Regjeringen vil fjerne rammen for EU-støtte

Forskningsinstituttene i Norge trenger økonomisk drahjelp fra myndighetene for å klare å gjennomføre de prosjektene de får tilslag på i EU-programmet Horisont Europa.

I statsbudsjettet for 2024 har ordningen en ramme på 500 millioner kroner, det samme som i 2023. Forskningsinstituttene har tidligere varslet at det er usikkert om dette vil være nok. I så fall kan det bety at instituttenes deltakelse i EU-prosjekter vil måtte begrenses.

— Svært gode nyheter

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen nå å fjerne taket på Retur-EU i Forskningsrådet.

Leder av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Agnes Landstad, kaller dette en stor gladnyhet.

— Det er svært gode nyheter og gjør at forskningsinstituttene kan fortsette å delta for fullt i Horisont Europa, sier hun.

I revidert budsjett sier regjeringen at den ønsker å tilby gode insentivordninger for å stimulere deltakelse i Horisont Europa og sørge for at norske forskningsmiljøer henter hjem forskningsmidler.

— Instituttsektorens deltakelse er avgjørende for å nå regjeringens mål om en returandel på 2,8 prosent av de konkurranseutsatte midlene fra Horisont Europa, heter det.

Avgjørende for suksessen

Agnes Landstad påpeker at forskningsinstituttene lykkes godt i konkurransen om forskningsmidler i Horisont Europa, og er gode til å samarbeide med næringslivet i EU-prosjekter.

— Retur-EU ordningen er helt avgjørende for denne suksessen, og for at instituttene skal kunne fortsette dette viktige arbeidet og mobilisere både bedrifter og offentlig sektor til internasjonalt samarbeid i EUs rammeprogram, sier hun.

Hun glad for at regjeringen trekker fram instituttsektoren som avgjørende for å nå regjeringens mål for returandel. 

— Fjerning av taket for retur-EU vil gi forutsigbarhet for instituttene og mulighet til å delta for fullt. Det er en forutsetning for å fortsette å lykkes og for samarbeidspartneres tillit til instituttene som aktører i det europeiske forskningssamarbeidet, sier hun.

Rammen lå an til å sprenges

Retur-EU (tidligere RES-EU) er etablert fordi norske institutter ikke har samme grunnstøtte som sine konkurrenter i Europa. En typisk tildeling fra Horisont Europa vil dekke om lag 60 prosent av et norsk forskningsinstitutts kostnader. Retur-EU-ordninger legger til omtrent 30 prosent oppå de 60 prosentene fra EU. 

Dermed blir instituttenes egenandel i prosjektene om lag 10 prosent av den totale prosjektkostnaden.

Khrono skrev i februar at rammen på 500 millioner kroner ville bli sprengt med 80 millioner i 2025.

Under forutsetning av at instituttene klarer å hente inn like mye i 2024 som snittet for 2022 og 2023, utløser det en utbetaling i 2025 på 580 millioner kroner, 80 millioner over rammen.

horisont Europa

Instituttene sprenger rammen for EU-støtte

Så på løsninger

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sa i februar at regjeringen da så på løsninger for Retur-EU.

— Hvis vi kommer i en situasjon der Retur-EU-rammen ikke lenger er tilstrekkelig for å dekke kostnadene for instituttene, vil det sannsynligvis påvirke mulighetene instituttene har til å søke finansiering fra Horisont Europa, og det er ikke en ønskelig situasjon, sa Hoel.

Løsningen regjeringen har kommet fram til, er altså å oppheve rammen.