vi ser nå en utflating av videre vekstrate som krever justeringer av bemanningen. Styret har vært opptatt av å sikre en bærekraftig økonomisk videre utvikling av VID og sikre den overordnede faglige satsningen med høye faglige ambisjoner, og å bli akkreditert som universitet. Det vurderer vi som gjennomførbart. Vi ser også midtveis i 2025 at vi i all hovedsak følger budsjettet for 2025, som altså forutsatte en redusert bemanning på om lag 40 årsverk, sier Mæland.

Det trekkes også fram at i langtidsbudsjettet for 2026 og 2027 er det forutsatt en videre bemanningsreduksjon på 24 årsverk knyttet til naturlig avgang. Dette nedtrekket vil bli gjennomgått i budsjettprosessen for 2026-2028, der man vil gjøre en ny vurdering av innsparingsbehovet i lys av forventninger til VIDs samlede omsetning i perioden, altså både i forhold til forventede inntekter og kostnader, heter det i styrepapirene.

VID var i 2024 registrert med 512,93 årsverk. Sluttavtalene tilsvarer 4,8 prosent av årsverkene.

NTNU: 19 sluttavtaler

Ved landets største universitetet er det totalt inngått 19 sluttavtaler, som har fordelt seg med 12 sluttavtaler ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)  alle i 100 prosent stilling. 

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ble det innvilget 7 sluttpakker ved (3,95 årsverk).

NTNU sto i 2024 registrert med 7718,58 årsverk. Sluttavtalene tilsvarer 0,25 prosent av årsverkene.

Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger bekrefter overfor Khrono at bruk av sluttavtaler ikke så langt er brukt hos dem, selv om alle har jobbet med nedbemanning.

VID: — Alt i alt en ryddig prosess

Tone Lindheim er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved VID. Hun sier at de i all hovedsak har opplevd nedbemanningsprosessen ved høgskolen som ryddig.

— Det var en litt famlende start, der man kanskje ikke var tydelig nok med tanke på hva dette innebar, sier Lindheim.

I første omgang fikk alle mulighet til å søke om sluttpakke, men ansatte og tillitsvalgte visste ikke noe om hvilke studieprogram og avdelinger som skulle reduseres. 

— Det skapte mye usikkerhet og få søkte om sluttpakke. Dette var en sitasjon tillitsvalgte tok opp med ledelsen i flere runder. I neste runde ble det kommunisert tydeligere om hvor reduksjonene skulle tas, sier Lindheim. 

— I en såpass stor flokk av ansatte finnes det alltid en viss grad av fleksibilitet. Samtidig: For noen gikk dette veldig greit, for andre ble det tøffere. Men vi unngikk direkte oppsigelser, og som tillitsvalgt er jeg glad for det, sier Lindheim.

VID-rektor Bård Mæland sier på sin side at de har evaluert prosessen og at de ser at medarbeiderne i stor grad oppfatter at vi har hatt en god og ryddig prosess, selv om mange har opplevd stor usikkerhet om egen jobbsituasjon mens prosessen pågikk frem til nyåret 2025. 

— Vi har hele tiden hatt tett kontakt med tillitsvalgte og vernelinja, og har jevnlig diskutert og vurdert tempoet på omstillingen og informasjonsbehovet. Her er det aldri lett å treffe helt godt, og da her nettopp et godt samarbeid internt vært avgjørende. Det vil også være en sorg i en organisasjon som har mistet mange gode medarbeidere gjennom en omstillingsprosess, selv om det også har vært flott å se hvordan de aller fleste av de som har takket ja til sluttavtaler nokså raskt har fått seg nye jobber, sier Mæland.

Endringslogg:

Mandag 4. august kl. 09.50: Grunnet en misforståelse var tallet vi oppga for NTNU for stort. Det riktige tallet er 19 og ikke 32, dermed er totaltallet 79 inngåtte sluttavtaler.

Powered by Labrador CMS