Vi forbereder studentene på en verden som ikke eksisterer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den viktigste kompetansen norske studenter trenger i møte med kunstig intelligens er evnen til å tenke kritisk, argumentere presist og vurdere kildekritisk. Fremdeles polerer vi et utdanningssystem som primært trener dem i å reprodusere andres tanker i et essay som ingen lenger kan skille fra KI-generert tekst.

Tor W. Andreassen Tor W. Andreassen

Tidligere professor ved NHH. I dag er han Research Fellow ved IfM, University of Cambridge og leder av faglig råd ved Open Innovation Lab of Norway.

Akademia opererer fremdeles på en forretningsmodell fra etableringen av Universitetet i Oxford i 1096: lukkede campuser, fysiske auditorier og institusjonell prestisje som den fremste valutaen. 

Denne modellen er ikke bare utdatert — den er direkte kontraproduktiv i møte med en teknologi som på sekunder kan gjøre det vi bruker et semester på å lære bort.

Debatt ● Karl Philip Lund

Vi trenger vurderingsformer der KI ikke kan gjøre jobben for deg

Stanford HAI sier det uten å pynte på det: tradisjonelle vurderingsmetoder mister validitet. Problemet er at norske utdanningsinstitusjoner i stor grad responderer ved å ignorere eller avvente. Det er ikke ledelse — det er ansvarsfraskrivelse.

Diagnosen er klar nok: En student kan produsere et feilfritt essay uten å etterlate et eneste spor av egen tenkning. Plagiatkontroll er blitt meningsløs. Vurdering av sluttprodukt er blitt vurdering av ingenting. Mens vi diskuterer retningslinjer og policydokumenter, har KI allerede flyttet seg inn i seminarrommet, lesesalen og eksamensbesvarelsen.

Svaret er ikke et strengere forbud. Det er et fundamentalt skifte i hva vi faktisk måler og hvorfor. 

Vurdering må flyttes fra produkt til prosess. Det vil si fra den ferdige teksten til tankerekkene bak den. 

Debatt ● Egil Kristensen

Mer KI, mer universitet

MIT har allerede innført tredelt innlevering: én versjon uten KI, én med KI-støtte, én kritisk revidert. Vurderingen gis på hele utviklingsforløpet. Refleksjonsnotater og KI-logger erstatter plagiatkontroll. Muntlig forsvar erstatter sluttstrek. Det er ikke rakettvitenskap, men pedagogisk ansvar i praksis. 

Og i selve undervisningen: hvis KI kan gjenfortelle Bourdieus kapitalbegrep på ti sekunder, hvorfor bruker vi 45 minutter på det samme? Fordi vi ikke har oppdatert hva klasserommet skal brukes til. Det øverste sjiktet i Blooms taksonomi, å anvende, vurdere og skape, er det eneste KI ikke uten videre erstatter. Det er dit undervisningen må. 

La KI håndtere gjenfortelling. La foreleseren håndtere tenkning.

Men her er det som virkelig bekymrer meg: diskusjonen om KI i akademia ender nesten alltid opp i det teknologiske. I verktøyene og i policyene. Vi glemmer det åpenbare: KI kan ikke se studenten. Den kan ikke oppdage at motivasjonen har sluknet, at en student sliter, at noe ikke stemmer. 

Den menneskelige dimensjonen i utdanning — dialog, veiledning, tillit, relasjon — er ikke en hyggelig tilleggsverdi. Det er kjerneoppdraget, og det er presist det KI aldri vil overta.

Paradokset er at jo mer vi lar KI overta de rutinepregede delene av undervisning og vurdering, desto mer tid burde vi frigjøre til det som bare mennesker kan gjøre. Gjør vi det? Ikke systematisk. Ikke med vilje. Ikke med en ledelsesmessig forpliktelse.

Debatt ● Anne Grete Sandaunet og Elin Anita Nilsen

Vi må ta tak i realitetene i lærings- og vurderings­formene i høyere utdanning

Ledere og faglig ansatte ved norske universiteter og høyskoler må nå stille seg et spørsmål de fleste har utsatt: hva er det vi egentlig er satt til å gjøre, og er vi villige til å endre oss raskt nok til fortsatt å gjøre det godt?

Å endre én eksamen er ikke nok. Å endre én forelesning er ikke nok. Det trengs en institusjonell beslutning om at KI-kompetanse er et eksplisitt læringsmål. 

Det kan være at kritisk tenking er målet og at vurdering av prosess sidestilles med vurdering av produkt, og at det menneskelige møtet mellom lærer og student ikke ofres på effektivitetens alter.

Studentene er allerede der. Spørsmålet er om vi er det.

Debatt ● Rolf Magnus Grung

Tre tiltak for en mer forsvarlig bruk av KI ved hjemme­eksamen