Flere studenter deler på færre forelesere

Antall faglige ansatte ved universiteter og høgskoler går ned, mens tallet på studenter øker. I 2023 var det registrert 26.306 faglige årsverk ved alle universiteter og høgskoler i Norge, statlige som private. I 2025 var dette redusert til 24.584. Samtidig økte studentmassen fra 295.922 til 308.292.

— Dette må gå utover kvalitet i utdanningen, og den oppfølgingen studentene får. Det er til bekymring, sier Sigve Næss Røtvold er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Må regne med dårligere kvalitet

Faglig ansatte ved universiteter og høgskoler får dermed stadig flere studenter å forholde seg til per årsverk. I 2023 var det 11,25 studenter per faglig årsverk, men i 2025 har dette økt til 12,54, en økning på 11,5 prosent. 

I disse tallene er både statlige og private universiteter, høgskoler og vitenskapelige høgskoler med.

Hvis man bare ser på universitetene har det gått fra 9,18 studenter per faglig årsverk i 2023 til 10,67 i 2025.

— Hvis det blir flere studenter og færre ansatte må man regne med at det blir dårligere oppfølging av den enkelte student. Det er uheldig for kvaliteten på undervisningen også på lang sikt, sier Steinar A. Sæther, leder av Forskerforbundet.

statlige universiteter og høgskoler

Flest faglige årsverk som forsvinner i nedbemanning

Store variasjoner

Universitetet i Innlandet skiller seg ut med 20,14 studenter per faglig årsverk, opp fra 18,06 i 2023, da navnet var Høgskolen i Innlandet. I 2019 var tallet for Innlandet 23,25 studenter per faglig årsverk.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge er økningen i antall studenter per årsverk på 18,8 prosent fra 2023 til 2025, fra 13,96 til 16,59 studenter per faglig årsverk.

OsloMet har også stor økning, 10 prosent fra 14,85 til 16,32 studenter per faglig årsverk.

I den andre enden av skalaen har vi Universitetet i Bergen (UiB), UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo (UiO). UiO har færrest studenter per faglig årsverk, tallet for 2025 var 7,09, en økning fra 6,31 i 2023.

UiT har 7,84 studenter per faglig årsverk og UiB har 8,82 studenter per faglig årsverk.

Se stor oversikt nederst i artikkelen.

— Dårlig premiss å skru klokka tilbake

Sigve Næss Røtvold er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO). Han er også bekymret for tallene som viser at færre og færre ansatte skal håndtere flere og flere studenter.

— Burde institusjonene sette tak på hvor mange studenter de tar inn?

— Høyere utdanning skal være et åpent tilbud for alle. Her handler det om å sikre rammevilkårene for universiteter og høgskoler slik at de kan tilby høy kvalitet til sine studenter. I denne debatten er det et dårlig premiss at vi skal skru klokka tilbake til 2019, sier Røtvold.

— Det er store forskjeller mellom institusjonene, hva tenker NSO om dette?

— Vi vet at det er mange gode forklaringer på en del av forskjellene. men vi ser også at vi har institusjoner der studenter tvinges til samskriving på bachelor og masteroppgaver. Ikke av pedagogiske årsaker, men med økonomisk argumentasjon. Så det er all mulig grunn til å følge nøye med på disse tallene, og utviklingen, sier Røtvold.

forskningsstatistikk

770 færre forskere ved universiteter og høgskoler

Forskerforbundet er også bekymret

I 2025 var det nær 2.000 færre årsverk ved universiteter og høgskoler enn i 2023. Hoveddelen av reduksjonen er i vitenskapelige stillinger, både ordinære og rekrutteringsstillinger. Fra 2023 til 2025 har det blitt drøyt 13.000 flere studenter. Hvis man ser helt tilbake til 2019 har antallet studenter økt med 30.000. 

Det gjør Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther bekymret.

— Det er nå betydelig færre ansatte, både faglig og administrativt, til å følge opp et økende antall studenter. Det sier seg selv at det vil få konsekvenser for kvaliteten på høyere utdanning, sier han.

Han viser til at da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland denne uka var med å legge fram regjeringens Plan for Norge, ble det lagt vekt på at universiteter og høgskoler skal ha et spesielt ansvar for sosial mobilitet. 

— Det er et godt poeng. Dette er noe vi tenker at det er en god ambisjon, men da er god oppfølging av studentene helt sentralt. Dermed kan man sikre bedre gjennomstrømning og mindre frafall, og gi god hjelp til studenter som kommer fra en bakgrunn der få rundt dem har høyere utdanning, sier Sæther.

Store forskjeller med flere forklaringer

— Vi ser av tallene at ved Universitetet i Innlandet har de faglige ansatte tre ganger så mange studenter å forholde seg til, enn snittet for de faglige ansatte ved Universitetet i Oslo. Hva tenker du om disse forskjellene?

— Hvis man skal se på forskjellene mellom de enkelte institusjonene er det veldig mange forhold man må ta hensyn til. De ulike institusjonene har ulik sammensetning av fag. Noen institusjoner har tatt på seg et nasjonalt ansvar for enkelte ressurskrevende fagområder, trekker Sæther fram som noen momenter.

nedbemanning

1107 årsverk visket bort i akademia i 2024

Han nevner også at medisinstudiet er en utdanning som krever mer faglig oppfølging av den enkelte student sammenlignet med andre fagområder. 

Han peker også på at det handler om ulik forsknings­intensitet ved de enkelte universitetene, der noen har mange eksterne prosjekter med forskere som i liten grad underviser, og at også her er det stor forskjeller mellom institusjonene.

— Så langt er det jo først og fremst stillinger som stipendiater og midlertidige ansatte som er borte i sektoren, og det er ikke så mange ansatte med store undervisningsoppgaver som har fått sluttpakker, men tallene er på sikt til bekymring. Vi mener det må få konsekvenser for hvor mange studenter universiteter og høgskoler tar opp slik at kvaliteten på undervisning og oppfølging ikke blir dårligere, sier Sæther.

omstilling

På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte