770 færre forskere ved universiteter og høgskoler

Statistisk sentralbyrås register for forskerpersonale i Norge går helt tilbake til 1970. I dag presenterer de nye tall for hele forskningsområdet.

Endelige 2024-tall i SSBs Forskerpersonalregister viser at det nå er en nedgang i antall forskere i norsk akademia. I instituttsektoren er det stillstand, og andelen forskere ved sykehusene øker, mens hele nedgangen i antall forskere kommer ved universiteter og høgskoler. Der er det 770 færre forskere i 2024 sammenlignet med 2023.

— I alle årganger av Forskerpersonalregisteret har det vært økning i antall forskere fra det ene året til det neste. Nedgangen i 2024 er derfor oppsiktsvekkende, sier seniorrådgiver i SSB, Kaja Wendt.

nedbemanning

1107 årsverk visket bort i akademia i 2024

— En alvorlig og varslet situasjon

— Dette er en alvorlig og varslet situasjon, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

— Over flere år har vi advart mot konsekvensene av systematiske kutt på grunnbevilgningen fra skiftende regjeringer. Dette handler om den nasjonale kunnskapsberedskapen som svekkes i en geopolitisk situasjon der den burde vært styrket. De faglige konsekvensene av kutt i forskerårsverk vil ramme ikke bare universitetene, men vil få konsekvenser Norges evne til å håndtere de store samfunnsutfordringen, sier Hagen.

Hun legger til at når universitetene rammes på denne måten, betyr også at det er langsiktige og solide fagmiljø som bygges ned. 

— Jeg håper politikerne i innspurten med budsjettet tar på alvor denne situasjonen og at de justeringene som gjøres bidrar til å styrke budsjettet. Som forskningsnasjon har vi ikke råd til å bygge ned forskningskompetanse samtidig som verden rundt oss styrker den, sier Hagen.

I tråd med tidligere tall

Tallene fra SSB er helt i tråd med tall Khrono har hentet inn tidligere, og tall som ble presentert i Tilstandsrapporten for 2024.

I den rapporten gikk det fram at antall årsverk ved universiteter og høgskoler ble redusert med 2,6 prosent fra 2023 til 2024, og at dette skjer etter en lang rekke år med oppgang. Størst nedgang ser man blant de faglige ansatte, en nedgang i antall faglige årsverk på 4 prosent siden 2022.

De faglige årsverkenes andel av totalt ansatte gikk ned fra 63 prosent i 2022 til 62 prosent i 2024. Også for de private institusjonene gikk tallet på faglige årsverk noe ned i 2024. 

— Disse tallene er ikke overraskende gitt den situasjonen universiteter og høgskoler har stått i de siste årene. Nedgangen speiler reduserte budsjetter, sier Tor Grande. Han er leder for Universitetets og høgskolerådet, og også rektor for NTNU.

— NTNU bidrar dessverre sterkt til denne statistikken, vi har sett det nødvendig med en betydelig nedbemanning siden 2023. Det er derfor helt avgjørende at universiteter og høgskoler ikke blir ytterligere rammet av kutt. Her er det viktig at gjeldsletteordningen ikke finansieres ved å kutte den samlede tildelingen til universiteter og høgskoler. Om det skjer vil dette medføre en videre nedbemanning og reduksjon i antall forskere, sier Grande.

tilstandsrapporten

Antall faglige ansatte er redusert med fire prosent

Endrede rammevilkår

Statistisk sentralbyrå (SSB) trekker i sin presentasjon fram at nedgangen i antall forskere ved norske universiteter og høgskoler hovedsakelig skyldes strammere økonomiske rammer. 

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, sier nedgangen i antall forskere er urovekkende. 

— Vi står i en krevende geopolitisk situasjon og har store utfordringer i helsesektoren. Det er forståelig at dette preger prioriteringene i budsjettforslaget. Samtidig er det klart at for å styrke Norges konkurranseevne, gjennomføre en grønn omstilling, effektivisere offentlig sektor og ikke minst styrke vårt demokrati, er vi helt avhengige av å utvikle ny kunnskap, sier Whittaker og legger til:

— Jeg håper derfor at man i budsjettforhandlingene klarer å ha is i magen, og balansere de kortsiktige behovene med et mer langsiktig perspektiv. I motsatt fall risikerer vi å spare oss til fant.

Færre stipendiatstillnger

SSB trekker fram at institusjonene har også fått økt ansvar for dimensjoneringen av egne forskerutdanninger. 

— Spesielt har antall rekrutteringsstillinger gått ned, og reduksjonen i antall stipendiater og postdoktorer står for godt over halvparten av nedgangen i forskerstillingene. En medvirkende årsak til at antall stipendiatstillinger går ned er at de 200 ekstra rekrutteringsstillingene som ble opprettet under pandemien, ikke er blitt fornyet, skriver SSB.

Ragnhild Hennum. rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) sier at de senere årene har vi sett en økning i årsverk ved hennes universitet. 

— I samme periode har grunnbevilgning gått ned, samtidig som det har vært en økning i eksterne prosjektmidler. Det er ikke overraskende at det kommer en årsverksjustering, sier Hennum.

— Hele sektoren jobber for å balansere sine langtidsbudsjettet, det gjør også vi på UiO. En av de faktorene som må vurderes, er årsverk.

— Hva er ditt budskap til de som nå skal forhandle om budsjett på Stortinget?

