Ingen garantier for full uttelling for EU-prosjekter

Instituttsektoren i Norge trenger økonomisk drahjelp fra myndighetene for å klare å gjennomføre de prosjektene de får tilslag på i EU-programmet Horisont Europa.

Ordningen heter nå Retur-EU og daværende statsråd Ola Borten Moe ga en ramme på 500 millioner til ordningen for 2023. Rammen er videreført i 2024. 

Det er nå usikkerhet knyttet til om rammen vil holde, både i 2024, men i særlig grad i 2025.

Den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Oddmund Hoel sier det er svært gledelig at instituttsektorens suksess i EU-programmene fortsetter.

— Hvis vi kommer i en situasjon der Retur-EU-ramma ikke lenger er tilstrekkelig for å dekke kostnadene for instituttene, vil det sannsynligvis påvirke mulighetene instituttene har til å søke finansiering fra Horisont Europa. Vi har derfor satt i gang et arbeid med å se på ordningen. Vi har vist tidligere at vi klarer å finne løsninger, men på det nåværende tidspunkt kan vi ikke gi noen garantier, sier han.

Forsking

Norske forskings­miljø henta heim 6 milliardar kroner frå EU i 2023

Bekymret for usikkerheten

Agnes Landstad leder Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Hun er svært glad for det store tilslaget den norske instituttsektoren har oppnådd så langt i Horisont Europa, men hun er bekymret for den usikkerheten som er skapt rundt Retur-EU-stønaden.

— Vi er helt avhengig av at regjeringen gir forutsigbarhet for at Retur-EU består for disse prosjektene, ellers blir det ikke mulig for instituttene å delta for fullt, sier Landstad. 

Hun er glad for at Hoel lover at de skal se på løsninger, men bekymret for at han ikke gir tydelig forutsigbarhet.

— Vi er bekymret for at det vil dempe instituttenes søkeaktivitet i 2024. Det kan bety at vi ikke tar ut instituttenes fulle potensial for å delta og øke Norges returandel. Nå venter vi spent på de faktiske tallene, som kommer i slutten av uken, sier Landstad.

0,5 prosentpoeng mer uttelling

Ifølge nye tall som Kunnskapsdepartementet har publisert har norske forsknings- og innovasjonsmiljøer fått nær 6 milliarder kroner fra EUs forskningsprogram Horisont Europa, i hard konkurranse med forskningsaktører i andre europeiske land.

Regjeringen har som mål at norske deltakere skal hente hjem 2,8 prosent av midlene som blir lyst ut. Med de siste resultatene fra 2023 er returandelen nå oppe i 3,23 prosent, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Departementet opplyser i tillegg at i alt har 10,6 milliarder av forskningskronene i programmet gått til Norge så langt.

Horisont Europa varer fra 2021—2027 og har et totalbudsjett på rundt tusen milliarder norske kroner.

Tallene for hva tildelingen i 2023 vil få av konsekvenser med tanke på Retur-EU blir først klare i slutten av neste uke, opplyser Forskningsrådet til Khrono.

Retur-EU (tidligere RES-EU) er etablert fordi norske institutter ikke har samme grunnstøtte som sine konkurrenter i Europa. En typisk tildeling fra Horisont Europa vil dekke om lag 60 prosent av et norsk forskningsinstitutts kostnader. Retur-EU-ordninger legger til omtrent 30 prosent oppå de 60 prosentene fra EU. 

horisont europa

Gir full gass på EU-søknader etter budsjettavklaring

Sintef: Glade, men bekymret

Vincent Fleischer er strategi- og kommunikasjonsdirektør for Sintef. Sintef er helt på toppen blant alle norske institusjoner med tanke på tilslag i EU-programmet Horisont Europa.

Totalt fra 2021 fram til i dag har Sintef fått tilslag på 182 prosjekter til en verdi av nær 1,5 milliarder kroner. Instituttet har koordinatorrollen i 42 av disse prosjektene.

— EU er Norges største marked og vår viktigste alliansepartner. Derfor er det fantastisk å se at konkurransedyktige bedrifter og forskningsmiljøer i Norge til de grader bidrar inn i det grønne og digitale skiftet som skjer i våre naboland i Europa, sier Fleischer til Khrono. 

Han legger til at dette også er Norges viktigste eksportmarked og at det er kjempeviktig at norske miljøer er tett knyttet til utviklingen av nye løsninger. 

— Det skjer en rivende teknologiutvikling i nesten alle markeder. Da er det avgjørende at vi er med å utforme løsningene enten det gjelder grønn skipsfart, nullutslippsbygg, kritiske råmaterialer, mineralnæring, nye energiløsninger inn på alle samfunnsområder, mikroelektronikk og sensorer som fanger data i alle de næringene vi fortsatt ønsker å være ledende, eller helseteknologi til en sektor som mangler folk, for å nevne noe, sier Fleischer. 

Han trekker fram at for Sintef er det de gjør i Europa en integrert satsing, med det de ellers jobber med opp mot norsk næringsliv nasjonalt. 

— Det er derfor helt avgjørende at vi har forutsigbare rammebetingelser i dette arbeidet. Nå opplever vi igjen usikkerhet om vi faktisk kan kjøre de prosjektene vi har vunnet i samarbeid med bedrifter og offentlige aktører. Det er svært uheldig, sier Fleischer.

Som andre venter også Sintef spent på de offisielle tallene for Retur-EU, og ikke minst hvilke løsninger statsråden kan ha i ermet som gjør at han innfrir på de vilkår instituttene tidligere er blitt lovet.