Har mindre på bok. Flere nærmere null i reserver

Statlige universiteter og høgskoler har fortsatt mye penger på bok, til sammen 3,44 milliarder kroner, viser årsregnskapene for 2023.

Av dette er 2,14 milliarder lagt inn i forpliktende investeringsplaner. 

1,3 milliarder er avsetninger til såkalte «andre formål», og her er grensen for hva man kan ha i avsetninger eller ubrukte midler,  5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. 

Alt ut over dette skal betales tilbake til statskassen.

les mer her:

Leverer toppresultater, men går med underskudd

Alle under 5 prosent-grensen

Alle universitetene og høgskolene klarte i 2023 å komme under 5-prosentgrensen, og slipper dermed å betale tilbake noe til staten.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo mener det ikke nødvendigvis er et faresignal at flere og flere nærmer seg å ha null kroner på bok til det som blir kalt andre formål.

— Det er nødvendig å ha en liten buffer, men etter mitt syn er det nødvendigvis ikke et faresignal at mange får redusert mindreforbruket. Det var et større problem tidligere, da midlene hopet seg opp ved en del institusjoner, sier  Benjaminsen, som også minner om at institusjonene er en del av et system hvor Stortinget bevilger ettårige budsjetter.

Kunnskapsdepartementet trekker overfor Khrono fram at de totale avsetningene i sektoren pr. 31.12 2023 er på 8,25 prosent, noe de mener er et forsvarlig nivå for sektoren som helhet.

Samtidig viser departementet til at det er betydelige variasjoner mellom utdanningsinstitusjonene. 

Kunnskapsdepartementet opplyser at det følger nøye med på den økonomiske situasjonen til alle institusjonene i sektoren, og da særlig institusjoner med lave avsetninger og svak økonomi. 

Flere nærmer seg null på bok

Kunsthøgskolen i Oslo har null kroner i avsetninger til investeringer. Flere av utdanningsinstitusjonene har lite på bok, for eksempel Universitetet i Bergen og NMBU, som begge har ubrukte midler, både til andre formål og investeringer, som utgjør 3 prosent av bevilgningen i 2023.

Aller minst, det vil si mindre enn null, har Norges idrettshøgskole, som er den eneste utdanningsinstitusjonen som leverer negative avsetninger i årsregnskapet. 

Avsetninger til andre formål er på minus 14,6 millioner, mens avsetninger til investeringer er på null. Det er andre året på rad at idrettshøgskolen havner i en slik situasjon.

Negative avsetninger vil si at man har et merforbruk utover årets bevilgning pluss det man har på bok i form av ubrukte midler fra tidligere år.

UiS

Får ikke budsjettet i balanse i 2024. Må ta av oppsparte midler

Bekymret for handlingsrommet

Universitetet i Stavanger (UiS) hadde 119 millioner kroner på bok ved inngangen til 2024, men ifølge universitetets prognose vil det bare være 25 millioner igjen ved utgangen av året.

For å unngå negative avsetninger i 2025, må det gjøres vesentlige tiltak i løpet av 2024, kom det fram på et ekstraordinært styremøte 26. januar. To av fakultetene ved UiS har allerede negative avsetninger.

Styreleder Anne Marit Panengstuen var bekymret for det økonomiske handlingsrommet til UiS hvis universitetet skal gå inn i 2025 med bare 25 millioner kroner i avsetninger.

— Hva skjer hvis dette er brukt opp halvveis ut i 2025, spurte hun.

— Skulle vi komme i en situasjon der vi ikke lenger har økonomisk handlingsrom, så må vi diskutere en annen omfordeling mellom enhetene, sa styrelederen.

NTNU på topp

Målt i kroner er det NTNU som har mest ubrukte midler ved inngangen til 2024, i alt 676,7 millioner kroner. I årsregnskapet er 369 millioner av dette lagt inn i en investeringsplan, mens 308 millioner er avsetninger til andre formål.

NTNU har dermed redusert sin beholdning av ubrukte midler med 114 millioner i løpet av 2023.

Universitetet i Oslo (UiO) følger etter NTNU med i alt 568 millioner i ubrukte midler, fordelt på 522,5 millioner som er satt av til investeringer og 45,5 millioner til andre formål. For UiOs del betyr dette at ubrukte midler totalt har økt fra 2022, da beholdningen var på 547 millioner.

tertialrapport

Nesten alle høgskoler og universiteter har brukt for lite penger så langt i 2023

Høyest andel i Molde

Målt som andel av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet skiller Høgskolen i Molde seg ut også i 2023. Her er avsetningene totalt på 37 prosent av bevilgningen, der det aller meste er lagt inn i en investeringsplan.

— Vi måtte betale tilbake 7,7 millioner kroner etter årsoppgjøret for 2022, fortalte rektor ved Høgskolen i Molde, Elin Mordal, til Khrono i høst.

Norges Handelshøyskole har nest størst avsetninger målt som andel av bevilgningen, med 12 prosent.

— Bra å kunne sikre forutsigbarhet

— Å ha noe midler for å kunne sikre at overganger ikke blir for brå i ulike situasjoner, er bra, det sikrer en forutsigbarhet i organisasjonen. Men 5-prosentgrensen er innført igjen for å sikre at midlene som blir tildelt institusjonene, blir brukt i samsvar med forutsetningene, sier UiO-direktør Benjaminsen til Khrono.

Han minner om at universitetene og høgskolene før de ble såkalt nettobudsjetterende, hadde lov til å ta med seg nettopp 5 prosent av ubrukte bevilgninger over til neste år, i tillegg til midler knyttet til investeringsplaner, slik ordningen er blitt i dag.

Endringslogg: 

20.02.2025, 10.20: Nye tall for Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) på avsetninger til andre formål.