Har hentet 700 millioner fra EU-program på et halvt år

På årskonferansen for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) tirsdag kunne forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland presentere helt ferske tall for uttelling i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon — Horisont Europa.

Resultatene viser fortsatt en meget god norsk uttelling i Horisont Europa, men en nedgang med 0,13 prosentpoeng siden oktober 2024. 

Norge har hentet om lag 700 millioner kroner siden oktober 2024.

— Hovedbildet er at norske forskere ved instituttene og universiteter og høgskoler fortsatt gjør det kjempebra innen EUs rammeprogram, og det er gledelig, sier Aasland til Khrono.

Horisont europa

Nær fem milliarder til norske prosjekter i EU-midler, knuser returmålet

Høyt over målet, tross nedgang siste halvår

3,18 prosent av de konkurranseutsatte midlene har så langt gått til norske miljøer, det som blir kalt «norsk returandel». Det er godt over regjeringens ambisjon på 2,8 prosent. Til sammenligning var returandelen for Norge i det forrige forskningsprogrammet Horisont 2020 på 2,53 prosent.

Totalt har norske miljøer konkurrert seg til i underkant av 1,5 milliarder euro, eller nesten 15,7 milliarder norske kroner.

Prosjektene med norsk deltakelse gir tilgang på forskning og innovasjon til en verdi av ca. 96 milliarder kroner. Dette beløpet inkluderer også midler som har gått til aktører fra andre land i prosjekter med norsk deltakelse. I tillegg kommer norske aktørers tilgang på ny kunnskap, nettverk, markeder og infrastruktur som ikke lar seg måle i penger.

På topp i retur per forskerårsverk

Norge er på 10. plass av totalt 143 land når det gjelder returandel fra Horisont Europa. Målt per årsverk innen forskning og utvikling (FoU) er Norge det landet som har mottatt nest mest i returandel.

Agnes Landstad er direktør for Forskningsinstituttenes forskningsarena (FFA). Hun trekker fram overfor Khrono at for første gang i historien ligger Norge helt på topp når det gjelder retur per forskerårsverk. Siden forrige oppdatering har vi rykket opp fra tredjeplass til førsteplass.

— Innen Horisont Europa har norske aktører har konkurrert seg til en samlet støtte på 1,4 milliarder euro, men den totale verdien av disse prosjektene er 8,2 milliarder euro, altså nesten 6 ganger den støtten vi mottar selv, sier Landstad og trekker fram at norsk suksessrate er på 23,1 prosent, godt over snittet i Europa på 16,7 prosent.

Hun har også tall som viser at søknader med norsk deltakelse vinner oftere enn søknader norske forskere ikke er med i.

Landstad sine tall viser at instituttsektorens andel av den norske returen er på 31 prosent. Det er en økning siden forrige rammeprogram hvor instituttene hadde 27 prosent.

Forskning

Norge går milliarder i pluss i Horisont Europa: — Dette er særdeles gode resultater

SINTEF får mest

Instituttsektoren og universiteter og høgskoler har mottatt tilnærmet like mye midler. Det vil si at cirka en tredjedel hver av alle midlene fra Horisont Europa som har gått til Norge. Næringslivets andel er på 18 prosent. 

Denne fordelingen er en endring fra status i 2023 da instituttsektoren stod for 35 prosent, universitets- og høgskolesektoren for 25 prosent, næringslivet for 21 prosent, offentlig sektor for 3 prosent og helseforetak for 2 prosent.

— Målt i inntekter fra rammeprogrammet er SINTEF fortsatt på topp blant alle norske aktører, sier Landstad, i en rask kommentar til tallene for norsk uttelling for forskningsprosjekter innen EUs programmer.

Landstad: — Viktig at Norge er pådriver

For å stake kursen mot et mer konkurransedyktig Europa, la EU-kommisjonen frem «The Competitiveness Compass» i januar i år. Konkurransekompasset er EUs veikart for å tilrettelegge for økonomisk vekst og å tette konkurransegapet. 

— Strategien bygger i grove trekk på anbefalinger fra den nå mye omtalte Draghi-rapporten, og beskriver tiltak rettet mot 3 overordnede prioriteter: innovasjon, avkarbonisering og sikkerhet, skriver rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, i en kronikk i Khrono.

Olsen la til at foruten mål omtaler også strategien etableringen av et konkurransefond («Competitiveness Fund»), og han trekker fram at hensikten er mer effektiv og helhetlig «investeringsreise», fra forskning til oppskalering til anvendelse i industrien og til produksjon. 

Agnes Landstad sier at det er stor spenning i norske forskningsmiljøer knyttet til prosessen i Europa.

— Midlene vi nå får ut fra EU-systemet er helt sentrale for mange institutter. Vi følger svært nøye med, men mye er fortsatt usikkert, med tanke på hvordan forskningsprogrammene legges opp framover, sier Landstad.

