Vendte underskudd til overskudd

I slutten av april kom statsregnskapet for 2024. Det viser at seks av 21 statlige universiteter og høgskoler i 2024 leverte et negativt driftsresultat. Særlig tøft hadde Universitetet i Oslo (UiO) det, der er det et underskudd på 245 millioner kroner. 

Totalt sett ser bildet annerledes ut. De 21 statlige universitetene og høgskolene leverte et overskudd på 377 millioner. De har dermed snudd et underskudd fra 2022 på totalt sett over en halv milliard, til å komme godt over på plussiden i 2024.

I 2021 leverte bare fire universiteter og høgskoler negativt driftsresultat, i 2022 var dette økt til 16. Det sank til 11 i 2023 og altså seks institusjoner i 2024. I tillegg til UiO er det Norges handelshøyskole, Universitetet i Agder, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Østfold og Norges musikkhøgskole som har et negativt driftsresultat i 2024. 

I den nevnte perioden har det både vært pandemi, det er krig i Europa og energikostnader har løpt løpsk, så sammenligninger år for år kan være krevende.

UiS: Tre årsaker til positive tall

Karoline Høibo er direktør for organisasjon og infrastruktur ved Universitetet i Stavanger (UiS). UiS hadde negativt driftsresultat både i 2022 og 2023. I 2024 er dette snudd til et positivt tall, med 55 millioner i positivt driftsoverskudd.

— Det positive driftsresultatet og økt avsetning per 31.12.2024 har hovedsakelig tre årsaker: Et lavere lønnsoppgjør en budsjettert, lavere strømpriser og ikke minst den pågående omstillingsprosessen, som har medført nedgang i årsverk, og dermed lavere lønnskostnader og besparelse på driftskostnader, sier Høibo til Khrono. 

Hun trekker fram at universitetet har gjennomført mange tiltak i hele organisasjonen for å øke inntektene og redusere kostnadene, og at de nå mener at UiS ligger an til å klare den krevende økonomiske omstillingen både i 2025 og med de planer som ligger der for 2026. 

— Vi ser fortsatt en reduksjon i antall årsverk og noe lavere lønnskostnader enn budsjettert. Sammen med god kontroll på driftsutgiftene har dette medført at universitetet har et regnskapsmessig mindreforbruk hittil i år, og vi er med andre ord godt i rute, sier Høibo. Hun legger til:

— Det var også gledelig å se at søkertallene fra samordna opptak fortsetter å øke, og går opp 3,6 prosent fra i fjor. Det vil bidra positivt til at inntektspotensialet øker over tid. De ansatte har vist en imponerende evne til omstilling.

økonomi

Har opplevd kutt i åtte år. Nå leverer over halvparten negativt driftsresultat

Kutt siden 2015

I 2015 innførte Solberg-regjeringen det såkalte ABE-kuttet. Hele statlig sektor var omfattet av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen. For universiteter og høgskoler akkumulerte kuttet seg fra 2015 til 2022 opp til 1,7 milliarder. 

Da Støre-regjeringen tok over for Solberg-regjeringen innførte den et annet kutt, et såkalt satsingskutt. Hvis dette kuttet også inkluderes har universiteter og høgskoler opplevd et kutt i rammen på 2,4 milliarder kroner de siste åtte årene.

Tallene betyr i praksis at universiteter og høgskoler må utføre sine oppgaver med relativt sett 5,7 prosent mindre ressurser enn de hadde tilgjengelig i 2015.

Dette er en av flere sentrale årsaker til at flere og flere fakulteter og universiteter innfører stillingsstopp, diskuterer kutt i forskningstid og gjennom dette på sikt nedbemanner, selv om så langt har det ikke vært rene oppsigelser på bordet.

Forskerforbundet: Fortsatt bekymra

— Vi er fortsatt veldig bekymra for utviklingen ved universiteter og høgskoler, sier leder av Forskerforbundet, Steinar A. Sæther til Khrono.

— De kuttene og omstillingene vi ser ved institusjonene i dag handler jo i stor grad om de prognoser som ligger til grunn med tanke på årene framover og den nye finansieringsmodellen. Kombinasjonen av kutt og ny finansieringsmodell tvinger institusjonene til å stramme inn. Politikernes kutt får konsekvenser, sier Sæther.

— Universiteter og høgskoler er i stor grad fortsatt blant de flinkeste i klassen til å være beskjedne og være raskt ute med å justere seg. Og det kan de jo blant annet fordi de har en stor midlertidighet, sier Sæther.