— Mitt budskap til Stortinget er at de må styrke universitetenes og høgskolenes basisbevilgning. Dette er forutsetningen for at vi skal kunne drive solid grunnforskning, som igjen er grunnlaget for banebrytende forskning og innovasjon. Et Norge under omstilling trenger mer av dette, ikke mindre. Nedgangen er vanskelig for sektoren å bære over tid, sier Hennum.

NMBU: — Tankevekkende

Solve Sæbø, rektor ved NMBU (Norgesmiljø- og biovitenskaplige universitet), sier det er tankevekkende at forskertallene går ned samtidig som stadig flere tar doktorgrad. 

— Kanskje ser vi nå effekten av økt konkurranse om kompetanse. Næringslivet tilbyr attraktive alternativer, og det kan hende at flere forskertalenter velger bort akademia, ikke fordi de ikke vil forske, men fordi vilkårene er bedre andre steder. Det er slett ikke negativt at personer med høy kunnskap og forskerkompetanse går ut i «samfunnet der ute», men ikke minst for grunnforskning og utviklingen av ny banebrytende kunnskap, er det også viktig at det er attraktivt å forske og jobbe innenfor akademia, sier Sæbø.

— Når økonomien strammes til og internasjonaliseringen svekkes, kan det påvirke både rekruttering og motivasjon. Det er uheldig for kunnskapsnasjonen Norge hvis vi skaper et system som gjør det vanskeligere og mindre attraktivt å være forsker i Norge, sier NMBU-rektoren.

Og til de som nå skal forhandle om statsbudsjettet på Stortinget: 

— Norge trenger en offensiv forskningspolitikk. Vi må styrke de økonomiske rammene for universiteter og høgskoler, sikre bedre karriereveier for forskere, og investere i internasjonalt samarbeid. Forskning er ikke en kostnad. Det er en investering for å trygge vår totale beredskap i møte med klimaendringer og økt utrygghet i verden, sier Sæbø.

Stipendiater

Roper varsko om nedgang i antall nye stipendiater

Antall kvinnelige professorer øker 

I statistikken om forskerpersonalet ser SSB også på kjønnsbalanse og andelen kvinnelige professorer ved norske universiteter og høgskoler. 

Kjønnsbalanse regnes gjerne når det er en 40/60-fordeling av hvert kjønn. Andelen kvinnelige professorer har økt med mellom ett og to prosentpoeng årlig fra 2007 til 2024.

I 2024 er 38 prosent av professorene kvinner. Det er imidlertid forskjeller mellom fagområdene. Lavest er andelen kvinnelige professorer innenfor teknologi, mens kvinneandelen er høyest innenfor medisin og helsefag.

Andelen kvinnelige professorer i 2023 var 37,1 prosent. I 2019 var andelen 32,2 prosent viser statistikken til SSB.

— Tallene fra SSB gir grunn til bekymring 

Pia Cecilie Bing-Jonsson er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og sier at Norge trenger flere – ikke færre – forskere som kan bidra med kunnskap som er nødvendig for å løse de store utfordringene samfunnet står overfor, og for å øke næringslivets konkurransekraft.

— Årsakene er sammensatte, men stramme budsjetter og økte kostnader i sektoren er åpenbart medvirkende. Når universitetene må prioritere hardt, er det ofte rekrutteringsstillingene som ryker først. Det betyr færre unge forskere og mindre fornyelse, sier Bing-Jonsson.

Til de som nå skal budsjettforhandle på Stortinget sier Bing-Jonsson:

— Mitt budskap til de som skal forhandle statsbudsjettet, er at forskning er en investering i framtiden – en investering i å sikre velferdsstaten og lykkes med grønn omstilling og teknologisk nyskaping.

Bekymret for rektutteringsstillingene

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS)sier at ved hans universitet er det i all hovedsak rekrutteringsstillinger som har blitt redusert, mens det er tilnærmet ingen endring i talet på fast ansatte i vitenskapelige stillinger. 

— Jeg finner det bekymringsfullt at tallet på rekrutteringsstillinger har gått ned. UiS har bedt om fleire rekrutteringsstillinger i våre innspill utenfor rammen over flere år, sier Mohn

— Mer forskning og innovasjon er avgjørende for å utvikle et samfunn som skal takle store utfordringer framover. Det gjelder flere fagfelt, men kanskje særlig helse og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Ikke minst er det viktig å satse på fri og uavhengig forskning i den verdenssituasjonen vi står i, sier Mohn.

Han legger til at UiS skal forsette å være et forskningstungt universitet. 

— Vårt universitet er det tredje beste i landet målt i publiseringspoeng per vitenskapelige ansatte. Og det er bare et fakultet i Norge som publiserer mer per ansatt enn vårt teknisk-naturvitskaplige fakultet. Jeg undrer meg eksempelvis over at UiS ikke fikk konkurrere om å ta del i regjeringen sin satsing på nye teknologier, sier Mohn.

Endringslogg:

31. oktober kl. 11.30: Oppdatert med kommentarer fra NMBU-rektor.

31. oktober, kl. 13.15: Oppdatert med kommentar fra USN-rektor.

31.oktober, kl. 13.30: Oppdatert med kommentarer fra UiS-rektor.

31. oktober, kl. 15.03: Oppdatert med kommentarer fra UiB-rektor.