Hun sier at EUs langsiktige budsjett som er helt sentralt legges fram 16. juli, og fram til da gjelder det for Norge å påvirke så godt man kan.

Kort fortalt foregår det en debatt om ordningen med forskningsprogram skal legges om og bli en del av konkurransefondet eller om man skal beholde det slik det er i dag som et selvstendig fond for finansiering av forskning og innovasjon.

Aasland: — Jeg forstår uroen

— Jeg forstår veldig godt den uroen man har knyttet til hvordan framtidens EU-program og finansiering av forskning skal bli. Det jobbes nå med neste fase, og der er Norge veldig tett koblet på, sier Aasland.

Hun forteller at Norge har sendt innspill både på tematiske prioriteringer, der det er veldig tett samspill mellom EUs prioriteringer og det som ligger i langtidsplanen for forskning i Norge.

— Vi er også veldig tydelige på, og minner om, at Norge er en integrert del av EUs forskningssamarbeid, sier Aasland.

Hun forteller også at de har vært på to uformelle ministermøter så langt i år, og det kommer et nytt møte i juli, og da foreligger kanskje budsjettet kommet og kanskje også noe om innretningen knyttet til EUs satsing på forskning.

Aasland forteller at hun hadde møte med den danske forskningsministeren i forrige uke. Danmark skal jo nå overta presidentskapet, og det neste møtet skal være i København.

— Så jeg vil berolige alle både med at her er vi tett på, og det vi spiller inn her helt i tråd med det forskningssektoren i Norge selv fremmer, sier Aasland.

De norske innspillene

Den norske regjeringen la i slutten av mars 2025 fram et forslag til tematisk utforming av EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, der den legger vekt på seks områder: 

• Klima og bærekraft
• Banebrytende teknologi
• Samfunnssikkerhet og beredskap
• Bærekraftige hav- og kystressurser
• Helse
• Samfunnets motstandsdyktighet og samhørighet

Det heter i utkastet fra regjeringen at uavhengig av strukturen til FP10, er Norges holdning at sterke insentiver for samarbeid innen forskning og innovasjon må videreføres innenfor rammen av et synlig og forsterket integrert forsknings- og innovasjonsprogram. 

Regjeringen la også til at det kommende programmet bør i enda større grad enn tidligere bidra til å løse Europas overordnede utfordringer, øke omstillingstakten og, ikke minst, sikre at flere bedrifter kommersialiserer, vokser og skalerer i Europa.

Debatt ● Dag Rune Olsen

EUs neste rammeprogram for forskning bør være frittstående

En ekstra regning for regjeringen

Med den høye returandelen følger det samtidig med en ekstraregning for regjeringen. Forskningsinstituttene i Norge trenger økonomisk drahjelp fra myndighetene for å klare å gjennomføre de prosjektene de får tilslag på i EU-programmet. 

En typisk tildeling fra Horisont Europa vil dekke om lag 60 prosent av et norsk forskningsinstitutts kostnader.

Ordningen som er etablert er kalt Retur-EU. Tidligere hadde den en maksimumsramme på 500 millioner kroner, men taket ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai 2024 opphevet av regjeringen.

horisont Europa

Instituttene sprenger rammen for EU-støtte

Retur-EU-ordningen legger til omtrent 30 prosent oppå de 60 prosentene fra EU. Dermed blir instituttenes egenandel i prosjektene om lag 10 prosent av den totale prosjektkostnaden. Tildelt støtte fra Retur-EU tildeles etterskuddsvis i tre årlige rater. 

Anslagene for 2025 tilsier at ordningen vil utløse støtte til forskningsinstituttene på nær 600 millioner kroner i 2025.

— Retur-EU ordningen er helt avgjørende for suksessen, og for at instituttene skal kunne fortsette dette viktige arbeidet og mobilisere både bedrifter og offentlig sektor til internasjonalt samarbeid i EUs rammeprogram, sa leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Agnes Landstad, da regjeringen opphevet taket på 500 millioner for ett år siden.

Politikk

Vil ha retur-EU-ordning for universiteter: — Kan risikere å si nei til prosjekter

Vil ha retur-EU for universiteter og høgskoler

Å delta i de ettertraktede EU-ordningene krever imidlertid at universitetene og høgskolene spytter i en egenandel som ofte er på 15 prosent av det totale beløpet. 

Jo større bevilgningen er fra EU, jo dyrere blir det å delta. 

— Derfor trenger vi en egen retur-EU ordning for universiteter og høgskoler, sa NTNU-rektor Tor Grande og prorektor Toril Nagelhus Hernes i møte med Khrono på Science business-seminaret i Brussel tidligere i vinter. 

(Khrono har bedt om tall for hva retur-EU kostet Norge i 2024. De tallene har vi ikke mottatt enda.)