Antall faglige ansatte er redusert med fire prosent

Antall årsverk ved universiteter og høgskoler ble redusert totalt sett med 2,6 prosent fra 2023 til 2024. Dette skjer etter en lang rekke år med oppgang. Størst nedgang ser man blant de faglige ansatte, en nedgang i antall faglige årsverk på 4 prosent siden 2022.

De faglige årsverkenes andel av totalt ansatte gikk ned fra 63 prosent i 2022 til 62 prosent i 2024. Også for de private institusjonene gikk tallet på faglige årsverk noe ned i 2024. 

Dette viser tall i Tilstandsrapporten for situasjonen ved universiteter og høgskoler. Rapporten publiseres hvert år av Kunnskapsdepartementet. De siste årene er den utarbeidet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

tilstanden i høyere utdanning

Antall faglige ansatte vokser raskere enn antall studenter

Studentene leverer flere studiepoeng

Det er breddeuniversitetene og spesialiserte institusjoner som har lavest andel faglige årsverk blant de statlige. Dette forklares i Tilstandsrapporten med at de har en særlig krevende infrastruktur. Høgskoler og nye universiteter har relativt sett flere faglige ansatte.

I rapporten trekkes det fram at reduksjonen i antall årsverk kombinert med økte studenttall kan forklare at antall studiepoeng per faglig årsverk økte noe i 2024 sammenliknet med de to foregående årene. 

NORSK UTTELLING I EU

Har hentet 700 millioner fra EU-program på et halvt år

Synkende inntekter

Mens inntektene til universiteter og høgskoler var i tydelig vekst fra 2015 til 2021, har de samme inntektene i form av statlig finansiering sunket fra 2021 og fram til i dag.

økonomi

Universiteter og høgskoler med 3,8 mrd. i reserver

I Tilstandsrapporten heter det at statstilskuddet i 2024 utgjorde 74 prosent av alle sektorens inntekter. For statlige institusjoner samlet var andelen 77 prosent og for private 43 prosent. 

I rapporten trekkes det også fram at det er stor forskjell mellom institusjonene i hvor store inntekter de mottar fra eksterne konkurransebaserte finansieringskilder som Forskningsrådet og Horisont Europa. 

statsregnskapet

Vendte underskudd til overskudd

NMBU, Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen mottok om lag 70 prosent av sektorens regnskapsførte inntekter fra Forskningsrådet i 2024. 

Omfanget av forskningsmidler universiteter og høgskoler mottar fra EU gjennom Horisont Europa, har økt de siste årene. Prisjustert til 2024-verdier er omfanget omtrent doblet siden 2018. De nevnte universitetene som mottar mest fra Forskningsrådet, dominerer enda mer på denne finansieringskilden.

Når det gjelder andre såkalte bidrags- og oppdragsfinansierte inntekter deles de inn etter om finansieringskilden er næringsliv, organisasjoner og stiftelser, offentlige eller andre. 

Horisont Europa

Norsk forskning risikerer mindre tilgang til EU-milliarder

Innlandet på topp

I rapporten skriver HK-dir at det er mindre forskjeller mellom institusjonene i hvor stor andel slike inntekter utgjør av de samlede inntektene deres. For statlige institusjoner og sektoren samlet er andelen ni prosent, mens den er fem prosent for private. 

De fleste statlige institusjonene ligger nær andelen for sektoren som helhet. Høyest andel har Universitetet i Innlandet og Samisk høgskole med 11 og 12 prosent, mens Høgskolen i Molde skiller seg ut blant ikke-spesialiserte institusjoner med 2 prosent. 

utveksling

Rekordmange studenter på utveksling til Norge. — Natur og nordlys fascinerer

Statsråden: Det går godt

I en pressemelding om Tilstandsrapporten trekker Kunnskapsdepartementet fram at aldri før har flere masterstudenter fullført utdanningen uten forsinkelse, og rekordmange kom på utveksling til Norge.

— Det går godt i norsk høyere utdanning. At så mange fullfører høyere utdanning er viktig for samfunnet og den enkelte. Vi har store oppgaver å løse sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

I 2024 var det i overkant av 300.000 studenter i Norge, det er 39.000 flere enn for ti år siden. Halvparten av økningen er studenter som tar høyere utdanning på nett.

Det er særlig vekst på opptaket til masterutdanninger. Mens opptaket til bachelornivå og andre grunnutdanninger har holdt seg ganske stabilt de siste ti årene, er nesten 50 prosent flere tatt opp til toårige masterutdanninger i 2024 enn i 2015, viser tall i Tilstandsrapporten.

samordnet opptak

Her fullfører flest studenter på normert tid

Nedgang i gjennomføring på normert tid

For andre år på rad var det i 2024 en nedgang i antallet studenter som gjennomfører bachelorgrad på normert tid. Dette kommer etter en lang periode med økt gjennomføring. Andelen som gjennomførte på normert tid i 2024, var 53 prosent, mot 57 prosent i 2022.

— Lærer- og helsefagutdanningene har fortsatt blant de høyeste gjennomføringstallene i landet, og svært mange fullfører. Samtidig ser vi at gjennomføringen har gått noe ned for store utdanninger som sykepleie og barnehagelærer de to siste årene. Dette må vi følge med på, særlig fordi disse utdanningene leder til yrker som det er stort behov for fremover, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

samordna opptak

Lærerstudentene fullfører bedre enn andre. Også etter at utdanningen ble femårig