På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte

— Det er helt imponerende at vi har klart å spare 194 av de 200 millionene som var målet. Nå er det på tide å få omstillingstrykket ned, ellers forsvinner UiS som en vitenskapelig arbeidsplass, sier internt styremedlem, professor Ketil Fred Hansen ved Universitetet i Stavanger.

På dagsordenen for styremøtet ved UiS torsdag sto «Status for omstillingsprosessen ved Universitetet i Stavanger». I utgangspunktet var det en gladsak som ble presentert. Da den økonomiske omstillingen startet i desember 2022, ble det satt et mål om å kutte 200 millioner innen utgangen av 2026, eller drøyt 10 prosent ned fra bevilgningsnivået i 2022. Nå ved utgangen av 2025, ett år før tiden, viser estimatene at 194 av de 200 millionene er kuttet.

Siden høsten 2023 er antall årsverk redusert med 130, hovedsakelig midlertidige stillinger som rekrutteringsstillinger, professor II-stillinger og vikarer. Ifølge rektor Klaus Mohn har organisasjonen jobbet veldig godt med omstillingen, slik at det er blitt handlingsrom for nye satsinger.

økonomi

Kutter i forskningstid. Håper på store gevinster

Behovene står i kø

Likevel, selv om målet så å si er nådd, skal omstillingen fortsette. Trykket i omstillingen skal holdes oppe for å sikre at universitetet også framover har et økonomisk handlingsrom, ifølge Mohn.

— Styret må ta en avveining. Skal vi ha en pause i omstillingen? Da blir det mindre rom for satsingene og behovene som står i kø framover, var hans budskap.

Ansatterepresentanter i styret anerkjenner resultatet, men påpekte i styremøtetat omstillingen har gått hardt ut over arbeidsmiljøet. Arbeidspresset er uforsvarlig høyt, påpeker de,  og sykefraværet har økt. Ifølge styrepapirene var det på 4,75 prosent ved utgangen av september.

— Belastningen er ganske voldsom. Vi må ikke bare se på sykefraværet, men også på alle de ansatte som går rundt og bare blir helt utslitt. Dette må styret ta på alvor, og ikke si at vi fortsetter i samme takt. Det går simpelthen ikke, sa Anders Tranberg, som er valgt inn i styret av vitenskapelig ansatte. 

Marita Kallesten Brønnick, representant for midlertidig ansatte, viste til at organisasjonen var forespeilet at omstillingen skulle vare en viss tid.

— At man sier at vi nå skal holde trykket oppe er en uheldig formulering, mener hun.

økonomi

Mohn: — Det går noe bedre enn vi kanskje hadde fryktet

Den nye normalen

Fra de eksterne i styret er tonen litt annen. Omstilling er den nye normalen, påpekte de.

— Omstilling er alltid smertefullt. Jeg tror vi må innstille oss på konstant å tenke på effektivisering og endring av kurs, sa Shahzad Rana.

— Det som kommer framover, kan bli enda mer krevende, ifølge Elisabeth Birkeland Kvalheim.

— De laveste fruktene kan være tatt og omstillingstakten økes enda mer. Det er viktig at vi som styre forstår at det kan være en risiko for at rammene endrer seg framover.

Kvalheim understreket at styret samtidig må ha et øye på utdanningskvaliteten og passe på at den ikke forringes. Derfor vil hun ha en oversikt over hvilke tiltak som settes inn for å ta vare på kvaliteten, og tilsvarende hvilke tiltak som settes inn for å sikre arbeidsmiljø og helse.

styremøte

Flytter hotellhøgskolen. Trosser intern motstand

Ikke i mål

Styreleder Anne Marit Panengstuen var klar på at omstillingen på en eller annen måte må fortsette.

— Vi må innstille oss på at omstilling er en del av den daglige driften. Vi skal effektivisere, ikke nødvendigvis ved å løpe fortere, men jobbe smartere. Vi er ikke i mål, men samtidig er det viktig at organisasjonen får litt ro.

Ifølge rektor Mohn har kuttene truffet organisasjonen ujevnt, og det er noen områder han ser er blitt mer sårbare enn andre og som han vil holde spesielt øye med.

Et av dem er nedgangen i doktorgradsstipendiater, som han påpeker danner såkornet for framtidig forskningsaktivitet.

Et annet område er den administrative kapasiteten, mens arbeidsmiljøet, arbeidspress og arbeidsrelatert sykefravær også står på listen over områder han vil holde godt øye med.

økonomi

Dårligere økonomiske tider: «Folk har en frykt for jobbene sine og er bekymret»