Vi må ta tak i realitetene i lærings- og vurderings­formene i høyere utdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Parallelt med økt oppmerksomhet mot studentenes oppmøte på campus og bruk av undervisning, pågår det også en diskusjon om hvilke lærings- og vurderingsformer som skal prege høyere utdanning (se innlegg i Khrono av Gjærum og Sempler 17. desember 2025, Hanssen 8. januar 2026 og Fremstad 23. januar 2026). 

De tidligere debattinnleggene tar utgangspunkt i Malthe-Sørenssen-utvalgets anbefalinger om bruk av KI i høyere utdanning og stiller spørsmål ved utvalgets vektlegging av summative vurderingsformer. Summative vurderingsformer vil si vurdering som baseres på studentenes sluttprodukter, eksempelvis gjennomført i form av skoleeksamen eller hjemmeeksamen. 

Debatt ● Rikke Gürgens Gjærum og Julia Holte Sempler

Fra kontroll til utforskning

Forfatterne av innleggene etterlyser en større vektlegging av formative vurderinger for å støtte bedre opp om studentenes læringsprosess. Dette innebærer vurderingsformer der underviser og student har en mer aktiv dialog og der studentene vurderes underveis i læringsprosessen gjennom tilbakemelding og felles refleksjon.

I sitt innlegg argumenterer også Gjærum og Sempler for at en vektlegging av summative vurderinger har for mye fokus på kontroll og ikke ivaretar studentens perspektiv.

Debatten om summative og formative vurderinger er viktig. Når det gjelder spørsmålet om kontroll er det imidlertid etter vårt syn nettopp fokus på summative slutteksamener som har muliggjort det norske studiesystemet der studenten i stor grad har vært fristilt ift. oppmøte og deltakelse — altså lite kontroll. 

Debatt ● Martin Hanssen

Er KI på hjemmeeksamen det egentlige problemet?

Formative vurderinger, på sin side, er gjerne nedfelt i obligatoriske arbeidskrav, og logistikken rundt det at de er obligatoriske har en rekke elementer av kontroll i seg. Derfor: økt fokus på formativ vurdering vil måtte innebære en dreining mot økt kontroll av oppmøte, deltakelse og leveranse. Dessuten, selv om vurderingene er formative, skal skriftlige innleveringer også «kontrolleres» i forhold til hvordan KI er tatt i bruk i arbeidet. 

Alt dette krever bruk av ressurser som vi mener at vi som undervisningsinstitusjoner må ha et bevisst forhold til. Vi stiller oss derfor bak Malthe-Sørenssen-utvalgets foreløpige rapport der de påpeker at hvis økt fokus på formative vurderinger skal erstatte summative og gi faglig betryggende vurderinger og oppnådd læringsutbytte (s. 25), så må sentrale myndigheter sette av betydelig mer ressurser til veiledning og oppfølging av studentene. 

Debatt ● Ester Fremstad

Kunstig intelligens, vurdering og utdanningens formål

Utviklingen går foreløpig i motsatt retning. Senest 3. januar i år presenteres det i artikkel i Khrono at det fra 2023 til 2025 har blitt 11,5 prosent flere studenter per faglig årsverk ved universiteter og høgskoler.

Videre mener vi det er nødvendig at spørsmål som har å gjøre med forholdet mellom formative og summative vurderingsformer tar tilstrekkelig utgangspunkt i den faktiske undervisningshverdagen. Vårt spørsmål her er hvor klare studentene er for de forpliktelsene som ligger i en større vektlegging av formative lærings- og vurderingssituasjoner.

Vi underviser ved Handelshøgskolen ved UiT, som har til sammen ca. tre tusen studenter fordelt på en rekke ulike studieprogrammer. Vårt fagfelt, økonomi og administrasjon, tilbyr undervisning og tiltrekker seg mange studenter på ulike flater. Med dette svarer vi på overordnede føringer om å tilpasse undervisningstilbudet til et økende behov for fleksibilitet og varierte utdanningsløp.

Debatt ● Aina Hay-Hansson og Daisy Michelle Princeton

KI som sparringpartner i sensur

Vi tviler ikke på at det finnes mange studenter som ønsker å være i læringssituasjoner som krever tid og refleksjon. Men, gitt et stadig økende utvalg og tilbud av ulike former for fleksible utdanningsløp, erfarer vi stor variasjon i hva studentene er villig til å bruke av tid og innsats på varierte lærings- og vurderingsformer. 

I egen undervisning opplever vi utfordringer med oppmøte og tida studentene bruker til studier. Vi vet at vi deler denne erfaringen med mange kollegaer. I en nylig utgitt årsrapport for studieåret 2024/2025 fra Læringsutvalget ved UiT Norges arktiske universitet kommenteres blant annet det digitale læringsmiljøet, og det framheves at samtidig som etterspørselen etter fleksible og nettbaserte studietilbud har økt, ser man også utfordringer ved at mange søkere til nettbaserte studieprogram feiltyder fleksibiliteten i utdanningen som nedsatte faglige krav, og undervurderer arbeidsmengden (s. 5).

Debatt ● Kine M.D. Maxwell

Keiseren i Orwells speil: KI og vurderingens dobbelttenk

Dette skjer til tross for at vi både på institusjons- og individnivå har jobbet målrettet med innføring av et stort repertoar av studentaktive læringsformer. Handelshøgskolen ved UiT er for eksempel en aktiv deltaker i UiT sitt pilotprosjekt på uttesting av nye vurderingsformer. Og det skal sies, vi bruker gladelig energi og krefter på de studentene som kommer til undervisning, både digitalt og på våre campuser. 

Når vi likevel opplever at en betydelig andel ikke møter på det som eksisterer av synkrone flater som legger til rette for direkte dialog og refleksjon — blir det betimelig å spørre: hvordan skal vi utforske sammen med — og formativt vurdere, akkurat disse studentene?

Slik vil ser det, vil en dreining mot mer bruk av formative lærings- og vurderingsformer måtte medføre en større dreining i hvordan høyere utdanning praktiseres i Norge. 

Debatt ● Melina Duarte

Ex.phil. for fremtiden etter KI

Vi er ikke uenige med de tidligere innleggene om at det er et behov for formative lærings- og vurderingsformer, men der vi er nå mener vi at kart og terreng ikke stemmer overens. Vårt terreng er en kombinasjon av en studentmasse som i sum prioriterer svært ulikt i forhold til deltakelse, stadig flere muligheter for å prioritere fleksibilitet og heller ta del i asynkrone enn synkrone undervisningssituasjoner, og et økende press på undervisningsressursene. 

Det er her en debatt om lærings- og vurderingsformer bør starte. En debatt som altfor lenge har blitt overdøvet av, på den ene siden sterke føringer om fleksible undervisningstilbud, og på den andre siden, fokus på studentenes økonomi og utilstrekkelige rammebetingelser fra Statens lånekasse, som utfordrer mulighetene for å være heltidsstudent. 

Som sektor kan vi ikke gjøre noe med det siste, men vi kan diskutere rammer for det første.

Debatt ● Espen Smith-Meyer

Automatisert sensur er galskap