Han fortsetter:

— Den største utgiftsposten til universiteter og høgskoler er jo nettopp lønnsposten. Så når de justerer seg er det jo nettopp ansatte og spesielt de midlertidige ansatte, som stort sett er unge, og ikke fullt så unge, ansatte, som betaler regningen, og har den største risikoen på seg.

Og dette igjen mener han rammer kvaliteten, både på forskning og undervisning.

— Man kan ikke bare fortsette å kutte hvis man ønsker at kvaliteten på forskning og høyere utdanning i Norge skal bli bedre, det sier seg selv, sier Sæther.

Så mener han det er et annet aspekt man også må huske på.

— Selv om det tilsynelatende kan se bra ut på et overordnet nivå for et universitet eller høgskole, kan det være store variasjoner ned i systemet. Selv om institusjonene leverer positivt driftsresultat, kan det være enheter nede i systemet som sliter voldsomt, sier Sæther og legger til:

— Og det har vi sett og ser mange eksempler på. Samordningen sentralt og nedover i rekkene henger ikke alltid så godt sammen ved universiteter og høgskoler.

— Et kontrollert merforbruk

Arne Benjaminsen er direktør ved Universitetet i Oslo. Han peker på at UiO har hatt et kontrollert merforbruk i 2023, men også i 2024.

I 2023 var merforbruket målt i driftsresultat minus to millioner kroner, mens dette i 2024 var blitt til minus 245 millioner kroner. UiO er dermed blant de seks som fortsatt leverer negativt resultat i 2024.

— Disse tallene har vi vært forberedt på og det handler om å bygge ned tidligere oppsparte reserver, sier Benjaminsen.

Han legger til at dagens økonomiske situasjon ikke gir rom for noen store økonomiske prosjekter som UiO tidligere har kunnet gå i gang med.

— Vi tar ned våre aktiviteter og vi tilpasser oss den nye økonomiske situasjonen.

— Hvordan ser 2025 ut?

— Vi har god kontroll, samtidig har vi en langt tettere oppfølging av fakulteter og andre enheter enn tidligere, for å være trygg på at vi har denne budsjettkontrollen, sier Benjaminsen.

Avsetningene økte også

Da Khrono så på årsregnskapene til universiteter og høgskoler i mars fant vi at avsetningene til statlige universiteter og høgskoler totalt sett hadde økt noe gjennom 2024. Til sammen hadde de 3,83 milliarder, det er nær 400 millioner mer i avsetninger ved årsskiftet sammenlignet med året før.

økonomi

Universiteter og høgskoler med 3,8 mrd. i reserver

Det er avsetningen til investeringer som øker mest, fra 2,14 milliarder 1. januar 2024 til 2,5 milliarder 1. januar 2025. Tilsvarende er det en økning i avsetninger til det som kalles andre formål fra 1,3 milliarder for ett år siden til 1,39 milliarder nå.

Grensen for hva man kan ha i avsetninger eller ubrukte midler til andre formål er 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. 

Alt ut over dette skal betales tilbake til statskassen.

— Rammer litt ulikt

Egil Kallerud, tidligere NIFU-forsker har jobbet med analyser av statsbudsjettet for NIFU de siste 20 årene. Han presiserer at han først og fremst har sett på den økonomiske situasjonen på et overordnet nivå.

— Vi har jo sett at på tross av noen variabler har det vært en viss realnedgang i budsjettene til universiteter og høgskoler de siste årene. Dette toppet seg jo med at denne regjeringen definerte 2019 som en baseline for økonomien til institusjonene, og at alt som skjedde under pandemien var midlertidige tiltak, sier Kallerud.

Økonomi

Stritt år i vente for høg­skoler og universiteter: — Tøft på mange fronter

Han legger til at dette med lønns- og prisvekst og kompensasjon som ble gitt via revidert nasjonalbudsjett i 2023, er en kompliserende faktor for å gi et entydig bilde, men at det er korrekt som institusjonene peker at de har opplevd realnedgang.

— Vi ser jo også at denne realnedgangen kan slå ulikt ut på den enkelte institusjonene da de har ulike utgangspunkt og utfordringer, men det har ikke vi dukket ned i, presiserer han.

Han peker også på at for de forskningstunge universitetene har det vært en medvirkende faktor til at man også har sett en realnedgang i bevilgningene til forskning, først og fremst gjennom Forskningsrådet.

Forskningsrådet

Ola Borten Moe kaster styret i Forskningsrådet

— Økonomien ved noen universiteter vil være noe mer følsomme for denne nedgangen, enn andre, sier Kallerud, og trekker fram Ola Borten Moes ryddekampanje i Forskningsrådet våren 2022, som en omstilling som nok flere forskningstunge universiteter merket godt, sier Kallerud.